Maremmano-abruzzese

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Eldgammel italiensk buskapsvokter, avlet for å beskytte sau, geit og eiendom, ofte arbeidende selvstendig i avsidesliggende fjellområder
• Stor, kraftig hvit hund med tykk dobbeltpels som tåler kulde, vind og snø
• Dypt lojal og hengiven til familien, men naturlig reservert og mistenksom overfor fremmede
• Viljesterk, svært intelligent og selvstendig, noe som gjør trening helt annerledes enn for typiske «lydighetsraser»
• Best egnet for erfarne eiere med god plass, sikre gjerder og en rolig, trygg tilnærming til håndtering

Utseende og pels

Maremmano-abruzzese er en imponerende og mektig hund, bygget for et liv med hardt arbeid i åpent landskap. Hanner er vanligvis rundt 65–73 centimeter høye ved skulderen, tispene noe lavere, og mange voksne Maremmano-abruzzese veier mellom 30 og 45 kilo. Dette er en stor, solidt bygget rase, men ikke klossete eller overdrevet. En godt avlet Maremmano-abruzzese skal fremstå harmonisk, balansert og atletisk, aldri så tung at den mister smidighet.

Kroppen er litt lengre enn høy, med en sterk, rett rygg og en bred, dyp brystkasse som gir god plass til hjerte og lunger for lange dager med vandring og vokt. Beina er kraftige og rette, med god benstamme og vinkling som gjør at hunden beveger seg effektivt over ujevnt underlag. Når en Maremmano-abruzzese beveger seg, skal gangen virke fri og lett, med jevne, målbevisste steg snarere enn prangende «utstillingsbevegelser».

Hodet er et av rasens mest gjenkjennelige trekk. Det har en bred, lett konisk skalle med myk stopp, mørke mandelformede øyne og middels store, trekantede ører som bæres tett inntil hodet. Helhetsuttrykket er våkent og intelligent, ofte litt alvorlig, noe som passer en hund hvis oppgave er å vurdere risiko og beskytte.

Pelsen er helt avgjørende for rasens funksjon. Maremmano-abruzzese er dekket av en tett, grov ytterpels med en rik, ullen underull. Denne dobbeltpelsen isolerer i kulde, leder vann bort og beskytter huden mot bitt og riper fra rovdyr eller kratt. Pelsen er kortere og glattere på hodet og framsiden av beina, og lengre og fyldigere på hals, skuldre, hale og baksiden av lemmene. Hos hanner kan pelsen rundt halsen danne en lett man, særlig om vinteren.

Fargen er som oftest ren hvit, men svært lyse nyanser av elfenben, sitron eller svake kjekspregede flekker kan forekomme, særlig rundt ørene. Disse lyse variantene aksepteres generelt hos brukshunder. Den hvite fargen gjorde det tradisjonelt lettere for gjeterne å skille hundene fra ulver i dårlig lys.

Pelsstell er viktig for en Maremmano-abruzzese som lever som familiehund. Selv om pelsen i stor grad støter fra seg skitt og har en viss selvrensende effekt, trenger den jevnlig stell. Grunnig børsting flere ganger i uken hjelper til med å fjerne løs pels, forebygge floker og holde huden sunn. I røyteperiodene vår og høst trengs det ofte daglig børsting. En god piggbørste og en metallkam som kommer ned i underullen er som regel nok. Profesjonell grooming er ikke nødvendig, men pelsen skal aldri barberes. Barbering fjerner den naturlige værbeskyttelsen og kan faktisk gjøre hunden mindre komfortabel både i varme og kulde.

Bading kan gjøres av og til, kanskje hver tredje–fjerde måned, eller ved behov hvis hunden blir spesielt skitten. Mange Maremmano-abruzzese trives best med å bo ute eller tilbringe mye tid i hagen, så det er lurt å ha et håndkle klart ved døren og å venne hunden til enkle stellrutiner fra ung alder. Kloklipp, ørekontroll og et raskt ukentlig sjekk av huden for hotspots eller parasitter bidrar til å holde hunden komfortabel og frisk. Eiére som holder jevnlig tritt med pelsstellet, opplever ofte at selv en så stor hvit hund er enklere å holde ren enn forventet.

