Field spaniel

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Middels stor fuglehund med blank, middels lang pels og de karakteristiske, mørke “sjelefulle” øynene
• Avlet som en arbeidende spaniel som kombinerer reelle jakt-egenskaper med et roligere, mer ettertenksomt lynne
• Kjent for sterk tilknytning til menneskene sine, velger ofte én favorittperson, men elsker hele familien
• Klok, følsom og til tider sta – trives best med vennlig, konsekvent trening og mye mental aktivisering
• Fortsatt en relativt sjelden rase i mange land, verdsatt av et lite, men svært engasjert miljø av entusiaster

Utseende og pels

Field spaniel er en middels stor, velbalansert fuglehund som er litt lengre enn den er høy, noe som gir en elegant silhuett uten å virke overdrevet. Hannhunder er som regel litt større og kraftigere enn tispene, men rasen er generelt moderat og atletisk – bygd for å kunne jobbe lenge i feltet. Ingenting ved en field spaniel skal se tungt, klønete eller spinkelt ut. Hos en god representant ser du en jevn, flytende linje fra hode til hale, og et lett, jorddekkende steg som signaliserer utholdenhet heller enn eksplosiv fart.

Hodet er svært rasepregende. Det er gjerne litt lengre enn man tror fra bilder, med lett hvelvet skalle, tydelig stopp og en edel, men kraftig snute. Øynene er en av rasens store sjarmfaktorer: mandelformede, mørk hassel til mørkebrune, plassert slik at uttrykket blir mykt, intelligent og nesten litt drømmende. De lange, behengte ørene henger tett inntil kinnene og sitter lavt på skallen, noe som gir det klassiske spanielpreget mange forelsker seg i ved første blikk.

Kroppen er sterk, med rett og fast rygglinje og dyp brystkasse som går omtrent ned til albuene, slik at det er god plass til hjerte og lunger. Brystkassen er lang heller enn tønneformet, noe som bidrar til utholdenhet. Beina er rette og godt benstamme uten å være grove, og potene er stramme og godt polstrede – viktig for en hund som kan jobbe i ulendt terreng, skog og våte marker. Halen, enten den er kupert i arbeidsland eller naturlig lang der det er vanlig, er godt behengt og bæres livlig i bevegelse – et tydelig uttrykk for spanielens begeistring.

Pelsen er en av field spanielens vakreste egenskaper. Den er enten enkel pels eller med kun lett underull, flat eller svakt bølget, middels lang, med rikelig beheng på ører, bryst, bak på beina og under halen. Den skal ikke være for rikelig eller “puffete”, da det lett vil samle frø, kvist og vann i arbeidsterreng. Strukturen er viktigere enn lengden. En god field spaniel-pels føles silkeaktig, ligger tett inntil kroppen og har en naturlig værbestandighet som gjør hunden komfortabel i vått kratt eller lett regn.

Godkjente farger omfatter typisk:

• Sort
• Lever (brun)
• Skimmel (roan) i sort eller lever
• Tan-tegninger i kombinasjon med sort eller lever

Helrøde eller helfargede hunder kan ha små hvite merker på bryst eller strupe, mens flerfargede hunder kan ha skimmel eller prikker. Uansett farge skal helhetsinntrykket være rikt og glansfullt, ikke matt.

I praksis er pelsstellet overkommelig, men bør ikke neglisjeres. En field spaniel har som regel godt av å bli børstet flere ganger i uken, særlig på ører, beheng og bak på beina der floker lett oppstår. En slicker-børste og en metallkam holder ofte til vanlig vedlikehold. I gjørmete årstider har mange eiere en bøtte eller dusjslange klar ved døren – de behengte beina og ørene samler gjerne jord, frø og løv. Et kjapt avskyll og håndkletørk etter tur kan spare huset for mange sølete potespor.

