Griffon bruxellois

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Livlig selskapshund i miniatyrformat med selvsikker «stor hund»-personlighet
• Berømt for sitt menneskelignende ansiktsuttrykk, komplett med skjegg, bart og store mørke øyne
• Finnes i to pelstyper (ru og glatt) og flere dype farger, blant annet rød og black and tan
• Sterkt knyttet til sine mennesker og ofte beskrevet som «borrelåshunder» som følger deg overalt
• Intelligent og følsom, og responderer derfor best på mild, belønningsbasert trening og rikelig med kos

Utseende og pels

Griffon bruxellois er en liten toy-ras, men la deg ikke lure av størrelsen. Dette er ikke en skjør pyntesofa‑hund. En godt avlet Griffon har en kompakt, solid kropp med god benstamme i forhold til høyden. Voksne hunder er vanligvis rundt 18–20 centimeter høye ved manken og veier omtrent 3,5–6 kilo, men ansvarlige oppdrettere er mer opptatt av god bygning og sunn konstruksjon enn nøyaktige tall på vekten. Helhetsinntrykket er kvadratisk og velbalansert, med kroppslengde som ligger nær høyden, noe som gir en fast og våken liten silhuett.

Hodet er det mest karakteristiske ved Griffon bruxellois og er ofte det som gjør at folk forelsker seg ved første blikk. Det er relativt stort i forhold til kroppen, med høy, rundet skalle og svært kort snute som sitter høyt oppe, noe som skaper det berømte «apeliknende» eller nesten menneskelige uttrykket. Øynene er store, runde og meget mørke, innrammet av markerte bryn og, hos den ruhårede varianten, av fullt skjegg og bart. Ørene er små og høyt ansatte, vanligvis båret halvstående eller brettet, noe som bidrar til det våkne uttrykket.

Rasen finnes i to pelstyper:

• Ruhåret Griffon bruxellois: Pelsen er stri, tett og lett «rufsete», og ligger forholdsvis nær kroppen. Skjegg og beheng på kinn og hake er særlig viktig for det typiske uttrykket.
• Glatthåret (noen ganger kalt Petit Brabançon i beslektede rasetyper): Her er pelsen kort, blank og tettliggende, uten skjegg eller langt beheng. Hodet beholder likevel det karakteristiske uttrykket, men helhetsinntrykket blir noe glattere og mer stilrent.

Pelsfargene omfatter:

• Dyp rød
• Sort
• Black and tan, ofte med tydelige tan‑tegninger over øyenbryn, på snute, bryst og ben
• Rød med noe sort innblandet, særlig i skjegget og over ryggen

Pelsstellet er ikke spesielt vanskelig, men det er helt avgjørende om du vil at Griffon bruxellois skal være komfortabel og se velstelt ut. Den ruhårede pelsen har godt av jevnlig røyting ved håndplukking, det vil si at døde hår nappes forsiktig ut for hånd eller med trimmekniv. Dette holder pelsen stri, værbestandig og fri for tover. Mange familiehunder klippes eller nappes hos hundefrisør hver 8.–12. uke, og eierne vedlikeholder pelsen mellom timene ved å:

• Børste to til tre ganger i uken med en slicker-børste og metallkam
• Klippe overflødig hår rundt øyne, poter og bakpart av hensyn til hygiene og komfort
• Sjekke for små flokar i skjegg og armhuler, spesielt etter turer i vått eller sølete vær

Den glatthårede Griffonen er langt enklere å stelle. En ukentlig gjennomgang med en myk børste eller groominghanske er som regel nok til å fjerne løse hår og holde pelsen blank. Regelmessig kloklipp, rens av ører og tannstell er like viktig for begge pelstyper. Tennene trenger spesielt oppfølging, siden små raser ofte er utsatt for tannstein og tannkjøttsykdom hvis plakk får bygge seg opp.

