Dandie dinmont terrier

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Særpreget «topknot» av silkemyk pels på hodet gjør Dandie dinmont terrier umiddelbart gjenkjennelig
• En ekte liten hund med stort hjerte, opprinnelig avlet for jakt på oter og grevling i grensetraktene mellom Skottland og England
• Rolig og kjærlig hjemme, men modig, bestemt og overraskende sterk utendørs
• Svært sjelden på verdensbasis, derfor er ansvarsfull avl og nøye valg av valp ekstra viktig
• Røyter lite, men har forholdsvis store pelspleiebehov, særlig når det gjelder pelstekstur og den karakteristiske topknoten

Utseende og pels

Dandie dinmont terrier er en av de lettest gjenkjennelige terrierrasene når du først vet hva du skal se etter. Ved første øyekast ser mange en lav, langstrakt hund med korte ben og en myk puff av hår på hodet. Ved nærmere ettersyn ligger det mye gjennomtenkt funksjon bak dette sjarmerende utseendet.

Voksne Dandier er små, men solide. De er som regel rundt 20–28 centimeter høye ved skulderen, med en kropp som er betydelig lengre enn den er høy. Den lange, fleksible ryggen hjalp dem opprinnelig å manøvrere i trange ganger under bakken under jakt. Til tross for størrelsen bærer de overraskende mye muskulatur og føles tyngre enn man skulle tro når man løfter dem. Kroppen skal virke kraftig, ikke skjør, med dyp brystkasse og en lett oppstramming mot lenden som vitner om deres atletiske egenskaper.

Hodet er et av rasens tydeligste kjennetegn. Det er stort i forhold til kroppen, med kraftig snuteparti og godt utviklede kjever. Hodeskallen har en tydelig hvelving, kronet av den berømte «topknoten» av myk, silkemyk pels som står i kontrast til den røffere pelsen på kroppen. Dette gir Dandie dinmont terrier et klokt og lett underfundig uttrykk, særlig når pelsen er pent trimmet rundt de mørke, uttrykksfulle øynene. De lange, lavt ansatte ørene er hengende og avrundet i spissene, ofte med mykere pels som danner en ramme rundt ansiktet.

Selve pelsen er ganske spesiell. Den beskrives som en blanding av myke og harde hår, som gir en sprø, men ikke stikkende tekstur. Ideelt skal pelsen på ryggen kjennes litt som en kokosmatte når du stryker hånden over, ikke luftig eller bomullsaktig. Under er det en tett underull som isolerer, og over en grovere dekkpels som beskytter mot vær og røft underlag. Pelsen skal ligge tett inntil kroppen, ikke stå ut.

Dandie dinmont terrier finnes i to hovedfarger:

• Pepper, som varierer fra mørk blåsvart via ulike grånianser til lyst sølvgrå
• Mustard, som varierer fra rødbrun til lys beige, ofte med dypere farge på ører og kropp

Valper fødes som regel svært mørke – nesten svarte hos pepperfargede og dypt rødbrune hos mustard – og lysner gradvis etter hvert som de vokser til. Det kan ta opptil to år før den endelige voksenfargen er på plass. Topknoten er vanligvis lysere enn resten av kroppen og skal være myk og silkemyk.

Pelsstell er en viktig del av hverdagen med en Dandie dinmont terrier. Selv om de røyter svært lite sammenlignet med mange andre raser, er dette ikke en «vask og vær ferdig»-hund. Den grove ytterpelsen trenger jevnlig håndstripping for å bevare riktig tekstur og hindre at pelsen blir for myk og ullen. For de fleste familiehunder betyr dette en skikkelig stripping cirka hver 8.–12. uke, enten hjemme hvis du lærer teknikken, eller hos en groomer som har erfaring med håndstripping av terriere. Mellom disse øktene hjelper ukentlig børsting til med å forebygge floker og toving i underullen, særlig bak ørene, under bena og rundt halsen.

Topknoten krever ekstra oppfølging. Den bør gres forsiktig for å holde den luftig og pen, og trimmes for å beholde den typiske avrundede formen. Mange eiere steller også pelsen rundt poter og under halen av hensyn til hygiene. Av og til bading går fint, men det er viktig å bruke en mild hundesjampo, slik at pelsen ikke mister sine naturlige oljer og ruhet. En sunn Dandie-pels støter skitt godt fra seg, så hyppig, kraftig bading er vanligvis unødvendig.

