Schillerstøver
1 / 1

Schillerstøver

Schillerstøver er en svensk sort‑og‑tan støver, middels stor, atletisk og rektangulært bygget. Den er avlet for jakt på rev og hare, og er selvstendig, energisk og kraftig stemt ute i skogen, men rolig og kjærlig hjemme. Den trenger rikelig med mosjon, trening og mental stimulering.
Barnevennlig
Høy energi
Mellomstor
Sponsored Ad

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

  • Svensk støver utviklet hovedsakelig for jakt på rev og hare, høyt verdsatt for sin klare, langt‑bærende los.
  • Middels stor til stor, atletisk hund med slående sort og tan‑farget pels og en tydelig rektangulær silhuett.
  • Energisk, arbeidsvillig og selvstendig ute, men rolig og kjærlig inne når den får nok aktivitet.
  • Avlet for å jakte alene, derfor fokusert, målbevisst og i behov av jevnlig trening og mental stimulering.
  • Passer best til aktive eiere som liker friluftsliv, hundesport eller tradisjonell jakt – mindre egnet som ren byhund.

Utseende og pels

Schillerstøveren er en middels stor til stor drivende hund med en kraftig, noe langstrakt kropp som gjenspeiler rollen som utholdende jakthund. Helhetsinntrykket er en harmonisk, kraftfull hund med lett, effektiv og jordvinnende bevegelse. Hannhunder er som regel 53–61 cm i skulderhøyde, tisper 49–57 cm. Vekten ligger ofte rundt 18–25 kilo avhengig av kjønn og kondisjon, men det viktigste er at hunden holdes slank, muskuløs og atletisk – ikke tung.

Kroppen er noe lengre enn høy, noe som gir en rektangulær profil sett fra siden. Ryggen er fast og rett, med et lett fallende kryss. Brystet er dypt og når godt ned mot albuene, for å gi stor lungekapasitet til lange dager i skogen. Beina er lange, tørre og godt vinklet, slik at Schillerstøveren lett tar seg fram i ulendt terreng. Potene er faste og godt hvelvede, mer tilpasset skogbunn og jorder enn glatte bygater.

Hodet er edelt og noe avlangt, med middels bred skalle og tydelig stopp. Snutepartiet er kraftig uten å være grovt, bygget for sporarbeid mer enn for å gripe. Øynene er som oftest mørkebrune med et rolig, våkent uttrykk. Ørene er relativt lange, høyt ansatte og ligger tett inntil kinnene. Halen er forholdsvis høyt ansatt, bæres rett eller lett sabelformet, aldri stramt ringlet over ryggen.

En av de mest karakteristiske trekkene er fargen. Schillerstøveren har sort mantel over rygg, sider og hals, med varm tanfarge på hodet, beina og kroppens underside. Tanfargen skal være klar og varm, ikke blek eller utvasket. En liten hvit flekk på brystet er tillatt. Denne “trefargede” effekten, selv om det egentlig bare er sort og tan, gir hunden et svært iøynefallende, men ikke prangende utseende.

Pelsen er kort, tett og ligger glatt inntil kroppen. Dekkhåret beskytter mot vind, regn og snø, mens en mykere underull isolerer mot kulde. Pelsen er svært praktisk og lettstelt sammenlignet med mange andre raser. For de fleste familiehunder holder det med grundig børsting én til to ganger i uken. I røyteperiodene vår og høst er det en fordel å børste oftere for å fjerne løse hår og holde hjemmet renere.

Bad trengs bare av og til, for eksempel etter en skitten jakttur eller gjørmete tur. Til daglig holder det ofte å tørke over pelsen med en fuktig klut for å friske den opp. Som hos alle raser er regelmessig sjekk av ører, tenner og klør viktig. De hengende ørene kan holde på fukt etter bading, snø eller regn, så mild tørking og inspeksjon forebygger ørebetennelser. Klørne bør holdes korte slik at hunden kan bevege seg fritt, særlig hvis den går mye på mykt underlag og lite på slitasjegivende underlag.