Lett trimming brukes ofte for å holde en ryddig silhuett. Mange familieeiere lærer seg å klippe potene, overflødig hår mellom tredeputene og frynser rundt ører og hale. Jakt- og utstillingshunder kan kreve mer detaljert stell, men dette er ikke en rase som skal være hardt “skulpturert”. Målet er å bevare det naturlige, funksjonelle preget og unngå overgrodd pels som setter seg fast i kratt eller tover seg. Ørene bør sjekkes jevnlig – lange, hengende ører er mer utsatt for voks og fukt, særlig hos hunder som svømmer. Et enkelt ukentlig øresjekk og skånsom rens ved behov forebygger mye.

Bading kan gjøres hver tredje uke til hver tredje måned, avhengig av livsstil. Mange field spaniels som svømmer og får jevnlig børsting, kan gå lenge mellom fullverdige bad og nøyer seg med lokal vask av skitne områder. En mild, hundevennlig sjampo bevarer de naturlige oljene i pelsen som hjelper med å avvise smuss og vann. Med moderat pelsstell og litt ekstra oppmerksomhet på ører og beheng, beholder field spanielen både sitt vakre, funksjonelle utseende og komforten i både hjem og terreng.

Lynne og personlighet

Å bo med en field spaniel føles ofte som å leve sammen med en ettertenksom, litt rampete venn. Rasen kombinerer den klassiske spaniel-gleden med et roligere og mer reflektert temperament enn enkelte av de mer “sprettne” slektningene. De er kjærlige uten å være hysteriske, lekne uten å hoppe konstant rundt, og svært oppmerksomme på stemningen hos menneskene sine. Mange eiere opplever at hunden virker nesten “menneskelig” i måten den følger med og vil delta i familielivet.

I familien er field spanielen vanligvis hengiven og mild. Den trives best nær folk, og velger gjerne å ligge ved føttene dine, lene seg mot benet ditt eller dele sofaen fremfor å farte hvileløst rundt. Noen individer knytter seg spesielt tett til én person og følger denne fra rom til rom, stadig innom for å sjekke. Samtidig fordeler de gjerne kjærligheten raust og takker sjelden nei til kos fra andre kjente familiemedlemmer.

Overfor barn er en godt oppdrettet og godt sosialisert field spaniel som regel tolerant, tålmodig og vennlig – særlig med skolebarn som har lært å behandle hunder respektfullt. Den rolige naturen kan passe fint i litt roligere hjem, men det er fortsatt en spaniel; alltid klar for en lek i hagen eller en tur i parken. Tidlig sosialisering med barn er viktig, like viktig er det å lære barna å la være å dra i ører eller klatre på hunden. Til gjengjeld blir field spanielen ofte en kjærlig lekekamerat og trofast deltaker i familiens rutiner – fra leggetid til helgeaktiviteter.

I møte med fremmede kan field spanielen være litt avventende til å begynne med, uten å være sky eller skarp. Mange stiller seg litt i bakgrunnen, observerer og varmer opp etter hvert som de føler seg trygge. Enkelte vil møte gjester logrende med en leke i munnen, mens andre oppfører seg mer verdig og rolig. Gode, tidlige erfaringer bidrar til at naturlig forsiktighet ikke glir over i sjenanse. Rolige introduksjoner til ulike mennesker, steder og situasjoner i valpealder er en svært god investering.

Overfor andre hunder er field spanielen som oftest sosial, spesielt hvis den er vokst opp blant vennlige artsfrender. De leker gjerne pent i hundeparker eller på felles turer og setter pris på rettferdige, ikke-truende lekekamerater. Som fuglehund har den vanligvis et håndterbart jaktinstinkt, men interessen for å jage fugler og smådyr kan være tydelig. Mange lever fint med katt og andre husdyr dersom de introduseres rolig og overvåkes i starten. Som hos alle raser varierer individene, så det er fornuftig å styre de første møtene og belønne rolig, høflig atferd.

Potensielle eiere bør være forberedt på noen typiske utfordringer. Field spanielen er en følsom rase. Harde korrigeringer, mye kjeft eller røff håndtering kan gjøre den usikker eller tilbaketrukket. Den responderer langt bedre på vennlig veiledning og belønningsbaserte metoder. Blir den mye oversett eller ofte forlatt alene i lange perioder, kan den kjede seg eller bli urolig, noe som kan lede til bjeffing, graving eller tygging på inventar. Dette er ikke en hund som trives med å stå alene i hagen eller bo i en kennelboks bakerst på tomta.