Temperament og personlighet

Temperamentet til Maremmano-abruzzese gjenspeiler hundrevis av år med avl for selvstendig buskapsvokt. Dette er ikke en typisk «kosehund»-mentalitet. Rasen er rolig, seriøs og ettertenksom, og tar ansvaret sitt svært alvorlig – enten det gjelder sau, høner eller barna dine. Mange eiere beskriver Maremmano-abruzzese mer som en partner enn en følger.

Med sin egen familie er Maremmano-abruzzese ofte dypt hengiven og lojal. De knytter gjerne spesielt sterke bånd til én eller to personer, men forblir likevel dedikert til hele husstanden. I hverdagen kan de følge deg fra rom til rom, legge seg ved døren for å ha oversikt over hvem som kommer og går, eller velge et utkikkspunkt i hagen hvor de kan se alt. Denne naturlige årvåkenheten er en del av rasens sjarm, men kan overraske dem som forventer en mer bekymringsløs eller leken personlighet.

Riktig sosialisert kan en Maremmano-abruzzese være mild og beskyttende sammen med barn. Mange er tålmodige med rolige, respektfulle barn, og enkelte ser ut til instinktivt å plassere seg mellom «sine» barn og det de oppfatter som fare, for eksempel fremmede som nærmer seg porten. Dette erstatter imidlertid ikke behovet for tilsyn. Dette er store, kraftige hunder, og de kan reagere sterkt på røff lek, skriking eller raske bevegelser som de tolker som en trussel. Å lære barna hvordan de skal opptre riktig rundt hunden er avgjørende. Generelt passer rasen best sammen med litt eldre barn som kan forstå regler og respektere grenser.

Overfor fremmede er Maremmano-abruzzese naturlig reservert og ofte mistenksom. De er vanligvis ikke interessert i å bli klappet av besøkende og vil sjelden opptre som sosiale «festløver». Det mange tolker som «distanse» er ofte hunden som stille vurderer situasjonen. Tidlig og vedvarende sosialisering kan hjelpe hunden til å lære hvordan vanlige gjester, bud og naboer oppfører seg, noe som kan redusere unødig bjeffing eller overbeskyttende atferd. Selv en godt sosialisert Maremmano-abruzzese vil likevel sjelden bli en entusiastisk velkomstkomité.

Forholdet til andre dyr avhenger i stor grad av hvordan hunden er oppvokst. Tradisjonelle arbeidende Maremmano-abruzzese lever ofte fredelig sammen med sau, geit, fjørfe og annet gårdsdyr, fordi de introduseres og knytter bånd til dem allerede som valper. Som familiehunder kan de ofte leve sammen med andre hunder, særlig hvis de vokser opp sammen, men den sterke vokterinstinktet og en viss tendens til samekjsaggressjon kan noen ganger skape problemer. Nøye introduksjoner, god håndtering og tydelig lederskap fra eier er viktig. Overfor fremmede hunder på tur vil noen Maremmano-abruzzese foretrekke å holde avstand og kan reagere hvis de føler seg trengt eller utfordret.

Vanlige utfordringer i hverdagen inkluderer:

• Sterke territorielle instinkter som kan føre til høylytt, vedvarende bjeffing mot alt som virker uvanlig
• Tendens til å ta egne avgjørelser heller enn å adlyde kommandoer blindt
• Følsomhet for spenning eller konflikter i hjemmet, noe som kan øke den beskyttende atferden

Eiére som forventer en hund som er «ivrig etter å behage» og svært lettstyrt, kan bli frustrerte. Maremmano-abruzzese har sin egen vilje og en sterk indre oppfatning av hva som er «riktig» for territoriet og familien. For dem som derimot setter pris på en ettertenksom, stødig følgesvenn som foretrekker et meningsfullt samarbeid fremfor triks og lek, kan temperamentet være svært givende. Tålmodighet, konsekvens og gjensidig respekt er nøkkelen til å leve godt sammen med en Maremmano-abruzzese.

Trening og mosjon

Å trene en Maremmano-abruzzese krever forståelse for hva rasen er utviklet til å gjøre. I århundrer har disse hundene arbeidet i store, åpne områder med begrenset menneskelig styring, og tatt selvstendige avgjørelser om når de skal konfrontere et rovdyr, når de skal varsle med bjeffing, og når de bare skal observere. Denne selvstendigheten er fortsatt svært sterk. Derfor vil tradisjonelle lydighetsmetoder som fungerer godt for mange andre raser, ikke nødvendigvis gi raske responser hos en Maremmano-abruzzese.