Alt i alt er Dandie dinmont terrierens utseende et praktisk brukspreg kledd i et sjarmerende, nesten eventyraktig ytre. Med jevnlig pelsstell og godt stell ellers forblir rasen både vakker og funksjonell – like hjemme på sofaen som på en gjørmete skogssti.

Lynne og personlighet

Dandie dinmont terrier kan se ut som en mild, litt komisk liten figur, men på innsiden sitter både hjertet til en modig jeger og en trofast familiehund. Denne kontrasten er noe av det eiere ofte setter aller mest pris på. En godt oppdrettet og godt sosialisert Dandie er som regel rolig og kjærlig innendørs, men våken og målbevisst når den er ute og utforsker.

I hverdagen kan du regne med at en Dandie knytter seg tett til menneskene i husstanden. De er vanligvis lojale og menneskeorienterte uten å være klengende. Mange velger seg en favorittperson, ofte den som trener mest eller tilbringer mest tid med dem, men de viser gjerne varme og tilknytning til hele familien. De liker å være med på det familien gjør – enten det er å se på TV, jobbe i hagen eller være med på hjemmekontor. Dette er ikke en rase som trives med å være mye alene lange dager. De kan lære å håndtere perioder alene, men er klart happiest når de har jevnlig selskap og en tydelig plass i familierutinen.

Sammen med barn er Dandie dinmont terrier ofte mild og tålmodig, særlig hvis de vokser opp med dem. Den rolige væremåten innendørs passer godt i familieliv, og mange liker å sitte stille mens et barn leser eller leker i nærheten. Samtidig er de fortsatt terriere, med sterk selvfølelse og lite sans for røff behandling. Små barn må alltid lære å respektere hundens grenser, la være å dra i ører og pels, og forstå når hunden trenger en pause. Med god oppfølging og læring på begge sider kan en Dandie være en utmerket familiehund. Den noe kraftigere bygningen gjør også at den er mindre skjør enn enkelte toy-raser, noe som kan føles tryggere i en travel familie.

Overfor andre hunder kan Dandier være vennlige, men ofte litt reserverte. Mange nøyer seg med høflig kontakt og liker ikke altfor bråkete hunder som hopper og herjer. Rasen har en historie som selvstendig arbeidende jakthund, og enkelte individer tåler dårlig å bli presset og kan svare tydelig hvis de føler seg truet. God tidlig sosialisering, med rolige, positive møter med andre hunder, er svært viktig. Med hunder i egen husholdning utvikler de som regel stabile forhold, særlig hvis introduksjoner gjøres gjennomtenkt.

Når det gjelder mindre kjæledyr, er det fornuftig å være forsiktig. Dandie dinmont terrier har sterk jaktlyst, forankret i den opprinnelige jobben med å jakte småvilt og skadedyr. Noen kan leve fredelig med katt, spesielt hvis de har vokst opp sammen, men mange vil alltid se fremmede smådyr som noe som bør jages. Kaniner, gnagere og lignende må ha helt sikre bur og skal ikke ha fri kontakt med hunden. Eiere bør ikke ta for gitt at hundens hengivenhet til mennesker automatisk overføres til andre arter.

Innendørs er de ofte roligere enn mange andre terriere, men Dandie dinmont terrier er oppmerksom og vil som regel varsle når noen nærmer seg hjemmet. De er sjelden konstantbjeffere, men dersom noe oppfattes som mistenkelig, sier de klart ifra. Motet er reelt: historisk ble de forventet å ta seg av dyr som var både større og sterkere enn dem selv nede i hi, noe som har gitt dem et overraskende stort mot til å være en så liten hund.

Typiske utfordringer handler ofte om selvstendigheten og følsomheten deres. En Dandie er intelligent og lærer raskt, men liker å «forstå hvorfor» og kan stritte imot hvis treningen oppleves hard eller urettferdig. Noen er også ganske følsomme for høye stemmer eller dårlig stemning i hjemmet og kan trekke seg unna hvis de føler seg utrygge. Tydelige rammer, mild veiledning og mye positiv samhandling skaper det stabile miljøet de trenger.

Alt i alt er Dandie dinmont terrier en ettertenksom, dypt lojal følgesvenn, full av personlighet og stillferdig humor. Den er som regel ikke like hyper eller intens som enkelte andre terriere, noe som kan friste mennesker som ønsker en roligere, men fortsatt tydelig «terrier» i lite format.