En annen utfordring er den naturlige nysgjerrigheten og den kraftige nese-bruken. Field spanielen elsker å følge spor. På tur kan den bli helt oppslukt av lukter og drive lenger av gårde enn du forventer hvis innkallingen ikke er godt innlært. Denne “nese-drevne” selvstendigheten kan lett tolkes som stahet, men i realiteten gjør den bare det den er avlet for. Å kanalisere dette inn i strukturerte aktiviteter – som søk, spor eller apport-/jakttrening – gjør at hunden føler seg mer tilfreds og samtidig blir mer lydhør i hverdagen.

Typisk field spaniel-lynne er en kombinasjon av følsomhet, lojalitet og stille viljestyrke. De trives best hos mennesker som liker å involvere hunden i hverdagen, respekterer dens ettertenksomme natur, og klarer å balansere mildhet med tydelige rammer. I riktig hjem blir field spanielen en kjærlig, stødig følgesvenn som tar del i rutinene dine, lytter nøye til stemmen din og viser ekte hengivenhet i mange år.

Trening og mosjon

Field spaniel er en intelligent, arbeidende fuglehund; trening og mosjon er grunnleggende behov, ikke luksus. Dette er ingen rase som trives med å sløve dag etter dag og bare få en kort runde rundt kvartalet. Samtidig har den normalt ikke like ekstreme aktivitetskrav som enkelte høyintense brukshunder. Den trives best med en balansert kombinasjon av regelmessig fysisk aktivitet og god mental stimulering.

Det lønner seg å ha to ting i bakhodet når du trener field spaniel: For det første er den lærenem og rask til å fange opp mønstre. For det andre er den følsom og mister lett selvtillit om den behandles hardt. Positive forsterkningsmetoder fungerer klart best. Å belønne med godbiter, leker, ros eller tilgang til spennende aktiviteter, gjør at hunden tilbyr de atferdene du ønsker. Korrigeringer kan brukes, men bør være rettferdige, presise og milde. Tunge, konfronterende metoder – spesielt de som baserer seg på frykt eller smerte – slår ofte dårlig ut hos denne rasen og kan gi usikkerhet, avstandstaking eller i verste fall defensive reaksjoner.

Grunnleggende lydighet bør starte så tidlig som mulig. En field spaniel-valp har stor nytte av å lære enkle signaler som:

• Navn og å komme på innkalling
• Sitt, dekk og bli
• Gå pent i bånd
• La være-gode (“nei”, “slipp”) og å vente høflig på mat eller ved dørterskler

Korte, jevnlige økter holder interessen oppe og hindrer at valpen mister fokus. Mange eiere opplever at 3–5 minutters økter flere ganger daglig gir bedre resultater enn én lang øvelse. Rasen er ofte svært matmotivert og har et sterkt ønske om å samarbeide, noe som er en stor fordel. Du vil ofte se en field spaniel som følger med på hendene dine, med logrende hale, klar for å finne ut hva som gir neste godbit eller vennlig ord.

Field spaniels er glimrende i aktiviteter der de får bruke både nese og hode. Jakt-/apporttrening, også for eiere som ikke vil jakte, kan være svært givende. Å lære hunden å søke i mønster, hente dummyer og respondere på fløytesignaler bygger på rasens medfødte egenskaper. Andre populære aktiviteter er:

• Nesesøk og sporarbeid
• Agility, hvor balanse og koordinasjon kommer fint frem
• Rallylydighet og konkurranselydighet for de som liker strukturert trening
• Mantrailing eller “letelek” i skog og park

Daglig mosjon bør tilpasses alder og helse. En voksen field spaniel trenger ofte minst én til to timer variert aktivitet fordelt utover dagen. Det behøver ikke være sammenhengende løping: en lengre tur med slipp i trygge områder, kombinert med kortere båndturer, lek i hagen og treningsøkter hjemme, passer de fleste godt. Valper og unghunder skal ikke overbelastes på hardt underlag – skjelettet er fortsatt i vekst – men de trenger mange muligheter til kontrollert lek og utforskning.