Temperament og personlighet

Å leve med en Griffon bruxellois føles litt som å bo sammen med en veldig liten, svært komisk person. Disse hundene er kjent for sine uttrykksfulle ansikter og evnen til å «fortelle» akkurat hva de mener med et hodetilt eller et bestemt blikk fra de mørke, runde øynene. Mange eiere beskriver dem som intense små personligheter som er dypt knyttet til sine utvalgte mennesker. De får ofte et spesielt bånd til én person i familien, men med god sosialisering kan de likevel nyte kos og kontakt med alle.

I hverdagen liker Griffon bruxellois å være med på alt. De vil helst være der ting skjer, enten det betyr å følge deg fra rom til rom, «hjelpe» mens du jobber ved pulten, eller krølle seg sammen ved siden av deg i sofaen. Dette er ikke en rase som trives med å være alene lange dager hver dag. Dersom de må tilbringe for mye tid for seg selv, kan noen bli urolige eller utvikle uønsket atferd som bjeffing eller destruktiv tygging. For mennesker som jobber hjemmefra eller har fleksibel hverdag, kan denne tette tilknytningen være en stor fordel.

I familier er en godt oppdratt Griffon kjærlig, leken og ofte litt klovnete. De er vanligvis milde og kan være gode følgesvenner for fornuftige barn som behandler hunder med respekt. Samtidig er de små og kan lett bli skadet ved hardhendt lek. Derfor passer de ofte best i familier med litt eldre barn som kan forstå regler som:

• Sett deg alltid på gulvet når du skal holde hunden
• Ikke dra i skjegg, ører eller hale
• La hunden gå til sengen eller buret sitt når den vil ha en pause

Griffon bruxellois er som regel vennlig innstilt til andre hunder, særlig hvis de er godt sosialisert fra tidlig alder. De trives ofte godt sammen med en annen liten, leken hund, og mange lever harmonisk i husholdninger med flere hunder og til og med flere dyrearter. Overfor katter er det individuelle temperamentet avgjørende. Noen Griffoner lever rolig sammen med katter, mens andre synes det er veldig morsomt å jage. Tidlig introduksjon og tilsyn hjelper, og mange oppdrettere lar valpene vokse opp sammen med andre dyr for å bygge slike ferdigheter fra starten av.

Selv om de er små, har Griffon bruxellois god selvtillit og kan være overraskende tøffe når de møter nye hunder. De stoler ofte på egen vurdering og lar seg ikke lett skremme. Denne tryggheten er sjarmerende, men eierne må passe på at den ikke utvikler seg til herskesyk eller krevende atferd. Tydelige, konsekvente grenser fra første stund gir en langt triveligere voksen hund.

En vanlig utfordring med rasen er dens følsomhet. En Griffon som blir kjeftet mye på eller behandlet hardt, kan lett bli nervøs eller innesluttet. De responderer mye bedre på rolig, tydelig veiledning og entusiastisk ros. En annen hyppig problemstilling er bjeffing. Disse små hundene er ofte svært oppmerksomme på lyder og bevegelser, og de kan varsle om hver besøker, forbipasserende hund eller mistenkelig løvbit i hagen. Trening på et godt «stille»-signal og litt kontroll over miljøet hjelper til med å holde lydnivået nede.

Alt i alt er Griffon bruxellois en kjærlig, lojal og underholdende følgesvenn som virkelig trives i nær kontakt med mennesker. For dem som ønsker en interaktiv, følelsesmessig tilstedeværende hund heller enn en stille pyntegjenstand, kan rasen gi svært mye tilbake.

Trening og mosjon

Griffon bruxellois er kvikk og nysgjerrig, ofte med et innslag av selvstendighet som minner om en mye større hund. De liker å lære og kan være svært smarte, men de er ikke «robotaktige» arbeidsmaskiner som ukritisk adlyder hvert eneste kommando-ord. For å lykkes med treningen trenger du tålmodighet, litt humor og gode belønninger, enten det er mat, leker eller varm ros.

