Skotsk terrier

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Liten, robust terrier med stor personlighet og en berømt verdig, «tenkende» mine
• Opprinnelig avlet i Skottland for å jakte skadedyr og gå i hi etter rever og grevlinger
• Særpreget langt hode, stående ører og korte bein med en kraftig, lavstilt kropp
• Lojal og hengiven mot familien, men ofte reservert eller tilbakeholden overfor fremmede
• Værbestandig dobbelt pelslag som krever jevnlig røyting for hånd eller profesjonell stell for å beholde den karakteristiske silhuetten

Utseende og pels

Skotsk terrier er en av de rasene folk ofte kjenner igjen med én gang, selv om de ikke alltid husker navnet. Ofte kalt «Scottie», har denne hunden en kompakt, kraftig kropp som bæres nær bakken, med korte men sterke bein og en overraskende dyp brystkasse. Selv om den ikke er høy, gir rasen et kraftfullt og substansielt inntrykk – mer som en tungvekter i lite format enn en skjør, liten hund.

Voksne Skotsk terrier er som regel rundt 25–28 centimeter i skulderhøyde, og veier ofte 8–10 kilo, avhengig av kjønn og bygning. Kroppen er lengre enn den er høy, med godt hvelvede ribber og et markert forbryst som gir Scottien den karakteristiske silhuetten fra siden. Overlinjen er rett, ryggen er sterk, og bakparten er muskuløs, noe som gir godt fraspark selv om beina er korte.

Hodet er et av rasens tydeligste kjennetegn. Det er langt i forhold til kroppen, med en kraftig, rett snute og sterk kjeve. De mørke, mandelformede øynene gir et våkent, intelligent uttrykk, ofte med et lite glimt av ramp. De små, spisse ørene står oppreist og årvåkne, og forsterker det skarpe og oppmerksomme inntrykket. Halen er middels lang, tykk ved roten og bæres stolt, aldri krøllet over ryggen.

Pelsstrukturen er svært viktig hos denne rasen. Skotsk terrier har dobbelt pelslag, med en hard, stri dekks­pels og en myk, tett underull som isolerer mot kulde og fukt. Når pelsen er riktig stelt, ligger den glatt inntil kroppen på rygg og sider, mens beheng på bein, skjegg og øyenbryn gir Scottien det karakteristiske «skjørtet». Pelsfargene omfatter ensfarget sort, wheaten (fra lys kremfarge til rik gyllen), og brindle i ulike nyanser.

I praksis er pelsstell en viktig del av hverdagen med Skotsk terrier. Dette er ikke en «vask-og-ferdig»-rase. For å holde pelsen i god stand og bevare riktig struktur, anbefales røyting for hånd. Det betyr at død dekkpels nappes ut for hånd eller med røytekniv, slik at ny, hard pels kan vokse fram. Mange eiere velger å bruke en profesjonell hundefrisør med erfaring fra terriere, helst hver 8.–12. uke, spesielt hvis de vil bevare den klassiske Scottie-silhuetten.

Hjemme hjelper regelmessig børsting flere ganger i uken til å hindre floker i behenget på bein, bryst og skjegg. Skjegget samler lett mat og vann, så forsiktig daglig kjemming og avtørking er lurt. Hvis pelsen klippes i stedet for å nappes, blir den ofte mykere og mer utsatt for floker. Det kan være greit i et vanlig familiehjem, men endrer den tradisjonelle strukturen. Klør bør klippes jevnlig, og ører og tenner kontrolleres som en del av den faste stelle­rutinen. Med jevnlig stell ser Skotsk terrier alltid velstelt og «smart» ut, selv når den bare slapper av hjemme.

Temperament og personlighet

Å leve med en Skotsk terrier kan minne litt om å dele hjem med en liten, men svært meningsterk «statsmann». De har mye personlighet, er selvsikre og relativt selvstendige, men samtidig dypt lojale mot menneskene de er glad i. En godt avlet og godt sosialisert Scottie er vanligvis trygg og stødig, aldri nervøs eller overdrevent oppjaget. Mange eiere beskriver rasen som verdig og ettertenksom, med plutselige, lekne innfall som minner deg om at de fortsatt er terriere innerst inne.

I hjemmet er Skotsk terrier hengiven og trofast. Den knytter seg ofte spesielt sterkt til én person, men trives som regel med hele familien. Den kan følge favorittpersonen sin fra rom til rom og legge seg rolig i nærheten, uten å kreve konstant oppmerksomhet. Den er kjærlig, men sjelden klengete. En Scottie velger ofte selv når og hvor den viser hengivenhet – tidvis nesten litt katteaktig.