Mental trening er like viktig som fysisk. En field spaniel som har jobbet med en aktivitetsleke, trent litt lydighet i hagen og fått et par nesegjemme-leker innendørs, vil ofte være mer fornøyd enn en som bare har jaget ball i en time. Triks, rotering av leker, godbitsøk i huset eller bruk av treningsapper kan bidra til å holde hjernen skjerpet og tilfreds.

Innkalling er et særlig viktig treningspunkt. Fordi field spanielen er så luktorientert og lett oppslukt av viltlukt, er en solid innkalling avgjørende for trygg løs-gåing. Start tidlig i rolige omgivelser, gjør det superlønnsomt å komme til deg, og øk gradvis vanskelighetsgraden. Mange lærer også inn fløyte-innkalling, som ofte fungerer bedre enn stemmen i vind og på avstand.

Impulskontroll er et annet nyttig fokus. Å lære hunden å vente ved dører, slappe av på en fast plass, og ta godbiter rolig, gir hverdagslige manerer som gjør livet enklere. Disse små, jevne øvelsene skaper forutsigbarhet og trygghet – som igjen kan redusere stressrelatert hopping, mas eller bjeffing.

Med riktig blanding av tålmodighet, innlevelse og tydelige rammer er en field spaniel en ren glede å trene. Den stille viljestyrken og lysten til å samarbeide gir ofte pålitelige, førerorienterte hunder som takler både travel familiehverdag og mer krevende arbeids- og sportssituasjoner.

Helse

Field spaniel er som regel en robust og aktiv hund, men som alle raser har den noen helseutfordringer det er viktig å kjenne til. Ansvarlig avl, bevisst valg av foreldredyr og fornuftig daglig stell kan redusere risikoen, men aldri gi noen garanti. Kunnskap gjør at du både kan velge en seriøs oppdretter og fange opp eventuelle problemer tidlig.

En av de mest kjente utfordringene i rasen er hofteleddsdysplasi. Dette er en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet som kan gi smerte, redusert bevegelighet og senere artrose. Seriøse oppdrettere bruker offisielle røntgeprogrammer og vektlegger resultater når de planlegger kombinasjoner. Som eier kan du bidra ved å holde hunden slank og i god muskelkondisjon, og unngå mye hopping på hardt underlag – spesielt mens den vokser.

Albueleddsdysplasi og kneskål-problematikk (patella) ser man sjeldnere, men de er verdt å være klar over. Regelmessige veterinærkontroller, særlig hos unge hunder i rask vekst, kan fange opp tidlige tegn som haltetendens, motvilje mot å hoppe eller endret bevegelsesmønster. Veterinær kan ved behov anbefale røntgen eller annen utredning.

Som andre spaniels kan field spaniels være utsatt for øreproblemer, særlig hvis ørene er tungt behengte eller hunden svømmer mye. Det lange, hengende øret kan holde på fuktighet og varme, som igjen kan gi grobunn for sopp og bakterier. Typiske symptomer er hoderisting, kloring, rødhet eller vond lukt fra øret. Ukentlige øresjekker hjemme og skånsom rens etter veterinærråd forebygger mye. Noen eiere tynner lett i pelsen på innsiden av øret for bedre lufting, samtidig som rasens uttrykk bevares.

Øyesykdommer er et annet fokusområde. Ansvarlige oppdrettere bruker øyelysning for å fange opp arvelige øyelidelser. Som eier bør du følge med på uklarhet, rødhet, kraftig tåreflod eller endret syns-/øyeatferd. Tidlig veterinærhjelp er alltid bedre enn å “se det an”, da enkelte problemer har god prognose om de behandles raskt.