Til tross for sin bakgrunn som hardtarbeidende jakthund er Schillerstøveren enkel å stelle. Eiere som ønsker en ren, forholdsvis luktsvak hund uten behov for klipp og omfattende pelsstell, vil ofte oppleve pelsen som svært praktisk.

Temperament og lynne

Schillerstøveren er først og fremst en jakt- og bruksrase, og temperamentet bærer preg av mange generasjoners seleksjon for arbeidsevne. I skogen er den målbevisst, konsentrert og sterkt selvstendig. Den kan følge et spor i timevis hvis den får lov, arbeider systematisk og bruker losen aktivt for å holde jegeren orientert. Denne selvstendigheten kommer gjerne også til uttrykk i hverdagen, og potensielle eiere må både verdsette styrkene og være forberedt på utfordringene som følger med en så driftig arbeidshund.

Hjemme er en godt aktivisert Schillerstøver som regel rolig, kjærlig og knyttet til familien. Mange beskriver rasen som vennlig og mild snarere enn voldsomt klengete. Den er sjelden klisterhund, men trives med nærhet og legger seg ofte i nærheten av sin favorittperson om kvelden. Når fysiske og mentale behov er dekket, tilpasser den seg overraskende godt som familiehund.

Overfor barn er Schillerstøveren vanligvis tålmodig og snill, særlig hvis den vokser opp sammen med dem. Samtidig er det en energisk, middels stor til stor hund som lett kan velte små barn i lek. Tilsyn, klare regler og opplæring av både hund og barn i hvordan de skal omgås hverandre er helt avgjørende. Mange Schillerstøvere blir gode turkamerater for større barn og tenåringer, og blir gjerne med på alt fra skogsturer til løpeturer – noe som styrker båndet mellom dem.

Overfor fremmede er rasen gjerne litt reservert, men høflig, heller enn mistenksom eller aggressiv. Det er sjelden en typisk vakthund. De fleste vil varsle når det kommer besøk, men roer seg vanligvis etter en kort introduksjon og aksepterer nye mennesker. Tidlig og vedvarende sosialisering er viktig for å forebygge sjenanse og for å gjøre hunden trygg i ulike miljøer som by, kafeer eller treningsplasser.

Schillerstøveren kan fint leve sammen med andre hunder, særlig hvis de introduseres gradvis og har kompatible temperament. Men jaktdriften er sterk. Smådyr som kaniner, gnagere og av og til katter kan utløse jaktinstinkt. Det finnes unntak, og enkelte individer kan fungere godt med husets katt, spesielt hvis de vokser opp sammen, men tilsyn er alltid klokt. Ute i naturen er situasjonen en annen – ukjente smådyr oppfattes lett som bytte.

En vanlig utfordring med rasen er innkalling. Når en Schillerstøver får ferten av noe spennende, sier instinktet at sporet skal følges til veis ende. I skogen, der den er ment å arbeide alene, er denne selvstendigheten en stor fordel. I et moderne hundeliv kan det derimot gi krevende situasjoner hvis hunden slippes løs uten sikker innkalling og trygge omgivelser. Mange eiere bruker derfor sikre inngjerdede områder, lange liner eller egne frislippsområder for å gi hunden frihet uten å gå på akkord med sikkerheten.

I hverdagen trives Schillerstøveren best med eiere som er rolige, konsekvente og rettferdige. Den responderer dårlig på hardhendte metoder og straff. Klare rammer, faste rutiner og positivt samspill får fram det beste i denne rasen. Når den får dekket sine behov, er den en hengiven, ukomplisert følgesvenn som uten problemer går fra en hel dag ute til en stille kveld på sofaen.

Trening og mosjon

Å trene en Schillerstøver betyr å jobbe med en hund som er intelligent, følsom og sterkt styrt av nesen. Denne kombinasjonen er både givende og tidvis krevende. Rasen lærer ofte nye øvelser raskt i rolige omgivelser, men den virkelige testen kommer når det dukker opp spennende lukter, vilt eller andre forstyrrelser. Nøkkelen er å forstå og utnytte jaktinstinktet, ikke kjempe mot det.