Trening og mosjon

Å trene en Dandie dinmont terrier kan være svært givende hvis det gjøres med tålmodighet, forståelse og litt humor. Dette er en smart rase som vet hva den vil – den lærer fort, men velger gjerne selv når den vil vise det. Nøkkelen er å gjøre treningen både tydelig og morsom, slik at hunden ser poenget med å samarbeide.

Positive treningsmetoder fungerer spesielt godt. De responderer best på rolig, trygg ledelse og belønninger som små godbiter, ros og lek. Tunge, strenge metoder slår lett tilbake, ettersom de kan bli sta eller «lukke seg» hvis de føler seg presset. Korte, konsentrerte økter med variasjon passer dem bedre enn lange, monotone øvelser. For eksempel kan fem–ti minutters økter flere ganger om dagen gi langt bedre resultat enn en times tvungen lydighetstrening.

Grunnleggende lydighet er viktig, særlig innkalling, gå pent i bånd og en god «la være» eller «stopp»-kommando. På grunn av jakthistorien kan Dandie dinmont terrier være svært rask til å følge en interessant lukt eller et lite dyr i bevegelse. En sikker innkalling, trent tidlig i trygge, inngjerdede områder, reduserer risikoen for at hunden forsvinner etter noe spennende. Mange eiere opplever at innkallingen er best når hunden ser det å komme tilbake som starten på noe gøy – som en lek, en godbit eller å få gå og utforske et nytt sted.

Når det gjelder mosjon, trenger Dandier jevnlig aktivitet, men de er ingen maratonløpere. De korte bena og den lange ryggen gjør at de ikke bør gå mye i trapper eller hoppe ofte ned fra høyder, spesielt i vekstperioden. Sikt heller mot en balanse mellom:

• Daglige turer, gjerne to moderate turer fremfor én veldig lang
• Tid løs i sikre, inngjerdede områder, slik at de kan tusle, snuse og utforske i sitt eget tempo
• Mental aktivisering gjennom treningsleker, nesearbeid eller aktiviseringsleker

Selv om de er små, er de ekte terriere og liker å ha en oppgave. Mange eiere opplever at hunden elsker aktiviteter som sporlek, søk etter godbiter eller gjemte leker i hagen. Den naturlige målrettetheten og konsentrasjonen kan kanaliseres inn i slike aktiviteter, noe som forebygger kjedsomhet og uønsket atferd hjemme.

Valper og unge hunder bør få kontrollert mengde mosjon. Skjelettet er under utvikling, og for mye hopping eller voldsom lek kan være skadelig. Korte, rolige turer kombinert med trygg lek og enkel trening er nok det første året. Som voksne er de fleste Dandier fornøyde med totalt rundt én til halvannen time aktivitet daglig, avhengig av alder og helse. Noen vil gjerne gå lengre turer i helger eller ferier, mens andre er fornøyde med jevne turer og ekstra mental trening hjemme.

Sosialisering er en svært viktig del av treningen. En ung Dandie bør få mange gode erfaringer med ulike mennesker, lyder, underlag og miljøer for å bygge trygghet og redusere risikoen for sjenanse eller mistenksomhet senere. Velorganiserte valpekurs kan være et godt utgangspunkt, særlig kurs som vektlegger rolig samhandling og grunnleggende lydighet fremfor vill lek løs med andre valper.

Renslighetstrening går som regel greit med god rutine, men som hos mange små raser kan små blærer bety hyppigere lufteturer den første tiden. En forutsigbar dagsrytme, ros ute og tilsyn inne kommer man langt med.

Alt i alt er ikke Dandie dinmont terrier en krevende brukshund som trenger uendelig fysisk trening, men den er heller ikke en ren pyntehund. De trives når både hode og kropp får noe å gjøre, og når eierne tar seg tid til å forstå den litt selvstendige, ettertenksomme naturen. Med riktig tilnærming kan en Dandie trives svært godt som familiehund, i grunnleggende lydighet og i aktiviteter som rallylydighet, nesearbeid og besøkshundarbeid.

Helse

Dandie dinmont terrier er generelt en robust og langlivet rase, særlig når den er godt avlet og oppvokst. Mange blir 13–15 år, og enkelte lever enda lengre. Som alle raser har den likevel noen helseaspekter eiere og oppdrettere bør kjenne til, samt anbefalte tester som bidrar til å bevare rasens generelle helse.

