Breton

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Kompakt, atletisk fuglehund fra Frankrike, kjent som Brittany eller Épagneul Breton, verdsatt for sitt livlige, kjærlige vesen og gode jaktegenskaper
• Middels stor, ofte beskrevet som «alt i ett stykke», med kort hale eller naturlig stumphale og en myk, lettstelt pels
• Svært energisk og intelligent, trenger rikelig med daglig mosjon og mental stimulering for å være lykkelig og velfungerende
• Som regel vennlig mot barn og sosial med andre hunder når den er godt sosialisert, men kan være følsom og misliker hardhendt behandling
• Allsidig følgesvenn i moderne liv – alt fra familiehund og joggepartner til aktiv jakthund, agilityhund og hund for nesearbeid

Utseende og pels

Brittany, eller Breton, er en middels stor stående fuglehund med en kompakt og atletisk silhuett. Når du ser en god Brittany i bevegelse, er førsteinntrykket balanse, letthet og entusiasme. Ingenting ved hunden virker tungt eller overdrevet. Kroppen er litt kortere enn høyden ved manken, noe som gir rasen et kvadratisk, smidig preg som passer en arbeidende fuglehund som skal bevege seg lett gjennom terreng og vegetasjon.

Voksne hannhunder er som regel rundt 47–51 centimeter høye ved skulderen, tisper litt mindre, 46–50 centimeter. Vekten ligger vanligvis mellom 14 og 18 kilo, avhengig av kjønn, benbygning og kondisjon. En veltrent Brittany skal se slank, men muskuløs ut, med dyp brystkasse for god lungekapasitet og en sterk rygg som tåler lange, aktive dager ute. Selv om den er kompakt, er dette ikke en selskapshund eller en skjør rase. Benbygningen er solid, men elegant, og hele hunden gir inntrykk av energi og utholdenhet.

Hodet er rent og edelt, uten løs hud eller tyngde. Ørene er høyt ansatte, relativt korte og ligger tett inntil hodet, ofte med lett beheng som gir sjarm uten å bli upraktisk. Øynene har et vennlig, våkent uttrykk som mange eiere beskriver som «gnistrende», noe som gjenspeiler rasens livlige, ivrige temperament. Snuten er verken lang og smal eller kort og stump, men harmonisk og godt egnet til å bære vilt varsomt i arbeid.

Et kjennetegn mange legger merke til med en gang, er halen. Mange Brittanyer er født med naturlig kort hale, noen ganger bare noen centimeter lang. Andre har noe lengre hale, men idealet i rasestandarden er en kort hale som bæres i linje med rygglinjen når hunden er oppmerksom. Den korte halen bidrar til det nette helhetsinntrykket og er praktisk i tett vegetasjon.

Pelsen hos Brittany er fin til middels grov, glattliggende og ikke for lang. Den gir naturlig beskyttelse mot vær og røft terreng, men danner ikke tunge faner eller kraftig beheng som lett fanger frø og rusk. På ører, ben og underlinje kan det være lett beheng, som skal være silkemykt, ikke ullent. Pelsen er ikke krøllete; rett eller lett bølget struktur er typisk.

Fargene er noe av det mest iøynefallende ved rasen. Tradisjonelle og vanlige fargekombinasjoner er:

• Hvit og oransje
• Hvit og leverfarget (brun)
• Hvit og sort
• Tricolor (hvit, sort og tan, eller hvit, leverfarget og tan)
• Skimlede varianter, som oransjeskimlet eller leverfarget skimlet

Det hvite er som regel brutt opp av større flekker og små prikker (ticking) som kan gi et spraglete inntrykk. Helhetsmønsteret går ofte i ett med åker- og skoglandskap, noe som er en fordel i rasens opprinnelige jaktbruk.