Med barn kan Skotsk terrier være en kjærlig og lojal venn, men det finnes viktige forutsetninger. Rasen foretrekker gjerne rolig, respektfull omgang. Den kan oppleve røff behandling eller høyt, uforutsigbart bråk som stressende. Derfor passer den ofte best i familier med litt eldre barn som forstår hvordan de skal håndtere en hund vennlig og som respekterer at hunden trenger ro når den vil hvile. Tidlig sosialisering med barn, sammen med nøye tilsyn, legger et godt grunnlag.

Forholdet til andre hunder kan være variert. Som terrier har Skotsk terrier et tydelig selvbilde og liker ikke å bli dyttet rundt. Mange lever fint sammen med andre hunder, særlig hvis de vokser opp sammen eller introduseres på en gjennomtenkt måte på nøytral grunn. Noen Scottier kan imidlertid være bestemte, spesielt overfor hunder av samme kjønn, og de tåler som regel ikke vedvarende plaging. Gode introduksjoner og bevisst håndtering er viktig, særlig på travle hundeplasser.

Smådyr som kaniner, gnagere og til tider katter kan vekke rasens naturlige jaktinstinkt. Husk at Skotsk terrier ble avlet for å jakte skadedyr og gå i hi etter rev. Selv med tidlig sosialisering har mange Scottier et markert jaktlyst. Noen kan leve fredelig med en huskatt de er oppvokst sammen med, men jaging av katter og vilt utendørs er svært vanlig, så eiere bør være varsomme.

Typiske utfordringer i temperamentet kan være:

• Stahet eller selvstendighet når de blir bedt om ting de opplever som kjedelige
• Sterke reaksjoner på bevegelse, som joggere, syklister eller vilt
• Territorial bjeffing, særlig fra vinduer eller hagegjerder
• Tendens til å grave, spesielt i løs jord eller blomsterbed

Til tross for dette er Skotsk terrier ikke en hyperaktiv eller kaotisk rase innendørs. Når de blir voksne, er mange forholdsvis rolige inne, så lenge de får tilstrekkelig fysisk og mental stimulering. De liker klare rammer og trives ofte i hjem der rutiner og forventninger er tydelige og forutsigbare. Med rettferdig, fast og vennlig oppdragelse viser Scottien en varm og humoristisk personlighet som vinner hjertene til dem som tar seg tid til å forstå rasen.

Trening og mosjon

Trening av Skotsk terrier krever tålmodighet, humor og respekt for rasens selvstendighet. De er intelligente, men ikke nødvendigvis opptatt av å «please» på samme måte som enkelte brukshundraser. Der noen hunder tenker «Hva kan jeg gjøre for deg?», vil en Scottie oftere tenke «Hva får jeg igjen for dette?». Å forstå dette gjør treningen både mer vellykket og mindre frustrerende for både hund og eier.

Positiv forsterkning er helt avgjørende. Belønningsbaserte metoder med godbiter, leker og ros fungerer svært godt. Strenge korrigeringer eller fysisk avstraffelse kan raskt ødelegge tilliten og få en Scottie til å stenge av eller bli motvillig. Korte, varierte økter passer best, særlig for unge hunder. Mange eiere opplever at trening innbakt i hverdagen – som å be om «sitt» før mat, eller innkalling på tur – holder hunden engasjert uten at den rekker å kjede seg.

Til tross for sitt litt sta rykte kan Skotsk terrier lære mange kommandoer og triks. Grunnleggende lydighet som sitt, bli, dekk og en pålitelig innkalling bør prioriteres. På grunn av den sterke jaktlysten og tendensen til å jage, er innkalling ekstra viktig. Start i trygge, inngjerdede områder og øk gradvis forstyrrelsesnivået. En solid «la være» og «vent» er også nyttig for å håndtere jaktinstinkt og impulsiv atferd.