Den mest vellykkede treningsmetoden bygger på tillit, respekt og rolig konsekvens. Harde korreksjoner, roping eller fysisk straff slår ofte tilbake med denne rasen. En Maremmano-abruzzese som føler seg presset eller dårlig behandlet, kan stenge av og ignorere føreren, eller bli defensiv. Treningen bør i stedet være fast, men rettferdig, med klare grenser og rikelig positiv forsterkning. Godbiter, mild ros og rolig kroppsspråk er ofte mer effektivt enn overdreven begeistring.

Start treningen tidlig, med fokus på det som virkelig betyr noe i hverdagen. Sikker innkalling, en god «bli»-kommando og høflig atferd ved dører og porter er spesielt viktig for en så sterk vokterrase. På grunn av hundens naturlige skepsis og uavhengighet trenger du ofte mer tålmodighet enn med andre raser. Treningsøkter bør være korte og varierte, og det er en fordel å flette trening inn i daglige rutiner – for eksempel å be om «sitt» og «vent» før måltider eller før hunden får gå ut i hagen.

Sosialisering er en nøkkel del av treningsopplegget. Valpetiden er den ideelle perioden for å introdusere Maremmano-abruzzese forsiktig for nye mennesker, miljøer og dyr. Korte, positive opplevelser på ulike steder kan lære hunden at verden utenfor ikke alltid er en trussel. Det er likevel viktig å unngå å overvelde valpen. Tette hundeparker eller kaotiske arrangementer er sjelden ideelt. Fokuser på kontrollerte, rolige møter som bygger opp hundens trygghet.

Mosjonsbehovet er moderat til høyt når det gjelder varighet, men ikke nødvendigvis intensitet. Maremmano-abruzzese er avlet for å vandre og vokte, ikke for å sprinte gjentatte ganger som en retriever i arbeid. De fleste voksne trives godt med:

• To–tre lange, rolige turer om dagen, helst i rolige omgivelser
• Tid til fri bevegelse i en sikkert inngjerdet hage eller luftegård
• Mental stimulering, som å overvåke eiendommen, enkle søksleker eller små oppgaver, som å bære lette gjenstander

Mange Maremmano-abruzzese liker å patruljere territoriet sitt, noe som dekker mye av deres instinktive behov. Løs hund bør helst bare få være i trygt inngjerdede områder, da enkelte hunder kan velge å vandre avgårde hvis de føler at det er «arbeid» som venter lenger unna.

Dette er vanligvis ikke en rase som elsker gjentatte apportleker eller intens agilitytrening, selv om enkeltindivider kan overraske. Oftere foretrekker de meningsfulle aktiviteter, som å holde seg nær barna i hagen, bli med på rolige fotturer i skog og mark, eller passe over en liten gård. Nesesøk og sporarbeid kan også være interessant, forutsatt at treningen skjer på en måte som respekterer hundens verdighet og selvstendighet.

Eiere bør huske at mental tretthet er minst like viktig som fysisk. En Maremmano-abruzzese som kjeder seg og mangler oppgaver, kan finne på «jobber» selv – som å ommøblere hagen, flytte på utemøbler, eller intensivere bjeffevaktene. Struktur, små ansvarsoppgaver og en forutsigbar dagsrytme hjelper denne intelligente hunden å føle seg trygg og tilfreds.

Kort sagt handler trening og mosjon med en Maremmano-abruzzese ikke om å skape en spektakulær lydighetsstjerne, men om å bygge et stabilt, respektfullt forhold til en hund som forstår sin rolle i familien eller på gården. Med riktig tilnærming kan Maremmano-abruzzese være en samarbeidsvillig og pålitelig følgesvenn, men den vil alltid beholde den rolige, ettertenksomme selvstendigheten som gjør rasen unik.

Helse

Maremmano-abruzzese regnes generelt som en robust og hardfør rase, formet av en lang historie med arbeid under ofte krevende forhold. Som for alle store raser finnes det likevel enkelte helseproblemer som potensielle eiere og oppdrettere bør kjenne til. Ansvarsfull avl, fornuftig hold og regelmessig veterinæroppfølging betyr mye for å redusere risiko og legge til rette for et langt og aktivt liv.