Pelsstell hos en Brittany er befriende enkelt. Rasen har ikke den tunge dobbeltpelsen en del andre brukshunder har, så rutinemessig stell er lett når det gjøres jevnlig:

• Børst minst én til to ganger i uken for å fjerne løse hår og smuss. En myk karde eller en gummihanske fungerer godt.
• Sjekk og gre forsiktig gjennom lett beheng på ører, bryst og ben for å forhindre floker, særlig etter turer på landet.
• Undersøk ørene ukentlig. Hengende ører kan holde på fukt og skitt, så tørk dem forsiktig og hold dem tørre. Dette er spesielt viktig for hunder som svømmer mye.
• Klipp klør jevnlig – aktive hunder som løper mye på mykt underlag, sliter ofte ikke ned klørne nok naturlig.
• Etter turer i eng, skog eller kratt, kjenn gjennom pelsen for å finne frø, piggballer og små kvister, særlig mellom tærne og i behenget.

De fleste Brittanyer røyter moderat gjennom året, med mer røyting vår og høst. Røytingen er som regel lett å håndtere med regelmessig børsting. Bading gjøres ved behov, typisk hver annen måned, eller etter ekstra sølete turer. Bruk en mild hundesjampo for å bevare de naturlige olje­stoffene som beskytter hud og pels.

Alt i alt gjenspeiler Brittanyens utseende funksjonen dens. Hele konstruksjonen, fra de balanserte proporsjonene til den beskyttende, men lettstelte pelsen, er utformet for å støtte en utholdende, ivrig arbeidshund som samtidig fungerer godt som familiehund.

Temperament og personlighet

Brittany beskrives ofte som en glad, kjærlig og energisk følgesvenn som trives tett på menneskene sine. På mange måter kombinerer rasen spanielens følsomhet og tilknytning med stående fuglehunds konsentrasjon og arbeidsvilje. Det gjør Brittany til en særlig givende partner for aktive eiere som liker å ha en hund som virkelig er en del av hverdagen.

Hjemme har mange Brittanyer et sterkt ønske om å være i nærheten av folkene sine. De er sjelden reserverte eller distanserte. De vil gjerne følge deg fra rom til rom, sjekke hva du holder på med, og legge seg i nærheten når du setter deg. Det er sjarmerende, men betyr også at de ikke trives med å være alene lange dager. En Brittany som ofte etterlates uten selskap eller stimulering, kan bli rastløs, bjeffete eller destruktiv.

I familier er rasen som regel kjærlig og leken. En godt sosialisert Brittany kan være herlig sammen med barn, særlig skolebarn som vet hvordan de skal behandle hunder respektfullt. Hundens naturlige entusiasme innbyr ofte til livlige leker i hagen eller hentelek i parken. Man bør være forsiktig rundt helt små barn, da en ung eller veldig livlig Brittany lett kan velte dem ved et uhell. Som med alle raser bør samvær mellom hund og barn alltid være under oppsyn, og barna må læres opp til å ikke dra i ører eller hale, eller forstyrre hunden når den hviler.

Brittanyer er ofte vennlige mot fremmede, men individene varierer. Noen er åpne og sosiale, og hilser gjester med logrende hale og nysgjerrige snus. Andre kan være mer reserverte i starten, spesielt hvis de ikke har vært mye ute blant folk og i forskjellige miljøer som unge. Rasen er vanligvis ikke en naturlig vakthund, men mange vil bjeffe for å varsle om noe uvanlig. De passer bedre som varsler enn som beskyttere.

Sammen med andre hunder er Brittany som oftest sosial og leken når den er godt sosialisert. Mange liker hundeparker, felles turer og hundesport der de møter andre hunder. Kroppsspråket er ofte livlig og uttrykksfullt, med spretten lekestil. Som jakthund kan de likevel ha et sterkt jaktinstinkt. Det kan påvirke hvordan de oppfører seg rundt mindre dyr som kaniner, marsvin eller fugler. Noen Brittanyer kan leve fredelig med katt, særlig om de vokser opp sammen, men dette varierer fra individ til individ og avhenger av hvordan introduksjonen gjøres. Eiere bør ikke automatisk anta at enhver Brittany er trygg sammen med smådyr.