Når det gjelder mosjon, er Skotsk terrier aktiv og energisk, men ikke på nivå med de mest høyoktane brukshundene. De trives med jevn, moderat aktivitet heller enn endeløs løping. Daglige turer er viktige, gjerne fordelt på to eller flere lufteturer. En ung og frisk Scottie har ofte godt av minst en times samlet aktivitet om dagen, som kan bestå av:

• Raskere turer i bånd
• Tidsrom der den får utforske et trygt, inngjerdet område
• Nesearbeid eller leting etter gjemte godbiter
• Korte treningsøkter innimellom lek

De fleste Skotsk terrier er ikke naturlige langdistanseløpere eller sykkelpartnere, på grunn av kroppsbygning og korte bein. Derimot liker de ofte energisk lek som å hente leker, jage baller i hagen eller trygge drakamp-leker. De elsker å bruke nesen, så luktbaserte aktiviteter er ekstra tilfredsstillende. Enkle leker som å gjemme godbiter i et rom eller i hagen og be dem «finne» dem, utnytter jaktinstinktet på en kontrollert måte.

Hundesport kan også passe Skotsk terrier, så lenge aktivitetene tilpasses bygning og kapasitet. Noen liker lavbelastnings-agility, rallylydighet, nesearbeid eller aktiviteter som etterligner grave- og jaktarbeidet de opprinnelig ble brukt til. Slik trening gir både fysisk mosjon og en følelse av oppgave og mestring.

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Aktiviseringsleker, fôringsspill og variert berikelse kan forebygge kjedsomhet. En understimulert Scottie finner fort på egne prosjekter, som å bjeffe på alt som passerer, eller å ommøblere hagen. Gir man strukturerte utløp for energien, sammen med klare grenser og konsekvent trening, får man en hund som kan slappe rolig av hjemme.

Nøkkelen til trening og mosjon for Skotsk terrier er balanse. De trenger ikke uendelig med fysisk arbeid, men de må få nok aktivitet og mental utfordring for å trives. Eiendeler som møter hunden med tålmodighet, kreativitet og en god porsjon humor, blir som regel belønnet med en klok, særpreget følgesvenn som liker å lære og samarbeide – på sin helt egen måte.

Helse

Skotsk terrier er generelt en robust og hardfør rase når den er fornuftig avlet og godt ivaretatt, men som alle rasehunder har den noen helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til. Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere risikoen ved hjelp av helsetester, gjennomtenkt avlsutvalg og tett oppfølging av egne linjer.

Et viktig tema som ofte diskuteres i rasen, er Scottie Cramp. Dette er en arvelig nevromuskulær tilstand som ikke er smertefull, men som påvirker bevegelsene under stress eller opphisselse. Hunder med Scottie Cramp kan få en overdrevet, stiv gange eller «kaninhopping» med bakbeina ved intens aktivitet eller sterk opphisselse. Tilstanden er som oftest håndterbar og gjerne mild, men det kan se dramatisk ut. Seriøse oppdrettere forsøker å unngå å avle fram affiserte hunder og bør være åpne for å diskutere dette.

Andre mulige helseutfordringer omfatter:

• Enkelte krefttyper, som ser ut til å forekomme noe hyppigere i rasen enn hos noen andre
• Hudproblemer, inkludert allergier og sensitiv hud hos enkelte individer
• Ortopediske problemer som patellaluksasjon hos et mindretall
• Hormonelle sykdommer som hypotyreose i enkelte linjer

Ansvarlige oppdrettere bruker tilgjengelige helseordninger og følger anbefalinger fra raseklubber. Dette kan omfatte veterinærundersøkelser av øyne, knær og generell bygning, samt detaljerte helseregistreringer på avlsdyr og slekt. Gode spørsmål å stille oppdretteren er for eksempel:

• Hvilke helsetester er foreldredyrene undersøkt for?
• Hvor gamle ble tidligere generasjoner, og hva døde de av?
• Finnes det kjente arvelige problemer i linjen, og hvordan håndteres de?

Typisk levealder for Skotsk terrier er gjerne 11–14 år, og noen lever lengre. Livsstil, kosthold, mosjon og forebyggende helsearbeid har stor betydning for både hvor lenge og hvor godt hunden lever. Regelmessige veterinærkontroller – minst årlig for voksne, oftere for seniorer – gjør det lettere å oppdage tidlige tegn på problemer som tannsykdom, hjerteplager eller subtile endringer i vekt og bevegelighet.

Forebyggende stell bør omfatte:

• Rutinemessig vaksinering etter lokale veterinære anbefalinger
• Helårig parasittkontroll mot lopper, flått og innvollsorm
• Tannpleie, enten ved tannpuss eller profesjonell rens ved behov
• Vektkontroll med balansert fôr og nøyaktige porsjoner

Skotsk terrier kan til tider være utsatt for overvekt dersom de får for mye mat og for lite mosjon, noe som belaster ledd og helse generelt. Å følge med på kropps­tilstanden og justere fôrmengden etter behov er en enkel, men svært viktig del av omsorgen.