Positiv, belønningsbasert trening er helt avgjørende. Tøff eller straffepreget trening slår lett feil med denne følsomme toy-rasen. Legg i stedet opp til korte, hyppige økter som er morsomme og varierte. En ung Griffon-valp kan begynne å lære grunnleggende signaler nesten umiddelbart, som for eksempel:

• Navnet sitt og en sikker innkalling
• Sitt, dekk og stå
• Å gå pent i løs line
• «La være» og «slipp» av hensyn til sikkerhet
• En rolig «bli» på seng eller matte

Fordi Griffon bruxellois er så menneskeorientert, trives de ofte ekstra godt med treningsformer som oppleves som en felles lek. Klikkertrening, triks og enkle problemløsningsoppgaver er ideelle for å holde hodet i arbeid. Mange eiere blir overrasket over hvor flinke Griffoner kan være i hundesporter som rallylydighet, agility (på utstyr tilpasset små hunder) eller nesearbeid. Agilitybanen lar dem for eksempel vise sin atletiske side, men hopp og hindere bør holdes moderate for å skåne leddene.

Når det gjelder mosjon, trenger Griffon bruxellois ikke maratonløp, men det er heller ikke en ren fanghond. De fleste voksne er fornøyde med:

• To til tre friske lufteturer om dagen, totalt rundt 45–60 minutter
• Jevnlige muligheter til å utforske og snuse i trygge uteområder
• Lekeøkter inne, som rolig apport, drakamp med klare regler eller gjemsel med leker eller godbiter

Siden dette er en brachycephal rase med kort snute, må man være forsiktig i varmt eller svært fuktig vær. Hard anstrengelse i varme kan være risikabelt. Turene bør legges til de kjøligere delene av dagen, og hunden må alltid ha tilgang til skygge og friskt vann. Følg med på tegn til overoppheting som kraftig pesing, sikling eller ustø gange, og avbryt aktiviteten straks du ser slike symptomer.

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon for en Griffon bruxellois. Kjedsomhet kan føre til bjeffing, rampestreker eller oppmerksomhetssøkende atferd. Matpuslespill, slow feeders, snusematter og treningsleker er utmerkede valg. Å lære nye triks jevnlig, for eksempel å snurre rundt, bukke eller hente bestemte leker på kommando, er en morsom måte å holde den kvikke hjernen i aktivitet.

Et område der mange eiere må være ekstra utholdende, er renslighetstrening. Som hos mange små raser kan enkelte Griffoner bruke litt lengre tid på å bli helt pålitelige inne. En fast rutine, tett oppsyn og hyppige turer ut gjør en stor forskjell. Uhell bør fjernes med et enzymatisk rengjøringsmiddel, og straff bør unngås, da det bare lærer hunden å skjule atferden, ikke å slutte med den.

Sosialisering er også en helt sentral del av oppdragelsen. En ung Griffon bruxellois bør møte mange ulike mennesker, hunder, steder, underlag og lyder på en positiv måte. Dette bidrar til å forebygge sjenanse eller overbeskyttende atferd og gir den trygge, utadvendte følgesvennen som rasen skal være. Valpekurs, nøye utvalgte leketreff med vennlige hunder og skånsom eksponering for bymiljø eller landlige omgivelser bidrar alle til en godt avrundet voksen hund.

I rette hender er Griffon bruxellois en morsom og villig liten treningspartner. Den liker å lære når oppgavene oppleves som felles eventyr og ikke som pliktarbeid, og dens sterke ønske om å være nær menneskene sine er en stor fordel i nesten all aktivitet.

Helse

Totalt sett er Griffon bruxellois en forholdsvis sunn rase når den avles ansvarlig, men som alle rasehunder har den noen helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til. Å vite hvilke problemer som forekommer og å samarbeide med en seriøs oppdretter er den beste måten å gi den fremtidige hunden et langt og komfortabelt liv.