Et av de viktigste trekkene er kombinasjonen av lang rygg og korte ben. Denne kroppstypen kan øke risikoen for ryggproblemer, for eksempel mellomvirvelskivesykdom. Langt fra alle Dandier får ryggplager, men fornuftig forebygging er viktig hele livet. Tiltak som kan beskytte ryggen omfatter:

• Å unngå gjentatt hopping fra høyde, for eksempel sofa og seng
• Å bruke ramper eller trapper for å komme opp og ned fra møbler eller inn og ut av bil
• Å holde hunden slank og i god hold for å redusere belastning på ryggen
• Å satse på jevn, moderat mosjon fremfor brå, intense anstrengelser

Hvis en Dandie viser tegn på ryggsmerter – som motvilje mot å hoppe, piping når den løftes, svakhet i bakparten eller endret kroppsholdning – er rask veterinærundersøkelse svært viktig. Tidlig innsats gir ofte bedre prognose.

Øyehelse er et annet fokusområde. Som flere terriere kan Dandie dinmont terrier være utsatt for arvelige øyelidelser. Ansvarsfulle oppdrettere lar vanligvis avlsdyr øyelyse hos veterinær med spesialkompetanse, gjerne etter etablerte ordninger i landet. Valpekjøpere bør trygt kunne spørre om foreldrenes øyestatus.

Noen Dandier kan også være utsatt for enkelte former for glaukom og katarakt. Regelmessige veterinærkontroller og vaks på endringer i øyne eller atferd – som skjelning, gnissing av øynene eller uvillighet i sterkt lys – er lurt. Tidlig diagnose gjør det lettere å håndtere mange øy problemer.

Ortopediske problemer som patellaluksasjon (løse kneskåler) kan forekomme hos små raser, også terriere. Patellaluksasjon betyr at kneskålen hopper ut av stilling og kan gi halthet eller «trippe»-gang. Avlsdyr bør ideelt få undersøkt knær hos veterinær før avl. Eiere kan bidra ved å holde hunden i passe hold, unngå ekstreme belastninger hos unge hunder og søke veterinær raskt ved tegn på halthet.

Rasen er ikke kjent for utbredte alvorlige hjerte- eller luftveisproblemer, men rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og helsesjekker er fortsatt viktig. Som alle hunder kan Dandier utvikle aldersrelaterte plager som tannstein og tannsykdom, nyreproblemer eller leddgikt. Tannpuss og passende tyggeprodukter, vektkontroll og god støtte til eldre ledd bidrar til et lengre og mer komfortabelt liv.

Mange ansvarsfulle oppdrettere er aktive i raseklubber og følger helseråd som er spesifikke for Dandie dinmont terrier. Når du vurderer valp, kan du spørre om:

• Helseundersøkelser gjort på foreldrene, inkludert øyelysning og eventuelle ortopediske vurderinger
• Oppdretterens generelle helsefilosofi – for eksempel temperament, levetid i linjene og hvordan valpene vokser opp
• Om begge foreldrene er typiske i bygning, noe som også har betydning for fremtidig rygg- og leddhelse

Forsikring kan være en god trygghet, spesielt med tanke på potensielle utgifter ved rygg- eller øyelidelser. Dyreforsikring varierer mye, så det lønner seg å sammenligne vilkår og prioritere livslang dekning med gode grenser for kroniske tilstander.

Alt i alt er ikke Dandie dinmont terrier en skjør rase, men gjennomtenkt avl og fornuftig daglig stell har stor betydning. Med vektkontroll, unngåelse av unødig belastning på ryggen, jevnlige veterinærkontroller og hensynsfull helsebruk i avlsarbeidet, kan de fleste Dandier få et langt, godt og aktivt liv sammen med familien.

Historie og opprinnelse

Dandie dinmont terrier har en av de mest romantiske og særpregede historiene blant hunderaser – en blanding av hardt arbeidende gårdshund og litterær kjendis. Historien begynner i grenselandet mellom Skottland og England, et røft landskap med åser, gårder og små bygder der arbeidende terriere var en viktig del av hverdagslivet.