Fordi rasen har noe økt risiko for enkelte krefttyper, bør eiere være oppmerksomme på endringer som uforklarlige kuler, vedvarende halthet, vekttap eller endret appetitt og atferd. Tidlig veterinærvurdering er alltid bedre enn å vente og håpe at symptomet forsvinner av seg selv.

Å finne en seriøs oppdretter som er aktiv i raseklubb og følger helseanbefalinger er et av de viktigste tiltakene en ny eier kan gjøre for å redusere risikoen for alvorlig sykdom. Kombinert med god daglig oppfølging kan Skotsk terrier være en robust og aktiv følgesvenn langt inn i seniortiden.

Historie og opprinnelse

Skotsk terrier har dype røtter i de røffe landskapene i Skottland, der små, harde terriere i århundrer ble brukt til å kontrollere skadedyr og jakte bytte som lever i hi. Disse hundene måtte være modige, målbevisste og fysisk i stand til å trenge ned i huler etter rev, grevling og andre skadedyr. De korte, kraftige beina, de sterke kjevene og den værbestandige pelsen passet godt til det barske klimaet og det utfordrende terrenget i både høyland og lavland.

Tidlige beskrivelser av skotske «earthdogs» kan spores flere hundre år tilbake, men den gang var de ikke delt inn i egne raser slik vi kjenner i dag. Ulike strihårede, kortbeinte terriere fantes over store deler av Skottland og gjorde tilsvarende arbeid på gårder og gods. Over tid begynte lokale preferanser og selektiv avl for bestemte egenskaper å forme det som etter hvert skulle bli den moderne Skotsk terrier.

På 1800-tallet ble hundeutstillinger og organisert avl vanligere, og engasjerte entusiaster begynte å definere og videreutvikle de forskjellige terriertypene fra Skottland. Skotsk terrier vokste frem som en tydelig rase med egen identitet, adskilt fra andre regionale terriere som Skye terrier og West Highland White Terrier. Målrettet avl festet kjennetegn som det sterke, lange hodet, stående ører og kompakt, kraftig kropp.

Rasen ble anerkjent av de store kennelklubbene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og populariteten økte jevnt. Den særegne fremtoningen, kombinert med et modig og selvstendig vesen, ga Scottien tilhengere langt utenfor hjemlandet. Rasen ble særlig populær i Storbritannia, på kontinentet og i Nord-Amerika. Med tiden gikk Skotsk terrier fra å være ren arbeidshund til å bli en allsidig hund som både kunne jobbe i felt og leve som verdsatt familiehund.

På 1900-tallet fikk Skotsk terrier også en viss kulturell og symbolsk status. Den dukket opp i reklame, kunst og som kjæledyr hos enkelte offentlige personer. Den karakteristiske silhuetten med strittende ører og skjegg ble et lett gjenkjennelig bilde forbundet med robusthet, lojalitet og et lite snev av «tartansk» skotsk særpreg. Til tross for synligheten i offentligheten beholdt mange oppdrettere et sterkt fokus på å bevare rasens bruksegenskaper og sunne bygning.

I dag brukes Skotsk terrier sjelden til seriøs jakt, selv om instinktene fortsatt er tydelige. Rasen er først og fremst en selskapshund og finnes i hjem over hele verden. Noen individer deltar i aktiviteter som gjenspeiler opprinnelsen, som prøveformer inspirert av grave- og hiarbeid der det er mulig, men de fleste lever et roligere liv med lange turer, lek i hagen og en behagelig seng innendørs.

Moderne raseklubber og entusiaster arbeider for å verne om Skotsk terriers arv gjennom ansvarlig avl, helsetesting og informasjon. Målet er å bevare rasens særpregede utseende og temperament, samtidig som den skal forbli en sunn og funksjonell hund. For mange ligger en stor del av rasens tiltrekningskraft nettopp i historien. Å eie en Scottie betyr å dele livet med et lite stykke skotsk tradisjon, pakket inn i en kompakt, skjeggete skikkelse med overraskende stor tilstedeværelse.

Å leve med rasen

Å ta en Skotsk terrier inn i hjemmet er et langsiktig valg som kombinerer glede, ansvar og en god del praktisk planlegging. Hundene er små av størrelse, men har stor personlighet og tydelige behov, og det å forstå dette er nøkkelen til et godt samliv.