Et av de mest iøynefallende trekkene hos Griffon bruxellois er den korte, høyt ansatte snuten. Denne brachycephale hodeformen kan hos enkelte linjer være forbundet med pustevansker, spesielt hvis neseborene er for trange eller den bløte ganen er for lang. Ansvarlige oppdrettere legger stor vekt på åpne nesebor, god luftpassasje og en funksjonell, atletisk hund. Som eier kan du støtte hundens luftveishelse ved å holde den slank, unngå for hard anstrengelse i varmt vær og følge med på støyende pust eller snorking som kan trenge veterinærvurdering.

Øyehelsen er et annet viktig område. De store, uttrykksfulle øynene er sjarmerende, men kan være utsatt for problemer. Noen Griffon bruxellois kan få:

• Hornhinnesår, ofte på grunn av traumer eller tørrhet
• Grå stær eller progressiv retinal atrofi i enkelte linjer
• Irritasjon fra hår som vokser for tett inntil øyet dersom skjegg og bryn ikke holdes pent trimmet

Regelmessige øyekontroller hos veterinær, sammen med nøye stell rundt ansiktet, bidrar til å forebygge eller oppdage problemer tidlig. Tegn som skvinting, gnissing med poten mot øynene eller uklarhet i øyet bør undersøkes raskt.

Rasen kan også være disponert for ledd- og skjelettproblemer, som:

• Patellaluksasjon, der kneskålen glir ut av ledd
• Hofte- eller albuedysplasi hos enkelte individer, selv om det er mindre vanlig enn hos større raser
• Syringomyeli og Chiari‑lignende malformasjon, nevrologiske tilstander som kan forekomme hos små, kortskallede raser, selv om nøyaktig forekomst hos Griffon bruxellois varierer

Ansvarlige oppdrettere undersøker som regel avlsdyr for stabile knær (patella), og i noen land også for hofte- og albueledd eller øyeforandringer. Når du snakker med oppdrettere, er det helt rimelig å spørre om helseundersøkelser og kjente problemer i linjene.

Tannhelse er et hyppig tema hos toy-raser. Den korte snuten og lille kjeven kan gi trangstilte tenner, noe som øker risikoen for tannstein og tannkjøttsykdom. Eiere bør planlegge å:

• Børste tennene til Griffonen flere ganger i uken med tannkrem beregnet på hund
• Gi tannetygg eller trygge tyggeobjekter
• Bestille jevnlige tannkontroller hos veterinær og profesjonell rens ved behov

Et annet forhold å være klar over er narkosesensitivitet. Små raser trenger nøye tilpassede doser og erfaren veterinær ved operasjoner eller tannbehandling. Sørg for at veterinæren har erfaring med små hunder og at det brukes god overvåkning under inngrep.

Med god avl og riktig stell blir Griffon bruxellois ofte 12–15 år, og noen blir enda eldre i god form. Et slankt hold, fôr av høy kvalitet, regelmessig mosjon og oppdatert vaksinasjon og parasittkontroll bidrar alle til et lengre og sunnere liv.

Fremtidige eiere bør også ta høyde for både løpende og uforutsette veterinærutgifter. Selv om Griffonen starter livet helt frisk, kan tilstander som tannsykdom, øyeproblemer eller leddplager dukke opp senere. Dyreforsikring kan være en klok investering for å dekke uventede kostnader.

Oppsummert regnes ikke Griffon bruxellois som en av de minst sunne toy-rasene, men nøye valg av en oppdretter som prioriterer helse, kombinert med oppmerksomt daglig stell, er avgjørende. Tidlige og regelmessige veterinærkontroller gjør at eventuelle problemer kan oppdages og behandles før de blir alvorlige, slik at Griffonen kan nyte et langt og godt liv sammen med deg.