Autoimmune sykdommer og enkelte krefttyper er rapportert i rasen, som hos andre mellomstore hunder. De er ikke nødvendigvis vanlige, men understreker viktigheten av god avlspraksis og løpende helsearbeid. Et godt samarbeid med veterinær, årlige helsekontroller – gjerne oftere fra 7-årsalder og oppover – og oppmerksomhet på små endringer kan ha stor betydning. Vekttap, endret appetitt, endret drikke- eller tissemønster, eller uforklarlig slapphet bør tas på alvor.

Forventet levealder for field spaniel ligger ofte rundt 12–14 år, og enkelte blir eldre med god omsorg. Faktorer som støtter et langt og friskt liv inkluderer:

• Balansert, fôr av god kvalitet
• Regelmessig, alders- og helsetilpasset mosjon
• Vektkontroll og jevnlig vurdering av hold
• Tannhelse, for å forebygge tannstein, tannkjøttsykdom og følgesykdommer
• Rutinemessig vaksinering og parasittbehandling etter veterinærråd

I mange land anbefales det at avlsdyr i field spaniel testes for hofter og øyne. Noen raseklubber anbefaler eller krever flere undersøkelser basert på lokale forhold. Når du velger valp, kan du be oppdretter vise offisielle helseresultater for begge foreldredyr og forklare hvordan de jobber for å redusere kjente risikofaktorer.

Som eier er det fornuftig å ha forsikring eller en egen oppsparing til veterinærutgifter. Selv friske hunder kan trenge kirurgi etter uhell – for eksempel svelging av fremmedlegeme eller korsbåndsskade. Tidlig behandling er som regel både mer skånsom og mer effektiv, men kan være kostbar. Å være økonomisk forberedt gir deg større frihet til å velge det som er best for hunden.

Alt i alt kan field spanielen være en sunn og slitesterk følgesvenn, spesielt når den er resultat av gjennomtenkt avl og får god hverdagsomsorg. Kunnskap om de viktigste risikoområdene, bevisst valg av oppdretter og fornuftig daglig stell legger et solid grunnlag for mange aktive, gode år sammen.

Historie og opprinnelse

Field spanielens historie gjenspeiler både moter og funksjon i fuglehundverdenen. Rasen ble utviklet i Storbritannia og deler røtter med andre landspaniels, brukt av jegere til å finne og støte opp fuglevilt fra tett vegetasjon. På 1800-tallet ble spaniels ofte klassifisert mer etter størrelse og bruksområde enn etter de rene rasene vi kjenner i dag. Hunder som jobbet på land, i motsetning til vannhunder, ble gruppert sammen, og først gradvis utviklet typer som cocker spaniel, springer spaniel og field spaniel seg til egne raser.

Field spaniel oppsto som en middels stor spaniel, hovedsakelig i sort eller lever, verdsatt for evnen til å jobbe rolig og systematisk i krevende terreng. Tidlige oppdrettere ønsket en hund som verken var så liten som cockeren eller så stor som enkelte av datidens springere. Idealet var en allsidig jakthund for den vanlige skytteren – en hund som kunne søke terrenget, støte opp fugl og apportere skutt vilt, samtidig som den hadde et rolig og samarbeidsvillig lynne.

Mot slutten av 1800-tallet og inn i første del av 1900-tallet tok imidlertid utstillingsmoten rasen i en uheldig retning. Enkelte oppdrettere la stor vekt på utseende og avlet frem svært lange og lave hunder som ofret funksjon for ekstreme eksteriørtrekk. Disse tidlige utstillings-Fieldene kunne være tunge og for langstrakte, noe som gjorde dem mindre egnet som praktiske arbeidshunder. Etter hvert som interessen for denne overdrevne typen avtok, falt rasens antall dramatisk – nesten til utryddelsespunktet.

Heldigvis var det et lite antall engasjerte entusiaster som så verdien i field spanielen som arbeidende spaniel og startet gjenoppbyggingen langs mer moderate, funksjonelle linjer. De krysset tilbake til arbeidende cocker- og springerlinjer for å gjeninnføre energi, sunne bevegelser og felt-egenskaper, samtidig som de bevarte rasens særpreg i uttrykk og temperament. Gradvis vokste det frem en mer balansert og atletisk hund, nærmere den opprinnelige tanken om en middels stor, allround landspaniel.