Hverdagen med en Scottie dreier seg ofte rundt forutsigbare rutiner, noe rasen gjerne trives med. De liker å vite når turene skjer, når maten kommer, og hvor de kan hvile i fred. En trygg hage eller et uteområde er en stor fordel, men det krever solid inngjerding. Mange Skotsk terrier er målrettede gravere og ivrige jegere, så hull i gjerder eller lave barrierer er en invitasjon til å utforske. Hvis du er glad i blomsterbedene dine, kan det være lurt å tilby et eget graveområde eller gi nok mental og fysisk aktivitet til å dempe gravetrangen.

Innendørs er Skotsk terrier som regel rolig når den er godt mosjonert og mentalt aktivisert. Den velger ofte et yndlingssted hvor den kan ligge og observere livet i huset i fred. Den setter pris på komfortable, støttende liggeplasser, siden den kompakte, muskuløse kroppen har nytte av et godt underlag. Mange eiere liker å tilby:

• En stødig seng på et rolig sted for uforstyrret hvile
• En ekstra seng eller matte i oppholdsrom, slik at hunden kan være nær familien
• Et bur eller en hule-lignende plass, positivt innlært, hvor hunden kan trekke seg tilbake

Når det gjelder utstyr, er en godt tilpasset sele eller flat halsbånd, et solid bånd og ID-merke grunnleggende. Fordi Scottier kan være svært fokuserte når noe fanger interessen, er en sikker sele ofte både tryggere og mer behagelig enn å stole utelukkende på halsbånd. Groomingutstyr som en god børste, kam til behenget og eventuelt røytekniv (om du vil lære å nappe selv) er nyttige for daglig pelsstell. Regelmessige timer hos hundefrisør bør også tas med i budsjettet dersom du foretrekker profesjonell hjelp.

Økonomisk innebærer det å eie en Skotsk terrier flere faste utgifter. Disse vil typisk dekke:

• Kvalitetsfôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå
• Rutinemessig veterinærpleie, vaksiner og parasittbehandling
• Pelsstell hos profesjonell hundefrisør hver par-tre måned hvis du ikke napper selv
• Forsikring eller egen «buffer» til uforutsette veterinærutgifter

Eksakte årsutgifter varierer med bosted og livsstil, men det er lurt å planlegge for et moderat årlig budsjett som også rommer mulige akuttutgifter. Skotsk terrier er ikke blant de dyreste rasene å fôre eller huse, men utgifter til pelsstell og helse bør ikke undervurderes.

Tidsbruk er like viktig som økonomi. En Scottie trenger jevnlige turer, treningsøkter og sosialt samvær. Den egner seg dårlig i hjem der alle er borte hele dagen uten tilrettelegging for hunden. Selv om den kan venne seg til litt alenetid gradvis, trives den best med regelmessig kontakt og aktivitet sammen med familien.

Nye eiere bør være forberedt på å:

• Bruke tid på tidlig sosialisering med mennesker, hunder, miljøer og lyder
• Gå på valpekurs eller grunnkurs for å bygge kommunikasjon og grunnleggende lydighet
• Fortsette trening inn i voksen alder, siden rasen kan ha perioder med stahet
• Gi klare regler og vennlig, konsekvent ledelse for å gi hunden trygghet

Skotsk terrier kan tilpasse seg ulike bomiljø, også leilighet, så lenge den får dekket behovet for mosjon og mental stimulering, og får mulighet til å utforske og snuse på tur. I tettbygde strøk bør man være klar over at Scottier kan være tydelige vaktbjeffere. Tidlig trening for å begrense bjeffing, sammen med god tilrettelegging, er smart i delte bygg eller nabolag.

For den rette personen eller familien er livet med en Skotsk terrier svært givende. De byr på en unik kombinasjon av selvstendighet, lojalitet, humor og stille selskapelighet. Øyenbrynene og skjegget gir et uttrykksfullt, tidvis komisk ansikt som speiler en sterk personlighet. Med gjennomtenkt forberedelse, kontinuerlig omsorg og vilje til å verdsette dem for den de er, kan Skotsk terrier bli en høyt verdsatt følgesvenn som deler livet ditt med urokkelig hengivenhet og en tydelig skotsk sjarm.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er gemyttet til en Scottish Terrier typisk overfor familiemedlemmer og fremmede?