Et av de tydeligste temperamentstrekkene hos rasen er følsomhet. Brittany tåler dårlig harde, høyrøstede eller fysisk strenge metoder. Hevede stemmer, røffe korrigeringer eller uforutsigbare regler kan gjøre hunden utrygg eller passiv. Til gjengjeld responderer den som regel meget godt på rolig, tydelig veiledning og rikelig ros. Når de føler seg trygge og forstått, er Brittanyer ivrige etter å samarbeide og knytter sterke, tillitsfulle bånd til menneskene sine.

Vanlige utfordringer i hverdagen med en Brittany henger ofte sammen med intelligens og energinivå. Kjedelig rutine er fienden. En Brittany som ikke får nok fysisk og mental aktivitet, kan vise:

• Rastløshet og vandring fram og tilbake
• Overdreven bjeffing eller pipping
• Destruktiv tygging
• Forsøk på å stikke av eller utforske på egen hånd hvis muligheten byr seg

Denne typen atferd er som oftest tegn på udekkede behov, ikke «dårlig» lynne. Når hunden får en forutsigbar rutine, interessante turer og en form for «jobb», som trening, nesearbeid eller hundesport, bedres problemene ofte betydelig.

En annen utfordring kan være innkalling på tur. Mange Brittanyer har sterk drift for å søke og forfølge spor, og enkelte kan løpe langt etter spennende lukter. Systematisk trening, bruk av langline i unghundperioden og god grunntrening i kontakt og innkalling er til stor hjelp. Likevel vil enkelte individer aldri bli helt pålitelige løse i områder med mye vilt, så eier må være realistisk og forsiktig.

I riktig hjem er Brittanyens temperament en ekte glede. Dette er en hund som våkner klar for dagen, ivrig etter eventyr, og som siden gjerne krøller seg sammen ved føttene dine om kvelden. Kombinasjonen av varme, årvåkenhet og følsomhet gjør den til en flott følgesvenn for mennesker som setter pris på en interaktiv og uttrykksfull hund.

Trening og mosjon

Å trene en Brittany kan være svært givende når man forstår hva som motiverer rasen. Disse hundene er intelligente, lærevillige og raske til å forstå, men de har også en viss selvstendighet formet av rollen som arbeidende fuglehunder som skal søke i terreng et stykke unna føreren. Nøkkelen er å kanalisere denne selvstendigheten inn i samarbeid, i stedet for å forsøke å undertrykke den.

Positive treningsmetoder passer Brittany svært godt. De responderer ofte sterkt på:

• Godbiter
• Lek med leker, spesielt hentelek
• Muntlig ros og vennlig fysisk kontakt

Treningsøkter bør være korte, engasjerende og varierte. Ensformige repetisjoner kjeder lett en intelligent hund som er avlet for å ta egne avgjørelser i feltet. Ved å blande lydighet med morsomme aktiviteter som nesearbeid, korte apportoppgaver eller balanseøvelser på lave hinder, holder du oppmerksomhet og motivasjon oppe.

Tidlig trening bør vektlegge grunnferdigheter som er spesielt viktige for en jaktavlet, energisk rase:

• Sikker innkalling, først innendørs og i rolige omgivelser, deretter gradvis med økt distraksjon
• Gå pent i bånd, slik at daglige turer blir hyggelige og kontrollerte
• Rolig oppførsel rundt andre hunder og mennesker, inkludert å kunne legge seg på teppe eller matte på offentlige steder
• Impulskontroll, som å vente ved dører, sitte før mat og korte bli-øvelser

Fordi Brittany er følsom, bør man unngå harde korrigeringer, roping og straffebaserte hjelpemidler. Dette kan skade tilliten og skape uro eller forsvarsatferd. Led i stedet hunden med tydelige signaler, belønn ønsket atferd rikelig, og tilpass miljøet slik at hunden ikke stadig får anledning til å øve på uønsket atferd.