I dag er field spaniel fortsatt en relativt sjelden rase sammenlignet med mer kjente fuglehunder. I noen land registreres det bare et lite antall valper årlig, og mange har aldri møtt rasen i virkeligheten. De som først blir kjent med field spaniel, blir likevel ofte svært begeistret. Den moderne field spanielen anerkjennes både som en dugelig arbeidshund og en hengiven familiehund. Enkelte brukes fortsatt i tradisjonell jakt, særlig i “rough shooting” der man verdsetter en rolig, grundig hund. Andre deltar på jaktprøver, working tests og treningsdager i regi av retriever- og spanielmiljøer.

Utenfor jaktfeltet har field spaniel vist seg allsidig i moderne hundesport og arbeid. Man ser dem i lydighetsringen, på spor- og søksprøver, i agility og til og med som terapihund eller assistansehund i enkelte tilfeller. Det milde temperamentet og samarbeidsviljen passer godt til oppgaver som krever følsomhet og tålmodighet.

I vanlige hjem merker man rasens jaktbakgrunn i det daglige. Instinktet for å holde seg nær fører, søke systematisk og reagere på diskrete signaler er resultatet av generasjoner med seleksjon for praktisk feltarbeid. At field spanielen ofte oppleves roligere enn enkelte andre spaniels, henger sannsynligvis sammen med at man bevisst har vektlagt stabilitet og “steeliness” i jaktsituasjoner.

Selv om rasen fortsatt regnes som uvanlig, øker interessen blant hundefolk som setter pris på kombinasjonen av skjønnhet, arbeidslyst og familietilpasning. Raseklubber i flere land jobber aktivt for å sikre rasens fremtid gjennom ansvarlig avl, informasjon til nye eiere og ved å oppmuntre til aktiviteter som viser frem hundens naturlige talenter. For de som er villige til å lete litt, tilbyr field spanielen et levende stykke jakthund-historie kombinert med en varm og tilpasningsdyktig familiehund for moderne liv.

Å leve med rasen

Å dele hjemmet med en field spaniel er både givende og forpliktende. Dette er ikke en pyntehund man bare skal beundre på avstand – det er en partner som forventer å få ta del i hverdagen din. Før du skaffer deg en, er det lurt å forestille seg en typisk uke og vurdere om det passer din livssituasjon.

Field spaniels trives best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen. De kan lære å håndtere alenetid, spesielt om det bygges opp gradvis og kombineres med god aktivisering, men i bunn og grunn er dette en menneskeorientert rase. En field spaniel som står alene hjemme gjennom lange arbeidsdager, fem dager i uken, og kun får minimalt med samvær ellers, vil ofte bli ensom og frustrert. Familier med fleksible arbeidstider, folk som jobber mye hjemmefra eller aktive pensjonister passer ofte godt med denne rasen.

En vanlig dag med field spaniel vil gjerne innebære:

• Minst én skikkelig tur, gjerne med mulighet til å gå løs på trygge steder
• Korte trenings- eller aktiviseringsøkter – for eksempel øve på signaler, bruke aktivitetsleker eller nesearbeid
• Rolig samvær inne, der hunden ligger i nærheten mens du jobber, slapper av eller er sammen med familien

Stell og rutinepleie blir en naturlig del av uka. Børsting, øresjekk og enkel trimming kan fint legges til rolige kvelder. Mange eiere gjør stell til en hyggelig kose-stund – hunden lærer å stå eller ligge rolig på en matte, får godbiter og myke ord, og begynner etter hvert å sette pris på oppmerksomheten. En slik samarbeidende tilnærming gjør også veterinærbesøk og mer omfattende stell enklere.