Positive treningsmetoder passer Schillerstøveren best. Godbiter, ros og lek som belønning gjør hunden motivert og samarbeidsvillig. Hard korreksjon og straff kan svekke tilliten og føre til at hunden “lukker seg” eller bare kobler helt ut eieren ute. Korte, varierte økter fungerer bedre enn lange og monotone. Denne rasen liker å ha en tydelig oppgave og en følelse av mening.

Grunnleggende lydighet bør starte tidlig. Viktige byggeklosser er:

  • Sikker innkalling, først innlært i helt rolige omgivelser og deretter gradvis trent med økende forstyrrelser
  • Gå pent i bånd – ekstra viktig siden hunden gjerne vil trekke når den får ferten av noe
  • Pålitelige sitt, bli og dekk, nyttig både i hverdagen og for sikkerhet
  • God kontaktrespons og at hunden lærer å “sjekke inn” hos eier selv når omgivelsene er spennende

Mosjonsbehovet er høyt. Schillerstøveren er avlet for å bevege seg langt i trav gjennom skog og mark. En kort luftetur rundt kvartalet er langt fra nok. De fleste voksne hunder trenger minst 1,5–2 timer fysisk aktivitet daglig, kombinert med mental trening. Dette kan være raske turer, joggeturer, frislipp i sikre områder eller mer strukturerte aktiviteter.

For eiere som jakter, er selvsagt jakt den ideelle formen for aktivitet i sesongen. Utenom jakttid kan ulike hundesporter dekke mye av behovet. Rasen liker ofte:

  • Spor og nose work, som bruker det den er skapt for – luktesansen
  • Langtur og fjellvandring, eller canicross, spesielt i kjølig vær
  • Mantrailing og søksleker, der hunden finner personer eller gjenstander
  • Agility eller rallylydighet for de individene som trives med fart og tekniske øvelser

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Uten nok å bruke hodet på kan en Schillerstøver bli rastløs, og begynne å grave, ule, bjeffe eller forsøke å rømme fra hagen. Enkle måter å aktivisere hjernen på er å kaste fôr utover plenen og la hunden søke det opp, gjemme leker eller godbiter, eller lære inn nye triks og småoppgaver.

På grunn av den sterke jaktdriften bør frislipp uten sikring innføres gradvis og med omtanke. En langline er et svært nyttig hjelpemiddel det første året – ofte lenger – og gir hunden frihet til å utforske samtidig som eier har kontroll. Over tid, med systematisk trening av innkalling og kontakt, kan man oppnå relativt pålitelig løslydighet i trygge, viltfattige områder. Mange, særlig på landet, bruker også GPS‑halsbånd ved frislipp og på jakt.

Trening og mosjon med en Schillerstøver bør sees på som en livsstil heller enn en plikt. Eiere som liker å være ute i all slags vær, som setter pris på samspill og utvikling sammen med hunden, og som er villige til å legge ned jevn innsats i trening, er de som trives best med rasen. Til gjengjeld får de en utholdende, entusiastisk hund som gjerne blir med på alle dagens aktiviteter.

Helse

Schillerstøveren regnes som en forholdsvis sunn og robust rase, formet av praktisk jaktbruk og seleksjon for funksjonell bygning. Som alle raser kan den likevel ha en viss risiko for enkelte helseutfordringer som ansvarlige oppdrettere og eiere bør være bevisste på. Gode avlsrutiner, relevante helsetester og fornuftig hold har stor betydning for å bevare rasens helse.

Hofteleddsdysplasi er et av hovedområdene å følge med på. Som en relativt stor, aktiv hund som beveger seg mye i terreng, kan Schillerstøveren rammes dersom det ikke selekteres for sunne ledd. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyr og bruker hunder med gode hofter. Som eier er det viktig å holde hunden slank, gi riktig mengde og type mosjon og unngå overdreven hopping og harde belastninger i vekstperioden.