En av hovedbekymringene hos store raser er hoftedysplasi – en utviklingsfeil der hofteleddet ikke passer optimalt sammen, noe som over tid kan gi smerter, leddbetennelse og nedsatt bevegelighet. Albuedysplasi, som rammer forbena, kan også forekomme. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene sine og får offisiell vurdering av hofter og albuer, og avler bare på hunder med akseptable resultater. Når du snakker med en oppdretter, er det rimelig å be om dokumentasjon på disse testene og å diskutere hofte- og albuehelse hos nære slektninger.

Et annet problem som kan ramme dypbrystede raser som Maremmano-abruzzese, er magedreining (gastric dilatation volvulus), ofte kalt «bloat». Dette er en alvorlig, til tider livstruende tilstand der magen fylles med gass og kan tvinne seg. Selv om ikke alle Maremmano-abruzzese rammes, bør eiere kunne kjenne igjen tegnene: plutselig oppblåst buk, uro, gjentatte brekningsforsøk uten at noe kommer opp, og tydelig ubehag eller smerte. Rolig fôring, å unngå kraftig mosjon rett før og etter måltid, og å gi flere mindre måltider i stedet for ett stort, kan redusere risikoen.

Visse arvelige øyesykdommer kan forekomme hos store hvite brukshunder, selv om Maremmano-abruzzese generelt ikke regnes for å ha høy forekomst av alvorlig øyesykdom. Likevel velger noen oppdrettere å øyelyse avlsdyr hos veterinær med spesialkompetanse. I enkelte linjer er det rapportert epilepsi og visse autoimmune problemer, så det er klokt å spørre oppdrettere om eventuell historikk med kramper eller immunrelaterte sykdommer hos hundene deres.

På grunn av størrelsen kan Maremmano-abruzzese være utsatt for leddslitasje med alderen. Å holde hunden slank er en av de viktigste tingene en eier kan gjøre for livslang helse. Overvekt øker belastningen på leddene og kan forverre underliggende ortopediske problemer. Fôr av god kvalitet tilpasset store raser, spesielt i vekstfasen, hjelper skjelett og ledd til å utvikle seg tryggere. Man anbefaler som regel å unngå høybelastende trening og lange løpeturer på hardt underlag for unge Maremmano-abruzzese inntil de er ferdig utvokst.

For en velavlet Maremmano-abruzzese ligger forventet levealder ofte rundt 10–13 år, noe som er bra for en hund av denne størrelsen. Noen kan leve lenger med god omsorg og litt flaks. Regelmessige veterinærkontroller, minst én gang årlig og oftere for eldre hunder, gjør det mulig å oppdage tidlig tannproblemer, bilyder på hjertet eller begynnende organforstyrrelser. Rutinemessig vaksinering, parasittkontroll og tannstell bidrar også til generell helse.

Praktiske helseråd for eiere inkluderer:

• Velge en oppdretter som hofte- og albuescorer og helst gjør flere grunnleggende helsetester
• Gi et balansert fôr egnet for store valper og voksne hunder
• Følge med på vekt og hold jevnlig
• Sørge for trygg, moderat mosjon, særlig i vekstfasen
• Holde en enkel helselogg hjemme med vaksinasjoner, behandlinger og eventuelle sykdommer

Med gjennomtenkt avl og fornuftig stell kan Maremmano-abruzzese leve et langt og aktivt liv som arbeidende vokter eller hengiven familiebeskytter.

Historie og opprinnelse

Røttene til Maremmano-abruzzese går flere hundre år tilbake, dypt inn i beite- og gjetertradisjonene i det sentrale og sørlige Italia. I generasjoner ble saue- og geiteflokker flyttet over lange avstander mellom sommer- og vinterbeiter, fra de høye beitemarkene i Appenninene til mildere lavland og kystområder. Under denne transhumansen var gjeterne avhengige av sterke, selvstendige vokterhunder for å beskytte dyrene mot ulv, bjørn og menneskelige tyver.

Over tid utviklet det seg regionale typer av hvite buskapsvoktere, særlig i Maremma-området i Toscana og Lazio, og i Abruzzo-regionen i de sentrale Appenninene. Hver region hadde hunder med stor likhet i størrelse, pels og funksjon, men med små variasjoner etter lokale behov og forhold. Etter hvert ble disse regionale typene samlet i det som i dag offisielt er kjent som Maremmano-abruzzese.