I århundrer brukte bønder og jegere i området små, seige terriere til å holde skadedyrbestanden nede og jakte dyr som oter, grevling og rev. Hundene måtte være modige nok til å gå i kamp med kraftig motstand i trange hi, men samtidig rolige og håndterbare nok til å leve tett på husdyr og familie. Over tid utviklet det seg bestemte stammer av slike arbeidende terriere, ofte kjent lokalt under familienavnet til dem som avlet dem, mer enn som en formell rase.

Dandie dinmont terrier skylder mye av sitt moderne navn og ry til litteraturen. I 1815 ga den skotske forfatteren Sir Walter Scott ut romanen «Guy Mannering», der en figur ved navn Dandie Dinmont – en bonde – holdt en flokk særegne terriere. Scott beskrev disse hundene og fremhevet motet og karakteren deres. Publikum lot seg begeistre av ideen om disse rufsete, modige små terrierne, og navnet «Dandie Dinmont» ble raskt knyttet til en bestemt type arbeidshund også i virkeligheten.

Terrierne ble selvsagt ikke «funnet opp» av Scott. Han hadde møtt virkelige arbeidshunder av denne typen, særlig hos bønder og sportsjegere, og brukte dem som inspirasjon. En av de viktigste skikkelsene i rasens tidlige utvikling var James Davidson fra Hindlee, som hadde en kjent linje terriere mange anser som grunnleggende for den moderne Dandie dinmont. Etter hvert tok entusiaster og oppdrettere disse stammene og formet en mer ensartet type – med den langstrakte kroppen, det kraftige hodet og den karakteristiske topknoten vi kjenner i dag.

Fra midten av 1800-tallet og utover ble Dandie dinmont terrier etablert som egen rase, med deltakelse på hundeutstillinger og stadig flere dedikerte tilhengere. Raseklubber ble dannet for å verne om og fremme rasen, og skrevne rasestandarder ble utarbeidet som veiledning for avl. Til tross for denne interessen har Dandie dinmont alltid vært relativt sjelden sammenlignet med mange andre terriere.

Historisk ble Dandier verdsatt både for arbeidskapasitet og selskap. Den fleksible ryggen, de kraftige kjevene og det jevne temperamentet gjorde dem særlig velegnet til å gå i hi etter oter og grevling – dyr som kunne utgjøre store problemer for gårdsdriften. Kombinasjonen av vilje, mot og håndterlig størrelse gjorde at de kunne ta seg av krevende vilt, men fortsatt leve harmonisk i gårdshus eller små stuer.

Etter hvert som jaktpraksis endret seg og behovet for slike arbeidende hunder sank, gikk Dandie dinmont terrier mer over til å være selskapshund og utstillingshund. Likevel bærer rasen fortsatt tydelige spor av sin arbeidende bakgrunn i både bygning og temperament. Moderne Dandier har fortsatt den skarpe nesen, motet og selvstendigheten til sine forfedre – selv om de fleste nå nøyer seg med å jakte på leker i stua.

I dag regnes Dandie dinmont terrier som en sjelden rase i mange land. Den er tallmessig liten, men høyt elsket av sine entusiaster, og er avhengig av ansvarsfulle oppdrettere og engasjerte eiere for å bevare sine særtrekk. Raseklubber i ulike land jobber for å ivareta helse, type og kunnskap om rasens behov. I utstillingsringen vekker Dandier fortsatt oppsikt med sin karakteristiske silhuett og selvsikre fremtoning.

I dagens samfunn er Dandie dinmont terrier først og fremst en familie- og selskapshund, som gjerne deltar i aktiviteter som utstilling, lydighet, nesearbeid og besøkshundtjeneste. Den rolige væremåten hjemme og den trofaste hengivenheten har gitt den mange beundrere. Samtidig gjør sjeldenheten at hvert gjennomtenkte valpekull spiller en rolle for rasens fremtid – en liten terrier med en historie som spenner fra hardtarbeidende gårdshund til elsket familievenn.

Å leve med rasen

Å leve med en Dandie dinmont terrier er et langsiktig ansvar for en liten hund med stor personlighet og klare behov. For mange eiere gir det en dypt lojal følgesvenn som tilfører varme, humor og et jevnt nærvær i hverdagen. Å vite hvordan hverdagslivet faktisk ser ut med rasen, gjør det lettere å vurdere om en Dandie passer inn hos deg.