Denne rasen er som regel sterkt knyttet til sin egen familie og danner ofte et spesielt nært bånd til én person. Overfor fremmede er den gjerne reservert, oppmerksom og litt distansert heller enn åpenlyst vennlig. Mange fungerer godt sammen med høflige barn, men liker verken røff behandling eller å bli styrt med hele tiden.

Er skotsk terrier en god leilighetshund, eller trenger den hage?

De tilpasser seg godt til leilighetsliv på grunn av sin lille størrelse og moderate aktivitetsnivå innendørs, så lenge de får daglige turer og mental stimulering. En godt inngjerdet hage er en fordel, men ikke et krav. Løping løs bør alltid kun skje i trygge, inngjerdede områder på grunn av deres sterke jakt- og jaktinstinkt.

Hvor mye mosjon trenger egentlig en Scottish Terrier?

De fleste voksne klarer seg godt med to raske turer på 20–30 minutter om dagen, pluss litt lek og tid til å snuse. De er ikke utholdenhetsatleter, men robuste og energiske i korte økter. Kjedsomhet kan føre til barking eller graving, så jevnlig mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon.

Hvilke helseproblemer er mest vanlige hos Scottish Terrier?

Denne rasen har økt risiko for visse krefttyper, særlig blærekreft, samt problemer som allergier, hudlidelser og ortopediske utfordringer som patellaluksasjon. Noen kan også utvikle en nevrologisk tilstand som ofte kalles Scottie cramp. Ansvarlige oppdrettere undersøker avlsdyr, og eiere bør legge opp til regelmessige veterinærkontroller og tidlig utredning ved endringer i urinveiene eller huden.

Hvor krevende er det å stelle den strie pelsen til en Scottish Terrier?

Den strie dekkpelsen og den myke underullen bør børstes jevnlig flere ganger i uken for å unngå floker, spesielt i skjegget og beheng. For å bevare den klassiske silhuetten bruker mange eiere en profesjonell hundefrisør hver 6.–8. uke, ofte med håndstripping for å bevare pelsstrukturen. Klipping er enklere, men kan gjøre pelsen mykere og endre utseendet over tid.

Bjeffer skotsk terrier mye, eller er de gode vakthunder?

De er naturlig årvåkne og lydelige når de hører eller ser noe uvanlig, noe som gjør dem til effektive vakthunder. Mange individer bjeffer lett ved lyder, folk som går forbi huset eller andre dyr. Tidlig trening og konsekvente regler er viktige for å forhindre plagsom bjeffing, samtidig som de får lov til å bruke vaktholdinstinktene sine på en passende måte.

Er skotsk terrier trygg sammen med katter og små kjæledyr?

De ble utviklet som selvstendige skadedyrjegere, så mange har sterk jaktlyst mot små, pelsede dyr. Noen kan leve fredelig sammen med husets katt hvis de vokser opp sammen og håndteres riktig, men det er vanlig at de jager fremmede katter og små kjæledyr. Tilsyn og sikre bur/løsninger for mindre dyr er viktig i hjem med flere kjæledyr.

Hvor lett er det å trene skotsk terrier, og er de sta?

De er intelligente og lærer raskt, men har ofte et selvstendig, egenrådig lynne. Mange responderer best på korte, varierte treningsøkter som bruker belønning og tydelige rammer i stedet for gjentakelser eller harde korrigeringer. Jevn og konsekvent trening fra tidlig alder er nøkkelen til å forebygge pågående eller egenrådig atferd.

Hva bør jeg vite om valper av skotsk terrier før jeg tar en med hjem?

Valper er livlige, dristige og nysgjerrige, og de har godt av tidlig sosialisering med mennesker, lyder og ulike miljøer for å balansere sin naturlige varsomhet. Fremtidige eiere bør være forberedt på en sterk personlighet i en liten kropp, inkludert gravingstendenser og en tydelig egen vilje. Det er spesielt viktig for denne rasen å finne en oppdretter som helsetester og oppfostrer valpene i et hjemmemiljø.

Er skotsk terrier et godt valg for førstegangs hundeeiere?

De kan passe for en engasjert førstegangs­eier som er motivert for å lære om terrieratferd og gi tydelige rammer. Deres selvstendighet, jaktinstinkt og pelsstell kan være krevende for noen som ønsker seg en svært lettvinn og avslappet hund. Nye eiere har ofte god nytte av å samarbeide med en trener som har erfaring med terrierraser.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Scottish Terrier Club of Great Britain
• Norwegian Kennel Club
• Société Centrale Canine (France)
• Dansk Kennel Klub (Denmark)