Disse italienske vokterne tilhører en større familie av hvite buskapsvoktere som finnes over store deler av Europa og deler av Asia. De har fellestrekk med raser som Pyreneerhund, Kuvasz og andre som tradisjonelt har arbeidet med flokker. Likevel har Maremmano-abruzzese utviklet sin egen identitet som følge av terrenget, klimaet og gjeterkulturen i Italia. Rasens typiske kombinasjon av våken alvorlighet, lojalitet til flokken og selvstendig problemløsning speiler den lange historien som partner for gjeterne.

Tidligere arbeidet Maremmano-abruzzese ofte i små grupper rundt flokken, gjerne i samarbeid med gjeterhunder og under løs oppfølging av en gjeter som ikke alltid var i nærheten. Hundene lærte å lese landskapet, kjenne igjen kjente mennesker og dyr og å reagere på riktig måte overfor ville rovdyr. Mange av rasens moderne atferdstrekk – som å patruljere hagegrensen eller bjeffe på uvante lyder – er ekko av denne historiske rollen.

Formell anerkjennelse av rasen utviklet seg utover 1900-tallet, etter hvert som kennelklubber og nasjonale hundeorganisasjoner begynte å registrere stamtavler og standardisere utseendet. I dag er Maremmano-abruzzese offisielt anerkjent i mange land, med rasestandarder som gjenspeiler dens bruksmessige bakgrunn. I enkelte områder skiller man fortsatt tydelig mellom tradisjonelle brukslinjer og hunder som i hovedsak avles for utstilling, selv om begge deler har samme opprinnelse.

Til tross for modernisering har rasen aldri helt forlatt sin opprinnelige oppgave. I Italia brukes Maremmano-abruzzese fortsatt til å vokte sau og geit, og de siste tiårene har rasen blitt introdusert i nye miljøer også. De har for eksempel blitt brukt til å vokte frittgående fjørfe, beskytte flokker i områder der store rovdyr vender tilbake, og til og med i kreative naturvernprosjekter der vokterhunder hjelper til med å beskytte truede arter ved å holde rovdyr borte fra sårbare områder.

Samtidig har Maremmano-abruzzese fått tilhengere som familie- og eiendomsvoktere blant mennesker som verdsetter den rolige verdigheten og sterke beskyttelsestrangen. Mange lever på gårder eller store landlige eiendommer, mens et mindre antall tilpasser seg mer forstadsaktige forhold, forutsatt at de får nok plass og riktig håndtering. Uansett rolle er rasens kjerne den samme: en hund formet av et gammelt partnerskap med gjeter og flokk, som bærer videre en levende forbindelse til en tradisjonell livsform.

Å leve med rasen

Å leve med en Maremmano-abruzzese er et seriøst, langsiktig ansvar som kan være utrolig givende for den rette typen eier. Dette er ikke en rase som uten videre passer inn i alle livsstiler. Instinktene, størrelsen og selvstendigheten krever nøye vurdering og forberedelse. Potensielle eiere bør være ærlige med seg selv før de henter hjem en Maremmano-abruzzese.

Plass er en viktig faktor. Selv om en Maremmano-abruzzese kan tilpasse seg ulike boformer, er den generelt mye lykkeligere med tilgang til en sikker hage eller et stykke land der den kan bevege seg fritt og holde oversikt. Leilighet i by eller svært små urbane uteområder er sjelden en god kombinasjon. Solid, pålitelig inngjerding er helt nødvendig, helst høyt og sikkert nok til å hindre klatring eller hopping. Husk at en vokterhund kan føle seg forpliktet til å undersøke områder utenfor sin egen tomt hvis den oppfatter at territoriet strekker seg videre.

Hverdagen med en Maremmano-abruzzese er som regel roligere og mer rutinepreget enn med mange lekne raser. Disse hundene setter pris på en forutsigbar dagsrytme, med faste turer, måltider og hvile. De velger gjerne et favorittsted ute der de kan ligge og følge med, eller inne nær en dør eller et vindu hvor de har oversikt. Om natten vil mange helst sove slik at de kan høre hva som skjer ute, eller nær hovedinngangen til huset.