Når det gjelder livsstil, tilpasser Dandier seg godt ulike bosituasjoner. De kan trives fint i leilighet eller lite hus, så lenge de får jevnlige turer, mental aktivisering og selskap. Tilgang til hage er en fordel, men ikke et absolutt krav dersom du er innstilt på faste turer. På grunn av høyden må gjerder være tette helt ned mot bakken, uten gliper de kan presse seg gjennom. Mange Dandier liker å sitte rolig og observere verden fra en vinduskarm eller døråpning, klare til å varsle når noen kommer.

Innendørs er rasen ofte roligere enn mange mer hektiske terriere. Etter en ordentlig tur og litt samvær er mange fornøyde med å slappe av i nærheten av menneskene sine. Men en Dandie som kjeder seg, kan fint finne på sin egen underholdning – det kan innebære graving, undersøking av skap eller ommøblering av puter og tepper. Det er viktig å gi dem passende sysselsetting – for eksempel tyggeleker, aktivitetsleker og treningsleker som bruker nese og hode.

Pelsstell er en fast del av livet med Dandie dinmont terrier. Selv om du benytter profesjonell groomer til håndstripping, må du fortsatt børste og gre pelsen hjemme, holde topknoten pen og følge med på floker. Det er lurt å budsjettere med stell omtrent annenhver måned. Velger du å lære håndstripping selv, må du regne med en innlæringsperiode og passende utstyr, som:

• En god slicker-børste og metallkam
• Strippingkniv eller strippingstein, brukt varsomt slik at du napper og ikke klipper pelsen
• Butt nesede sakser til å stelle poter og hygienepartier

Økonomisk innebærer en Dandie de vanlige hundeutgiftene: kvalitetsfôr, vaksiner, parasittbehandling, årlige helsesjekker. Fordi rasen kan være utsatt for blant annet rygg- og øyeproblemer, velger mange eiere en god forsikring. Månedlige kostnader varierer mellom land og livsstil, men et realistisk budsjett bør ta høyde for fôr, forsikring, pelsstell, leker, kurs og jevnlig utskifting av senger, bånd og utstyr. Over et år blir det en merkbar investering, og potensielle eiere bør planlegge økonomien deretter.

Nyttig utstyr i hverdagen med en Dandie dinmont terrier er blant annet en god sele – gjerne en som støtter brystet uten å trykke mot halsen. Sele er ofte mer skånsomt for nakke og rygg enn halsbånd under tur. Et solid, godt tilpasset halsbånd med ID-brikke er likevel viktig av hensyn til sikkerhet. Senger med sklisikkert underlag er praktiske, og mange Dandier liker å strekke seg helt ut; støttende skum-senger kan også avlaste ledd og rygg med årene. Ramper eller små trapper til sofa og seng kan være en svært god investering hvis hunden får lov til å være i møblene.

Dandier setter pris på rutiner og klare grenser. Selv om de ofte kan virke litt aristokratiske, er de terriere i bunn og vil teste regler hvis de opplever inkonsekvens. Å etablere husregler fra starten gjør hverdagen enklere. Bestem for eksempel tidlig om hunden får være i sofaen, hvor den skal sove om natten og hvordan dere håndterer måltider. Mange Dandier har god appetitt, men som hos de fleste små raser legger de lett på seg, så det lønner seg å måle opp fôret og bruke deler av dagsrasjonen som treningsgodt.

Tidsbruk er også viktig å tenke gjennom. Særlig valper krever mye oppfølging de første månedene, med renslighetstrening, sosialisering og grunntrening. Voksne Dandier trenger fortsatt daglige turer, mental trening og jevnlig pelsstell. Hvis du ofte er borte hjemmefra i veldig mange timer av gangen, må du legge til rette med hjelp – for eksempel hundelufter eller familie – siden dette ikke er en rase som trives med kronisk alenetid.

En av de mest givende sidene ved å leve med en Dandie er det nære båndet som ofte oppstår. Mange beskriver Dandien som stille oppmerksom – den følger med på eierne og reagerer følsomt på stemninger. En Dandie er ofte den som kommer og legger seg tett inntil på en vanskelig dag og byr på rolig selskap. De er kanskje ikke de mest eksplosivt utadvendte hundene, men uttrykker hengivenhet på en stødig og lojal måte.

Fordi rasen er sjelden, kan det være svært nyttig å ha kontakt med andre Dandie-eiere og seriøse oppdrettere. De kan gi praktiske råd om pelsstell, trening og helse, og mange liker å dele erfaringer om livet med disse spesielle terrierne. For den som er villig til å bruke tid, ressurser og hjertet sitt, gir livet med en Dandie dinmont terrier en helt særpreget kombinasjon av historie, sjarm og trofast selskap i hverdagen.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har en Dandie Dinmont Terrier vanligvis?