I noen avlsprogrammer røntges også albuer, spesielt der kennelklubber anbefaler eller krever dette. Et friskt og korrekt bygget framparti er viktig for en støver som skal tåle lange dager i ulendt terreng. Ved valg av valp er det fornuftig å spørre oppdretter hvilke leddtester som er gjort på foreldrene.

Øyehelse kan også være et tema. Selv om Schillerstøveren ikke er spesielt kjent for utbredte øyesykdommer, velger enkelte oppdrettere å øyelyse avlsdyr for å avdekke arvelige lidelser. Godt syn er avgjørende for trygg ferdsel i skogen, og jevnlige veterinærsjekker av øyne kan inngå i et helhetlig helseopplegg.

Som aktiv friluftsraser har Schillerstøveren behov for et sterkt hjerte og god lungekapasitet. Det finnes ingen spesifikke, tungt dokumenterte hjertesykdommer som dominerer i rasen, men regelmessige helsekontroller, spesielt i middelalder og alderdom, gjør det mulig å fange opp problemer tidlig. Å lytte på hjertet, følge med på kondisjon og notere endringer i utholdenhet eller pustemønster er nyttig i det daglige.

Ørepleie er spesielt viktig. Hengende ører holder lettere på fukt etter regn, snø eller bading, og det kan gi ørebetennelser hvis det ikke tas hånd om. Regelmessig sjekk, mild tørking og rask oppfølging ved rødhet eller lukt gjør at små irritasjoner ikke utvikler seg til kroniske plager. Mange eiere legger ørekontroll inn i den ukentlige stellet.

Normal levealder for en godt ivaretatt Schillerstøver ligger ofte rundt 11–13 år, noen blir eldre. Nøkkelfaktorer for et langt liv er riktig kroppsvekt, jevn mosjon tilpasset alder og form, og et balansert, fôr av god kvalitet. Unge, svært energiske hunder trenger mye aktivitet, men belastningen må tilpasses for ikke å overdrive på vekstende knokler og ledd. Eldre hunder har ofte nytte av roligere turer og eventuelt leddtilskudd i samråd med veterinær.

Vaksinasjoner, parasittkontroll og regelmessig tannhelse bør følge anbefalinger fra veterinær. Tannstein og tannproblemer kan ramme alle raser, også aktive støvere. Daglig eller jevnlig tannpuss, sammen med egnede tyggeprodukter, bidrar til god munnhygiene – som igjen påvirker allmennhelsen.

Ved valg av oppdretter bør man spørre om:

  • Hofterøntgen og eventuelt albuerøntgen på foreldredyrene
  • Eventuelle øyelysninger eller andre anbefalte helsetester
  • Levetid og helsesituasjon i linjene bak kullet
  • Hvordan oppdretter følger opp valpekjøpere med råd og støtte rundt helse og stell

Med gjennomtenkt valg av oppdretter, godt veterinærsamarbeid og en livsstil tilpasset rasens behov, kan Schillerstøveren leve et langt, friskt og aktivt liv som både jakthund og familiehund.

Historie og opprinnelse

Schillerstøveren har røtter i Sveriges lange tradisjon for jakt med drivende hunder. Ordet “stövare” brukes om jakthunder som følger og driver vilt, ofte hare eller rev, mens jegeren lytter til hundens karakteristiske los og følger etter på avstand. Dette var ikke flokk- eller packhounds i klassisk forstand, men solojegere, verdsatt for selvstendighet, god nese og evne til å holde sporet i mange timer.

Rasen har navn etter den svenske bonden og jegeren Per Schiller, som levde på 1800‑tallet. Han ble kjent for å avle spesielt dyktige og jevne støvere, trolig med utgangspunkt i en kombinasjon av innførte tyske og sveitsiske støvere og lokale svenske hunder. Etter hvert utviklet det seg en tydelig type i og rundt hans gård: svart og tan‑fargete hunder med sterke jaktegenskaper.