Økonomisk innebærer det å eie field spaniel de vanlige hundeutgiftene, blant annet:

• Fôr av god kvalitet til en middels stor, aktiv hund
• Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner, parasittforebygging og helsesjekker
• Forsikring eller egen sparing til uforutsette veterinærkostnader
• Groomingutstyr og eventuelt profesjonell grooming innimellom
• Kursavgifter, medlemskap i klubber eller startkontingenter dersom du ønsker å drive med sport

I mange land vil årlige totalkostnader for en hund på denne størrelsen, uten større uhell, ofte havne på et moderat til middels høyt nivå. Første året blir som regel dyrest, med vaksiner, kastrering/sterilisering dersom du velger det, grunnutstyr og valpekurs.

Nyttig utstyr for et komfortabelt liv med field spaniel inkluderer gjerne:

• God sele og behagelig bånd til daglige turer
• En stødig, vaskbar seng eller et bur plassert litt skjermet slik at hunden har et fristed
• Tunge, stabile matskåler som ikke velter lett
• Variert lekeutvalg – tyggeleker, hjernetrim-leker og myke leker å bære rundt
• Håndklær eller vaskbar matte ved inngangsdøren til skitne poter og våt pels
• Grunnleggende stelleutstyr som slicker-børste, metallkam, klotang/kloslip og ørerens anbefalt av veterinær

Boligforholdene behøver ikke være luksuriøse, men hunden trenger plass til å bevege seg og bli mentalt stimulert. En sikker hage er en fordel for trygg løs-trening og lek, men er ikke absolutt nødvendig dersom du kompenserer med hyppige turer og aktiviteter. I leilighet kan en field spaniel fungere utmerket hvis turer og mentale utfordringer er faste og forutsigbare. Trappebruk bør begrenses for valper for å skåne utviklende ledd.

Nye eiere bør være forberedt på at ungdomsfasen kan bli krevende. Når den sjarmerende valpen blir tenåring, er det vanlig å se en midlertidig nedgang i lydighet og en økning i selvstendighet – ofte kombinert med økt interesse for lukter og omverdenen. Dette er normalt. Konsekvens, tålmodighet, videre trening og gode utløp for energi og nysgjerrighet vil hjelpe. Unngå å bare løse alt med mer fysisk mosjon; en balansert miks av hode- og kroppsarbeid er både mer effektiv og sunnere.

Field spaniels passer godt for familier som liker moderate friluftsaktiviteter som skogsturer, turer i marka, ved innsjøer eller langs sjøen, eller som ofte bruker hundevennlige parker. Mange elsker vann og svømmer gjerne i trygge omgivelser når de har blitt forsiktig introdusert. De setter også pris på et rolig og forutsigbart hjem med klare regler. Avklar ting som møbelregler, fôringsrutiner og håndtering av alenetid internt i familien, slik at alle er konsekvente. Blandede signaler forvirrer en følsom hund og kan forsinke treningen.

Å leve med en field spaniel betyr i bunn og grunn å slippe en ettertenksom, kjærlig og ofte litt komisk følgesvenn inn i hverdagen. Møter du behovene dens med varme, struktur og aktivitet, får du en hund som glir stille inn i familiens rytme, deler hobbyene dine og gir dyp, gjensidig lojalitet. For mennesker som ønsker et nært og samarbeidsorientert forhold til hunden sin, kan field spanielen være en usedvanlig tilfredsstillende rase å leve med.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er en Field Spaniels typiske temperament overfor familien og overfor fremmede?

De er som regel milde, kjærlige og svært menneskeorienterte, og knytter ofte et nært bånd til én hovedperson. Overfor fremmede kan de i starten være heller reserverte enn veldig utadvendte, men de er sjelden aggressive dersom de er godt sosialisert. De er ofte følsomme for tonefall og reagerer best på rolig og konsekvent håndtering.

Hvor mye mosjon trenger en Field Spaniel egentlig hver dag?

Dette er en aktiv jakthund som som regel trenger minst 60 til 90 minutter fysisk aktivitet hver dag, inkludert raske turer og løping løs i trygge områder. De har også godt av mental stimulering som søksleker, apportering og treningsøkter. Uten tilstrekkelig mulighet til å få ut energien sin, kan de bli urolige eller begynne med uønsket atferd.