Historie og opprinnelse

Griffon bruxellois har sine røtter i de livlige gatene og stallene i Belgia på 1800‑tallet, særlig rundt Brussel. Lenge før de ble kjære selskaps­hunder i elegante byhjem, ble små ruhårede terriere holdt i staller og verksteder for å holde rotter og annet skadedyr i sjakk. Disse tøffe små hundene, lokalt kjent som «griffons d’écurie», ble verdsatt for raske reaksjoner, mot og utholdenhet heller enn utseende.

Med tiden begynte hundeentusiaster i Brussel å få en spesiell interesse for disse små rottfangerne og startet målrettet avl, ikke bare for arbeidsdyktighet, men også for særpreget utseende og sjarmerende gemytt. Man tror flere raser bidro til utviklingen av dagens Griffon bruxellois, blant annet:

• En liten, ruhåret stallhund av terriertype
• Mops, som sannsynligvis bidro med kort snute og noen av de dype røde og svarte fargene
• Muligens King Charles Spaniel og andre toy-spanieler, som ga mer raffinement i hodeform og temperament

Gjennom denne blandingen skapte oppdretterne en liten selskapshund med unikt hode, uttrykksfulle øyne og livlig natur. Etter hvert vokste det frem tre nært beslektede varianter i Belgia: den ruhårede røde Griffon bruxellois, den ruhårede sorte eller black and tan Griffon Belge og den glatthårede Petit Brabançon. I noen land er disse fortsatt anerkjent som separate raser, mens de i andre ses som varianter innen samme rasefamilie.

Griffon bruxellois begynte å vekke interesse utenfor Belgia på slutten av 1800‑tallet og begynnelsen av 1900‑tallet. De uvanlige ansiktene, nesten menneskelige i uttrykket, appellerte til hundevenner i England og senere i andre deler av Europa og Nord-Amerika. Rasen fikk rykte som en morsom, hengiven selskapshund, ideell for mennesker som ønsket både selskap og underholdning i liten størrelse.

De to verdenskrigene rammet mange europeiske hunderaser hardt, og Griffon bruxellois var intet unntak. Antallet hunder sank dramatisk, og dedikerte oppdrettere måtte arbeide møysommelig for å bygge opp bestanden igjen. Takket være deres innsats overlevde rasen og etablerte seg gradvis på nytt i Belgia, Storbritannia og andre land.

Når Griffon bruxellois har dukket opp i filmer og populærkultur, har rasen innimellom fått små bølger av berømmelse. De minneverdige ansiktsuttrykkene og den kompakte størrelsen gjør dem til naturtalenter foran kamera. Likevel har rasen aldri blitt veldig vanlig og er fortsatt relativt sjelden mange steder i verden. Denne sjeldenheten kan være en fordel, siden den har bidratt til å bevare en kjerne av seriøse oppdrettere som er opptatt av helse, type og karakter.

I dag er Griffon bruxellois først og fremst en selskapshund, ikke lenger en aktiv rottfanger, men sporene av historien er fortsatt synlige. Det våkne uttrykket, beredskapen til å varsle fremmede og den raske, smidige bevegelsen vitner om den lille stallhunden som en gang patruljerte fjøs og verksteder. Samtidig har rasen fullt ut tatt sin moderne rolle som nær, kjærlig familiemedlem som lever for menneskelig kontakt.

I vår tid finner vi Griffon bruxellois i byleiligheter, rekkehus og hus på landet. De deltar i utstillinger, lydighet, rally, agility og ulike hundesporter, men fremfor alt utmerker de seg som trofaste følgesvenner. Å kjenne til reisen fra røff liten ratter til høyt verdsatt familiehund forklarer mye av kombinasjonen av tøffhet, følsomhet og intens hengivenhet til eierne.

Å leve med rasen

Å dele hjemmet sitt med en Griffon bruxellois er et langsiktig ansvar som gir mye glede, men også noen spesifikke forpliktelser. Disse små hundene er følelsesmessig intense og lever for nær kontakt, så de passer best til mennesker eller familier som virkelig liker å ha hunden involvert i hverdagslivet. Hvis du foretrekker et veldig selvstendig eller lite krevende kjæledyr, er Griffon kanskje ikke det beste valget.