Mot slutten av 1800‑tallet kom de første organiserte hundeutstillingene og mer systematisk avl i Sverige. Schillerstøveren ble første gang vist under dagens navn på utstilling i Stockholm rundt forrige århundreskifte. Denne formelle anerkjennelsen bidro til å fastsette rasestandarden og skille den fra andre skandinaviske støvere. Helt fra starten har hovedfokuset vært praktisk jaktegenskap. Eksteriør er viktig, men arbeidsdyktighet i skogen har alltid veid tungt.

Svenske jakttradisjoner har hatt stor innflytelse på rasen. Schillerstøveren ble brukt primært til jakt på rev og hare i skog og variert terreng. Hunden søker ut for å finne ferske spor, følger sporet og loser, slik at jegeren kan holde oversikt uten å se hunden. Denne jaktformen krever en hund som er utholdende, intelligent og selvstendig, men som likevel holder kontakt gjennom stemmen.

Gjennom 1900‑tallet forble Schillerstøveren en relativt spesialisert rase tett knyttet til jegermiljøer. I motsetning til enkelte andre raser som i stor grad er omformet til utstillings- eller selskapshunder, har Schillerstøveren holdt seg nær sin funksjonelle opprinnelse. Raseklubber og kennelklubber i Norden har arbeidet målrettet for å bevare både jaktegenskaper og korrekt bygningsstruktur for effektive, utholdende bevegelser.

I dag finnes Schillerstøveren fortsatt hovedsakelig i Sverige og nabolandene, og brukes fremdeles først og fremst til jakt. Mange hunder deltar jevnlig på jaktprøver, der sporingsevne, losføring og utholdenhet vurderes. At rasen fortsatt brukes aktivt til sitt opprinnelige formål, bidrar sterkt til å bevare funksjon og sunnhet.

Utenfor Norden er rasen fortsatt sjelden, men interessen øker sakte blant støverentusiaster og aktive friluftsmennesker. Internasjonalt dukker Schillerstøvere av og til opp i spor, nose work og andre aktiviteter der nesearbeid står i sentrum.

Til tross for endringer i jaktformer og bygdeliv har kjernen i Schillerstøveren forblitt bemerkelsesverdig uendret siden Per Schillers tid: en ærlig, arbeidsvillig støver med tydelig type, sterke instinkter og et lynne formet av generasjoner med praktisk jakt i svenske skoger.

Å leve med rasen

Å leve med en Schillerstøver er både givende og krevende. Dette er ikke en hund som trives med et stillesittende liv eller minimale daglige impulser. Den blomstrer i hjem der friluftsliv, trening og aktivt samvær er en naturlig del av hverdagen. Fremtidige eiere bør vurdere tid, energi og boforhold nøye før de skaffer seg en Schillerstøver.

Først og fremst trenger rasen god plass og jevnlig mulighet til å bruke nesen. Hus med trygg, inngjerdet hage er ideelt, slik at hunden kan være mye ute uten risiko for å stikke etter vilt eller trafikk. Leilighet er ikke umulig, men krever en ekstra dedikert eier som sørger for lange turer, varierte ruter og jevnlige turer til skog, mark eller parker. Lange dager alene i et lite rom skaper lett frustrasjon og rastløshet hos denne rasen.

Dagsplanen bør inneholde minst én lengre tur eller treningsøkt, i tillegg til kortere lufteturer og litt mental stimuli. Mange eiere opplever det praktisk å ha en lengre økt om morgenen, en kortere pause midt på dagen hvis mulig, og en ny tur eller aktivitet om kvelden. Luktesøk, småtrening og hjernetrim gir i tillegg sårt tiltrengt mental tilfredsstillelse. En Schillerstøver som kommer hjem både fysisk og mentalt sliten, er som oftest rolig og behersket inne.