Økonomisk innebærer det å eie en stor hund som Maremmano-abruzzese betydelige løpende kostnader. Dette kan omfatte:

• Kvalitetsfôr til store raser, som i seg selv kan være kostbart grunnet størrelsen
• Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittkontroll
• Mulige spesialistutredninger eller bildeundersøkelser ved ortopediske eller fordøyelsesrelaterte problemer
• Groomingutstyr som solide børster og kammer, og større senger, bur eller utehytter

I mange områder kan grunnleggende årlige kostnader, utenom akutte situasjoner, raskt bli betydelige. Eiere bør også være forberedt på uforutsette veterinærutgifter, særlig når hunden blir eldre.

Riktig utstyr kan gjøre daglig håndtering mye enklere. Et solid, behagelig halsbånd eller sele og et kraftig bånd er nødvendig, gitt rasens styrke. Til transport er et sikkert bur eller tilpasset bilsikring viktig. Hjemme velger mange eiere å skaffe:

• En værbestandig hundegård eller godt skjermet uteplass hvis hunden tilbringer mye tid ute
• En tykk, støttende hundeseng for å skåne ledd
• Eventuelt saktefôringsskåler eller hevede skåler etter veterinærråd, særlig hos hunder med risiko for magedreining
• Holdbare leker som oppmuntrer til rolig tygging eller mental aktivitet heller enn vill jaktlek

Nye eiere bør også forberede naboene på at de får en vokterrase i området. Maremmano-abruzzese bjeffer for å varsle, og kan være vokale – spesielt om natten hvis de registrerer aktivitet. Tidlig trening på en «stille»-kommando, og gjennomtenkt plassering av hvor hunden oppholder seg og sover, kan bidra til å redusere sjenanse. Men å fullstendig undertrykke vakthold og varsling er verken realistisk eller rettferdig mot hunden.

Tidsbruk og tilstedeværelse er like viktige faktorer. En Maremmano-abruzzese trenger en trygg, konsekvent person som setter klare grenser, men samtidig behandler hunden med respekt. De legger merke til det meste – humøret ditt, hvordan gjestene oppfører seg, og stemningen i hjemmet. De responderer best på rolig, trygg ledelse. Eiere som ofte er borte lange dager eller reiser mye, vil ha vansker med å gi den stabile tilstedeværelsen denne rasen krever.

For dem som bor landlig, driver småbruk eller rett og slett ønsker en seriøs, ettertenksom hund til å vokte hus og familie, kan Maremmano-abruzzese være en enestående følgesvenn. Den byr på lojalitet, rolig nærvær og en dyp pliktfølelse som er uvanlig hos mange andre raser. Å leve med en Maremmano-abruzzese handler mindre om å lære triks, og mer om å bygge et respektfullt partnerskap med en hund som oppriktig opplever at den deler ansvaret ditt.

Når du velger denne rasen, inviterer du en arbeidende vokter inn i livet ditt. Med riktig miljø, konsekvent håndtering og genuin forståelse for dens natur, vil Maremmano-abruzzese svare på den invitasjonen med mange år som trofast, beskyttende følgesvenn.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har Maremma Abruzzese Sheepdog overfor familien og overfor fremmede?

Dette er en naturlig alvorlig og selvstendig vakthund som knytter seg sterkt til sin egen familie, men som forholder seg reservert til fremmede. Den er kjærlig og mild mot dem den kjenner, men samtidig svært årvåken og av og til skeptisk til besøkende. Tidlig og gjennomtenkt sosialisering er viktig for at dens beskyttende instinkter skal være kontrollerte og forutsigbare.

Er Maremma Abruzzese Sheepdog en god familiehund, eller egner den seg bare til gårdsarbeid?

Rasen ble utviklet som en arbeidende buskapsvokter og trives best når den har en tydelig oppgave og god plass å patruljere. Den kan fungere som familiehund på en gård eller i et hjem på landet, så lenge vokterinstinktet, selvstendigheten og behovet for et uteliv blir respektert. Den egner seg generelt dårlig til et typisk forstadsliv og til førstegangs hundeeiere.

Hvor mye plass og hva slags miljø trenger en Maremma Abruzzese Sheepdog?