De er vanligvis rolige og verdige innendørs, men beholder likevel årvåkenheten og utholdenheten til en arbeidsterrier. Mange er kjærlige og hengivne overfor familien sin, men kan være reserverte overfor fremmede og til tider sta, så de har god nytte av konsekvent og vennlig trening.

Er Dandie Dinmont terriere gode familiehunder, og går de godt overens med barn?

De kan være gode familiehunder, særlig i hjem som setter pris på en roligere liten hund og følger med på samspillet. De fleste fungerer fint med respektfulle, hundevante barn, men den selvstendige terriernaturen gjør at de ikke nødvendigvis tåler røff behandling og ikke skal behandles som leker.

Hvor mye mosjon trenger en Dandie Dinmont terrier egentlig?

Til tross for den lille størrelsen og den lange kroppen er de ikke fanghunder; de trenger daglige turer og muligheter til å snuse og utforske. Som regel trives de best med moderat mosjon fremfor intense og svært belastende aktiviteter, noe som bidrar til å skåne rygg og ledd.

Hvilken pelsstell kreves for Dandie Dinmonts karakteristiske pels og topplugg?

Den doble pelsen trenger jevnlig børsting for å unngå floker, spesielt rundt beina og topplokket. Mange eiere napper pelsen for hånd eller bruker en hundefrisør til å vedlikeholde den strie ytterpelsen, slik at den beholder riktig tekstur, i stedet for å klippe den veldig kort, noe som kan gjøre den mykere og mer utsatt for toving.

Er Dandie Dinmont terriere utsatt for ryggproblemer på grunn av den lange, lave kroppen?

Den lange ryggraden og de korte beina kan gi økt risiko for ryggproblemer, særlig hvis de er overvektige eller får lov til å hoppe mye. Å bruke ramper eller trappetrinn til møbler, unngå at de løper i trapper, og holde dem slanke er viktig for å beskytte ryggen.

Hvor godt trives Dandie Dinmont terriere i leilighet eller bymiljø?

De tilpasser seg godt til mindre hjem så lenge de får daglig tid ute og mental stimulering. Det moderate energinivået og at de som regel er rolige innendørs, gjør dem godt egnet til byliv, men de har fortsatt sterk jaktlyst og bør alltid luftes i bånd som sitter godt.

Går Dandie Dinmont Terrier godt overens med andre hunder og kjæledyr?

Med god sosialisering kan de leve fredelig sammen med andre hunder, selv om noen hanner kan være tøffe eller dominerende overfor ukjente hunder. Den sterke jaktinstinktet gjør at de kan jage små dyr, så introduksjon til katter og andre kjæledyr bør skje nøye og kontrollert – og vil ikke alltid lykkes.

Hvilke helseproblemer er vanligst hos Dandie Dinmont terrier?

Rasen kan være utsatt for ryggproblemer, enkelte øyelidelser og av og til stoffskifte- eller immunrelaterte sykdommer. Å velge en oppdretter som helseundersøker avlsdyrene sine, og å holde hunden i sunn vekt, er viktige tiltak for å redusere risikoen.

Er en Dandie Dinmont Terrier lett å trene, eller er de veldig sta?

De er intelligente og lærevillige, men har ofte det selvstendige terrier-sinnet som kan oppleves som stahet hvis treningen er ensformig eller hard. Korte, varierte økter med belønning og tydelige grenser fungerer som regel best, og tidlig sosialisering er helt avgjørende.

Hvorfor regnes Dandie Dinmont terrier som en sjelden rase, og påvirker det det å eie en slik hund?

Antallet er lavt over hele verden, delvis fordi rasen har en beskjeden profil og en mer tradisjonell arbeidsterrier‑stil som ikke passer alle hjem. Som eier kan du oppleve lengre ventetid på en ansvarlig oppdretter, et mindre støtte­miljø og færre veterinærer med raseerfaring, så det er viktig å gjøre grundig research på forhånd.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Dandie Dinmont Terrier Club (UK)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI) (Belgium)
• Svenska Terrierklubben (Swedish Terrier Club)
• Verein für Deutsche Terrier (German Terrier Club)