Økonomisk ligger rasen på samme nivå som andre middels store til store, aktive hunder. Årlige kostnader inkluderer typisk:

  • Kvalitetsfôr tilpasset en atletisk hund – ofte mer enn til en liten selskapshund
  • Rutinemessig veterinærtilsyn, vaksiner, ormekur og forebyggende behandling mot parasitter
  • Hundeforsikring, som på det sterkeste anbefales for å håndtere uforutsette veterinærutgifter
  • Utstyr som solide bånd, langliner, seletøy, GPS til jakt eller frislipp, og holdbare leker
  • Eventuelle reise- og deltakerutgifter hvis eier stiller på jaktprøver, kurs eller hundesport

Nye eiere bør også beregne startkostnader til seng, matskåler, børster, klosaks, eventuelt bur, refleksdekken, regndekken og annet praktisk utstyr for turer i mørke og dårlig vær.

Nyttig utstyr til en Schillerstøver er blant annet en godt tilpasset sele som fordeler trykket over brystet ved aktiv gange eller jogging. Et solid, behagelig halsbånd for hverdag er greit, sammen med en langline til innkallingstrening og kontrollert frislipp. Mange investerer også i et høyt og trygt gjerde, siden rasen kan være svært motivert for å undersøke hva som befinner seg på andre siden hvis den får ferten av noe.

Inne oppfører rasen seg som regel pent når den får nok aktivitet. Den setter pris på en myk liggeplass, gjerne i nærheten av familien, og har godt av en fast, rolig soveplass der den kan trekke seg tilbake. Tyggeleker og aktivitetsleker kan være nyttige på perioder med mer innetid, enten på grunn av vær eller travle dager for eier.

Sosiale behov er betydelige. Schillerstøveren trives dårlig som ren kennelhund eller hvis den hovedsakelig står alene ute. Den knytter seg tett til sine mennesker og vil være en del av familien. Det betyr ikke at den krever konstant oppmerksomhet, men den vil helst være i nærheten og delta i hverdagen. Å la denne rasen være alene hjemme svært lange dager, regelmessig, kan gi stress og atferdsproblemer som bjeffing, uling eller ødeleggelser.

Rasen passer best for:

  • Aktive enkeltpersoner eller familier som liker å gå tur, løpe, jakte eller tilbringe helger og ferier i naturen
  • Jegere som ønsker en tradisjonell svensk støver med tydelig los og stødig arbeidsstil
  • Eiere som setter funksjon, personlighet og samarbeid høyere enn et “pyntet” eksteriør

Den kan bli mer krevende for:

  • Personer med svært begrenset tid til mosjon og trening
  • De som bor midt i storbyen med lite tilgang på grønne områder
  • Husholdninger med mange små, frittgående kjæledyr som lett utløser jaktinstinktet

Hos den rette eieren blir Schillerstøveren mer enn bare hund – den blir en turkamerat og samarbeidspartner i både hverdag og friluftsliv. Den krever engasjement, forståelse og konsekvens, og gir i bytte lojalitet, arbeidsglede og en nær forbindelse til de tradisjonelle jakthundene i de svenske skogene.

Egenskaper

Barnevennlig
Høy energi
Mellomstor
EgenskapVerdi
RasetypeRenras
Aggressivitet3/5
Barnevennlig4/5
Energivå4/5
Røyting3/5
Helse4/5
Intelligens3/5
Pelspleiebehov3/5
Læreevne3/5
Bjeffenivå4/5
Høyde49 – 61 cm
Vekt18 – 25 kg
Forventet levealder10 – 14 år

Ofte stilte spørsmål

Hva slags lynne har schillerstøver hjemme og på jakt?

Denne rasen er som regel rolig, vennlig og stødig hjemme, men svært intens og fokusert når den følger et spor. Den er vanligvis kjærlig med familien, men kan være litt reservert overfor fremmede. I arbeid er den selvstendig og utholdende, noe som i hverdagen kan oppleves som en sterk vilje under trening.