Rasen tilpasser seg godt til ulike boligtyper, fra leiligheter til hus med hage. Den lille størrelsen og moderate mosjonsbehovet passer bylivet godt, forutsatt at den får daglige turer, mulighet til å snuse og utforske og jevnlig mental stimulering. En sikker hage eller gårdsplass er nyttig, men ikke strengt nødvendig, så lenge aktivitetsbehovet dekkes gjennom ute-turer og lek inne. God inngjerding er viktig, siden Griffoner kan være overraskende smidige og nysgjerrige hvis noe spennende skjer på andre siden av gjerdet.

Nye eiere bør være forberedt på tidsbruken som går med til:

• Daglig mosjon og treningsøkter
• Regelmessig pelsstell, spesielt for ruhårede Griffoner
• Kontinuerlig sosialisering, særlig de første to leveårene
• Veterinærkontroller og forebyggende helseoppfølging

Økonomisk ligger Griffon bruxellois omtrent på linje med andre små rasehunder. Startkostnader omfatter valpepris, vaksiner, ID‑merking, grunnutstyr og eventuelt kastrering/sterilisering. Deretter kommer årlige utgifter til:

• Kvalitetsfôr tilpasset en liten, aktiv rase
• Rutinemessig veterinærstell, inkludert helsesjekk, vaksiner og parasittbehandling
• Dyreforsikring eller sparing til uforutsette veterinærutgifter
• Pelsstell hos hundefrisør for ruhårede individer
• Utskifting av halsbånd, seler, senger og leker ved behov

Over et langt hundeliv blir dette betydelige beløp, så det er viktig å planlegge realistisk.

Når det gjelder utstyr, er noen ting spesielt nyttige for å leve godt sammen med en Griffon bruxellois:

• En godt tilpasset sele som skåner nakken på tur, kombinert med et lett bånd
• En behagelig seng eller et bur plassert på et rolig sted i hjemmet, der hunden kan hvile i fred
• Mat- og vannskåler i passende størrelse for en liten rase, helst sklisikre og lett å rengjøre
• Børster og kammer tilpasset hundens pelstype, pluss klotang eller kloslipemaskin
• Tyggesaker og aktivitetsleker som holder både hode og kjever i gang
• Varme, lette dekken til kaldt eller vått vær, da mange Griffoner misliker å fryse

Fordi de er så menneskeorienterte, passer Griffon bruxellois dårlig i hjem der hunden regelmessig må være alene hele arbeidsdager. Hvis dette ikke kan unngås, bør du vurdere hundedagis, en fast hundepasser eller en venn/familie som kan komme innom i løpet av dagen. Langvarig kjedsomhet og ensomhet kan føre til uro og problematferd.

Klare husregler er nyttige for å skape en rolig og veloppdragen Griffon. Bestem tidlig om hunden får være i sofa og seng, og vær konsekvent. Lær inn høflige hilserutiner slik at gjester ikke blir overveldet av hopping og bjeffing. Mange eiere opplever at en kort «pause» i bur eller på seng når gjester kommer, hjelper hunden å roe seg og hindrer overstimulering.

Å leve med en Griffon bruxellois betyr også å glede seg over humoren deres. De finner ofte på egne leker, bærer stolt rundt på favorittleker eller setter i gang små klovnestreker for å få deg til å le. Å inkludere Griffonen i daglige rutiner, som å se på TV sammen, lese med hunden inntil seg eller ta korte bilturer, styrker båndet og gjør dem fornøyde.

Til slutt bør nye eiere tenke langsiktig. Rasen blir ofte godt opp i tenårene, så det å skaffe seg en Griffon bruxellois bør sees som en forpliktelse på 12–15 år. Vurder hvordan livet ditt kan endre seg i denne perioden, og om du fortsatt kan dekke hundens behov. For dem som er klare for den forpliktelsen, vil livet med en Griffon bruxellois gi mange år med vennskap, lojalitet og delte øyeblikk med en hund som ofte oppleves mer som en liten, særpreget person enn bare et kjæledyr.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har en Brussels griffon vanligvis?