Mosjonsbehovet hos Brittany er betydelig. Rasen passer dårlig i et svært stillesittende hjem. En typisk voksen Brittany vil trenge minst én til to timer fysisk aktivitet daglig, i kombinasjon med mental stimulering. Det behøver ikke være ekstrem trening, men bør inneholde en kombinasjon av:

• Raskere turer eller joggeturer
• Løping løs i trygge, inngjerdede områder, dersom innkallingen er god
• Ball- eller frisbeelek
• Nesearbeid, som å lete etter skjulte godbiter eller leker
• Strukturert trening som sliter ut både hode og kropp

Mange Brittanyer trives svært godt med hundesporter og aktiviteter som lar dem bruke sine naturlige evner. Populære alternativer er:

• Agility, som utnytter farten og smidigheten i et kontrollert miljø
• Lydighet eller rallylydighet, som bygger fokus og samarbeid
• Feltarbeid eller jaktprøver, der de får bruke stand og apport under veiledning
• Mantrailing og spor, hvor den gode nesen virkelig kommer til sin rett
• Canicross eller bikejoring for svært spreke eiere som liker å løpe eller sykle med hund

I jakt- eller brukshjem kan Brittany være en svært dyktig stående fuglehund på blant annet rugde og fasan. Spesialisert jakttrening bør starte varsomt og positivt, helst med hjelp fra erfarne hundeførere eller klubber med kunnskap om stående fuglehunder. Selv om du ikke jakter, kan søksleker i høyt gress eller skog dekke noe av hundens naturlige søksbehov.

Valper og unghunder trenger en nøye balanse mellom aktivitet og hvile. Ledd og vekstplater er under utvikling, så hard hopping, lange løpeturer eller mye trapper bør unngås. Fokuser i stedet på korte, hyppige turer, rolig lek, gjennomtenkt sosialisering og grunnleggende lydighet. Etter hvert som hunden modnes, kan aktivitetsnivået gradvis økes til voksennivå.

Mental trening er like viktig som fysisk. Mange atferdsproblemer hos Brittany skyldes mangel på mentale utfordringer heller enn for korte turer. Nyttige mentale aktiviteter er blant annet:

• Aktiviseringsleker og fôringsleker ved måltid
• Korte daglige treningsøkter der du lærer inn triks eller repeterer kommandoer
• Nesearbeidsleker, f.eks. å gjemme godbiter i huset for hunden å finne
• Rotasjon av leker, slik at «gamle» leker føles nye når de tas fram igjen

Oppsummert trives Brittany best i hjem der trening oppleves som en hyggelig felles aktivitet, ikke et ork. Når hode og kropp får gode utfordringer, blir disse hundene oppmerksomme, høflige og sterkt knyttet til familien – og en glede å leve og jobbe sammen med.

Helse

Brittany regnes generelt som en robust og hardfør rase, særlig når den avles og oppfostres med omtanke. Som alle rasehunder har imidlertid Brittany noen helsetilstander som forekommer noe hyppigere. Ansvarlige oppdrettere forsøker å redusere disse risikoene gjennom helsetesting, nøye kombinasjoner og åpenhet overfor valpekjøpere.

En av de mest omtalte tilstandene hos Brittany er hofteleddsdysplasi. Dette er en utviklingsforstyrrelse der hofteleddet ikke passer optimalt, noe som over tid kan gi smerte, halthet og leddgikt. I mange land røntger seriøse oppdrettere avlsdyrene sine og får dem hoftevurdert før paring. Når du ser etter valp, er det klokt å spørre om foreldrenes hofteresultater og velge linjer der det jobbes aktivt med hoftehelse. Å holde hunden slank og unngå mye hard belastning i vekstperioden beskytter også hoftene.