Hvor mye mosjon trenger en Schillerstövare hver dag?

Dette er en atletisk drivende lukthund utviklet for lange dager i felt, og den trenger derfor minst 1,5 til 2 timer aktivitet hver dag. Lange, raske turer kombinert med løping løs i trygge områder og nesearbeid/leker med lukt er ideelt. Uten nok mosjon og mental stimulering kan den bli rastløs og vanskelig å håndtere.

Er Schillerstøver en god familiehund for barn og andre kjæledyr?

Den er som regel mild og tolerant med barn, spesielt hvis den vokser opp sammen med dem og får grunnleggende oppdragelse. Den sterke jaktlysten gjør likevel at den ikke alltid kan stoles på sammen med smådyr som kaniner eller frittgående katter. Tidlig sosialisering og nøye tilsyn rundt mindre dyr er derfor viktig.

Kan en Schillerstövare bo i leilighet, eller trenger den hus med hage?

Den kan tilpasse seg livet i leilighet bare hvis det høye behovet for mosjon blir nøye ivaretatt hver eneste dag. Et hjem med en godt inngjerdet hage er langt mer egnet for denne aktive jakthunden. Uansett bostedstype er jevnlig arbeid utendørs og mentale utfordringer avgjørende for trivselen.

Hvor sterk er jaktlysten og byttedriften hos en Schillerstövare?

Rasen ble utviklet som jakthund for hare og rev, så lysten til å følge spor og jage er som regel svært sterk. Mange individer vil overse innkalling hvis de får ferten av et interessant spor. Løs tid bør foregå i inngjerdede områder, med mindre hunden har en helt eksepsjonell lydighet og befinner seg i et veldig trygt miljø.

Hvilke helseproblemer er vanligst hos schillerstøver?

Alt i alt regnes dette som en relativt sunn og robust brukshundrase uten ekstreme kroppsrasetrekk. Rapporter­te helseutfordringer kan omfatte hofteleddsdysplasi, ørebetennelser knyttet til hengende ører, samt enkelte øye- eller stoffskifteproblemer. Ansvarsbevisste oppdrettere helsetester hundene sine og sørger for at jakthundlinjene holdes i god form og er atletiske.

Hvor mye stell krever den korte pelsen til en Schillerstövare?

Den korte, tette pelsen er lettstelt og trenger som regel bare ukentlig børsting for å fjerne løse hår og smuss. Den røyter moderat, med kraftigere røyting ved sesongskifter. Jevnlig sjekk av ører og klipping av klør er viktig, spesielt for hunder som jobber i felt.

Er Schillerstøver en lettlært rase, eller er den for selvstendig til å være enkel å trene?

De er intelligente og lærer raskt, men de er avlet for å jobbe på avstand fra jegeren og ta egne beslutninger. Denne selvstendigheten kan oppfattes som stahet, spesielt ved mye gjentakende trening. Jevnlig belønningsbasert trening med mye variasjon og nesearbeid gir som regel de beste resultatene.

Hvor vokal er en Schillerstövare – og både bjeffer og loser den mye?

Som jakthund har den en klar, gjennomtrengende stemme og er avlet for å gi lyd når den følger spor etter vilt. I et vanlig hjem kan dette bety en del uling eller gjøing hvis hunden kjeder seg eller blir trigget av lukter ute. Trening, nok mosjon og bevisst håndtering av utløsende situasjoner er viktig for å holde lydnivået på et akseptabelt nivå.

Er en Schillerstövare egnet for en førstegangseier?

Det kan være krevende for førstegangs­eiere på grunn av den høye energien, sterke luktsansen og selvstendige væremåten. Noen som er helt nye med hund må være svært dedikerte til trening, daglig mosjon og å gi hunden meningsfylt arbeid, som for eksempel sporarbeid eller mantrailing. Erfarne eiere av aktive eller jaktlige raser opplever som regel at den er lettere å håndtere.

Kilder

Lignende raser

Vis mer