Denne rasen er som regel oppmerksom, følsom og sterkt knyttet til sin hovedperson. Den er ofte intelligent og uttrykksfull, men kan også være litt sta og tilbakeholden overfor fremmede, noe som gjør tidlig sosialisering viktig.

Er griffon bruxellois en god leilighetshund?

De egner seg godt til leilighetsliv på grunn av sin lille størrelse og moderate behov for mosjon. De er likevel svært menneskeorienterte og trives dårlig dersom de blir forlatt alene over lengre tid, noe som kan føre til mye lyd eller engstelse.

Hvor mye mosjon trenger en Brussels griffon hver dag?

De fleste voksne hunder er fornøyde med et par raske turer og litt interaktiv lek som til sammen varer 30–60 minutter om dagen. De setter mer pris på mental stimulering og menneskelig kontakt enn på hard fysisk aktivitet, og bør beskyttes mot overoppheting på grunn av den korte snuten.

Hvilke helseproblemer er Brussels griffon utsatt for?

Vanlige bekymringer omfatter brachycefalt luftveissyndrom, øyeskader på grunn av fremtredende øyne, patellaluksasjon samt syringomyeli eller andre nevrologiske problemer i enkelte linjer. Ansvarlige oppdrettere tester for disse tilstandene, og eiere bør følge med på pust, øyehelse og alle tegn til smerter eller svakhet.

Røyter Brussels griffon, og hvor mye stell trenger de?

Den ruhårede varianten røyter svært lite, men trenger jevnlig børsting og av og til håndstripping for å holde pelsen sunn og velstelt. Den korthårede varianten røyter mer og bør børstes ukentlig, i tillegg til rutinemessig stell av ører, klør og eventuelle hudfolder i ansiktet.

Er Brussels griffon gode med barn og andre kjæledyr?

De kan trives godt sammen med snille, hensynsfulle barn, men passer som regel best i hjem med litt eldre unger på grunn av den lille størrelsen og følsomheten deres. Med tidlig sosialisering går de ofte fint overens med andre hunder og katter, men mange foretrekker rolige følgesvenner fremfor vill lek.

Er griffon bruxellois et godt valg for en førstegangseier?

De kan fungere for en engasjert førstegangseier som er mye hjemme og villig til å bruke tid på trening og sosialisering. Deres sensitivitet og sterke tilknytning kan være utfordrende for personer som foretrekker en mer selvstendig eller mindre vokal hund.

Hvorfor snorker noen griffon bruxellois eller puster høyt?

Den korte snuten og det kompakte hodeskallet kan gjøre luftveiene trange, noe som kan føre til snorking, grynting eller støyende pust, spesielt i varme eller ved fysisk anstrengelse. Det er viktig å holde hunden slank, unngå hard trening i varmt vær og kontakte veterinær ved pustevansker.

Hvor lett er det å trene en Brussels griffon, og er de vanskelige å renslighets‑trene?

De er intelligente og kan lære raskt, men kan også være selvstendige, så treningen bør være konsekvent, belønningsbasert og preget av tålmodighet. Renslighetstrening kan ta lengre tid enn gjennomsnittet for enkelte individer, og strenge rutiner kombinert med burtrening er ofte til hjelp.

Kan en Brussels griffon være alene hjemme hele arbeidsdagen?

Denne rasen knytter ofte svært sterke bånd og er utsatt for separasjonsangst hvis den blir forlatt lenge og ofte. Den trives best i hjem der noen er til stede store deler av dagen, eller der man kan legge til rette for selskap og aktivitet ved lengre fravær.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Svenska Kennelklubben (Sweden)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Société Centrale Canine (France)
• Deutscher Club für Griffon Bruxellois (Germany)