Dette er en stor, territorielt anlagt hund som trives i åpne omgivelser som gårder, småbruk eller større landlige eiendommer med godt inngjerdet område. Den foretrekker å tilbringe mye tid utendørs i all slags vær og liker å patruljere eiendomsgrensen. Å holde en slik hund i en liten bolig, leilighet eller i en ikke inngjerdet hage fører som regel til frustrasjon, mye bjeffing og atferdsproblemer.

Hvor beskyttende er maremma abruzzese fårehund, og kan dette håndteres i en hjemmesituasjon?

Rasen er svært beskyttende og ble avlet for å kunne ta selvstendige avgjørelser om trusler, ofte uten styring fra mennesker. I et hjem kan det gi seg utslag i intens bjeffing mot alt som er ukjent, og skepsis til nye mennesker eller hunder. Ro­lig, tydelig ledelse, faste regler, kontrollerte introduksjoner og godt gjerde er avgjørende for å holde vokterinstinktene passende og trygge.

Hva er det typiske behovet for mosjon og mental stimulering hos en Maremma Abruzzese Sheepdog?

Denne hunden er mer en lavintensiv arbeidshund som holder det gående hele dagen, enn en sprinter som trenger konstant lek med høy intensitet. Den har godt av lange, rolige turer, fri bevegelse på et trygt område og oppgaver som aktiverer hodet, for eksempel vakthold langs grenser eller faste arbeidsoppgaver på en eiendom. Uten nok mening og bevegelse kan den bli urolig, bjeffete eller destruktiv.

Hvor mye pelsstell krever den tykke, hvite pelsen til en maremma abruzzese fårehund?

Den doble pelsen er tett, beskyttende og røyter mye, spesielt én til to ganger i året. Ukentlig børsting er som regel nok store deler av året, men bør økes til flere ganger i uken i røyteperiodene for å fjerne løs underull og hindre floking. Regelmessige sjekker for rusk, parasitter og hudproblemer er viktig for hunder som lever ute sammen med husdyr.

Er Maremma Abruzzese gjeterhunder generelt friske, og hvilke helseproblemer er de utsatt for?

Alt i alt regnes de som en forholdsvis robust brukshundrase, men som mange andre store hunder kan de være utsatt for hofte- og albuedysplasi. Magedreining, enkelte øyelidelser og andre ortopediske problemer kan også forekomme. Ansvarlige oppdrettere bør helseundersøke avlsdyrene, og eiere bør holde hundene slanke og i god fysisk form for å redusere risikoen for ledd- og fordøyelsesproblemer.

Kan en maremma abruzzese fårehund leve sammen med andre hunder og smådyr?

Når de blir introdusert og oppdratt på riktig måte sammen med dem, lever de som regel godt med andre hunder i husholdningen og husdyr, inkludert sauer, geiter og fjørfe. De knytter sterke bånd til det de oppfatter som sin flokk, men kan være lite tolerante overfor ukjente hunder som kommer inn på deres territorium. Nøye tilsyn og gradvise introduksjoner er viktig, spesielt med mindre kjæledyr som ikke inngår i deres arbeidsgruppe.

Hvor utfordrende er det å trene en maremma abruzzese, med tanke på dens selvstendige natur?

Denne rasen er intelligent, men er avlet for å tenke selv i stedet for å følge detaljerte kommandoer. Den responderer best på rolig, konsekvent og rettferdig trening som respekterer dens selvstendighet, med tydelige, faste grenser heller enn repeterende lydighetsøvelser. Harde metoder eller konstant press kan ødelegge tilliten og gjør som regel hunden mer sta eller distansert.

Er Maremma Abruzzese gjeterhund egnet for en førstegangs hundeeier?

Dette anbefales vanligvis ikke for uerfarne eiere på grunn av størrelsen, vokterinstinktene, selvstendigheten og behovet for riktig håndtering. Den krever en trygg og bestemt person som kan sette klare regler, gi struktur og forstå atferden til en arbeidende vokterhund. Familier som er nye med hund, opplever ofte at intensiteten, bjeffingen og de territorielle vanene er vanskelige å håndtere.

Kilder

• ENCI: Ente Nazionale della Cinofilia Italiana
• The Kennel Club (UK)
• Federation Cynologique Internationale (FCI)
• Société Centrale Canine (France)
• Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V.