Er Field spanieler gode familiehunder, eller passer de bare i hjem der de brukes aktivt i arbeid?

De kan være utmerkede familiehunder så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Innendørs er de som regel rolige og selskapelige, og foretrekker å holde seg nær menneskene sine. De passer ikke så godt til svært stillesittende hjem eller til familier der hunden må være alene i mange timer hver dag.

Hvilken pelsstellrutine krever pelsen til Field Spaniel?

Den middels lange, silkeaktige pelsen bør børstes flere ganger i uken for å unngå floker, spesielt bak ørene, i beheng og under halen. Av og til trimming av poter, ører og beheng holder dem pene, og jevnlig øresjekk er viktig på grunn av de lavt ansatte, hengende ørene. De røyter moderat gjennom hele året, men ikke like mye som enkelte raser med tett underull.

Hvilke helseproblemer er mest vanlige hos Field Spaniels?

Rasen kan være utsatt for ørebetennelser, hofteleddsdysplasi, albuedysplasi og enkelte øyelidelser som grå stær og netthinneproblemer. Noen linjer kan også ha økt risiko for autoimmun stoffskiftesykdom (skjoldbruskkjertel) og epilepsi. Ansvarlige oppdrettere tester som regel for ledd- og øyesykdommer og skal kunne forklare helsetestingen grundig.

Hvordan skiller Field spaniels seg fra engelske cocker spanieler når det gjelder størrelse og personlighet?

De er som regel litt større, har en lengre kropp og en mer moderat pels enn mange moderne utstillings‑Cocker Spaniels. Når det gjelder gemytt, blir de ofte beskrevet som jevnere, mer avslappet og mindre intenst oppjaget, men fortsatt lekne og arbeidsvillige. Begge rasene er kjærlige, men Field Spaniel er gjerne mer tilbakeholden overfor fremmede og litt mer følsom.

Går field spaniels godt overens med barn og andre kjæledyr?

De fleste er svært gode med respektfulle barn og trives med å være en del av familieaktiviteter, takket være sitt milde og tålmodige lynne. De går som regel godt overens med andre hunder og kan leve sammen med katter dersom de vokser opp sammen, men jaktinstinktet gjør at smådyr som likner byttedyr kanskje ikke er trygge. Som for alle raser er tilsyn og tidlig sosialisering viktig.

Kan en Field Spaniel trives i leilighet eller et lite hjem?

De kan tilpasse seg leilighetsliv dersom de får rikelig med daglig mosjon og jevnlig tid løs i trygge, inngjerdede områder. Den moderate størrelsen og som regel rolige adferden innendørs er en fordel, men dette er ikke en lavenergisk rase. Tilgang til grøntområder og en sterk forpliktelse til utendørs aktivitet er avgjørende i mindre boforhold.

Hvor lettlærte er field spaniels, og passer de for førstegangs hundeeiere?

De er intelligente og ivrige etter å gjøre deg til lags, men den sensitive naturen deres gjør at de reagerer best på mild, belønningsbasert trening heller enn harde korreksjoner. Kombinasjonen av lærevillighet og emosjonell følsomhet kan fungere fint for en gjennomtenkt førstegangseier som er villig til å legge tid i trening og sosialisering. Uforutsigbar håndtering eller svært travle hjem som ikke kan gi tilstrekkelig veiledning, kan få større utfordringer.

Hva slags arbeid eller hundesport pleier Field Spaniels vanligvis å være spesielt flinke til?

De beholder sterke jaktinstinkter og kan gjøre det veldig bra som jakthunder, spesielt til å støte og apportere. Luktesansen, den fysiske kapasiteten og arbeidsviljen deres gjør dem også godt egnet til nesearbeid, spor, rally og lydighet. Strukturerte aktiviteter hjelper dem å holde seg mentalt tilfredse og styrker båndet til føreren.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Field Spaniel Society (UK)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Germany
• Svenska Spaniel och Retrieverklubben (Sweden)