Noen Brittanyer kan også være utsatt for albueleddsdysplasi, selv om dette rapporteres sjeldnere enn hofteproblemer. Også her kan ansvarlige oppdrettere røntge albuene og følge opp tegn på halthet eller leddplager hos avlsdyr. Som eier bør du være oppmerksom på vedvarende halthet, stivhet etter aktivitet eller motvilje mot å hoppe, og kontakte veterinær ved slike symptomer.

Øyehelse er et annet fokusområde. Enkelte arvelige øyesykdommer forekommer hos stående fuglehunder, som katarakt eller netthinneproblemer. Mange oppdrettere lar hundene sine undersøke av øyelysende veterinær, ofte gjennom organiserte øyelysningsprogrammer. Når du velger valp, spør om begge foreldrene har aktuelle øyelysingsresultater, og hva funnene var.

Epilepsi er rapportert i enkelte Brittany-linjer. Dette er en nevrologisk tilstand som gir anfall. Snakker du med oppdretter, er det relevant å spørre om det har forekommet epilepsi i slekten, og hvilke tiltak som gjøres for å redusere risikoen. Selv om epilepsi ikke alltid kan forutses, er åpenhet og systematisk registrering viktige verktøy i håndteringen.

Som mange aktive raser kan Brittany også få skader som følge av livlig livsstil. Kutt, avrevne klør, muskelstrekk og lett forstuing kan skje når hunden farer gjennom krevende terreng eller hopper mye. Regelmessig sjekk etter tur, fornuftig oppvarming og nedtrapping, samt god grunnkondisjon og muskulatur, bidrar til å forebygge. Mange eiere av svært aktive Brittanyer har også nytte av jevnlige kontroller hos fysioterapeut eller kiropraktor med erfaring fra sportshunder.

Øreproblemer kan forekomme på grunn av de hengende ørene som lettere holder på fukt og smuss. Hunder som bader ofte eller blir mye våte i felt, er mer utsatt for ørebetennelser. Rutinemessig rensing med passende øreprodukt og grundig tørking etter vannaktivitet kan forebygge mye. Ved hoderisting, kløe mot ørene, rødhet eller vond lukt, bør behandling oppsøkes raskt – ørebetennelser er smertefulle.

Brittany har vanligvis god levealder for en middels stor hund. Mange blir 12–14 år, og enkelte 15–16 år med god helse. For å støtte et langt, friskt liv bør eiere fokusere på:

• Et balansert, kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå
• Å holde hunden slank, da overvekt belaster ledd og organer
• Jevnlig vaksinering og parasittkontroll etter veterinærens anbefalinger
• Tannpleie, inkludert tannpuss eller tyggeprodukter, for å forebygge tann- og tannkjøttsykdom
• Rutinemessige helsesjekker, minst årlig, for å fange opp problemer tidlig

I mange land anbefales hofterøntgen, ofte også albuerøntgen og arvelige øyeundersøkelser for avlsdyr. DNA-tester kan også være tilgjengelige for enkelte tilstander, avhengig av land og avlslinjer. En seriøs oppdretter forklarer gjerne hvilke tester som brukes og hvorfor.

For fremtidige eiere er det lurt å budsjettere for både rutinemessige og uforutsette veterinærutgifter. Selv en generelt frisk Brittany vil av og til kunne trenge behandling for mindre skader eller aldersrelaterte plager. Forsikring eller en øremerket sparekonto gir trygghet og sikrer at du kan gi hunden behandling når det trengs.

Alt i alt er helsebilde for Brittany positivt, spesielt i linjer der oppdrettere kombinerer aktiv bruksegenskap med systematisk helsetesting. Med riktig stell, regelmessige kontroller og en livsstil som passer rasens natur, vil de fleste Brittanyer ha mange år med energisk og glad tilværelse sammen med familien.

Historie og opprinnelse

Brittany, kjent i hjemlandet som Épagneul Breton, har sitt opphav i den værharde regionen Bretagne i det nordvestlige Frankrike. Området kjennetegnes av bølgende marker, lyngkledde heier og kystlandskap, noe som formet hvilken type hund jegerne trengte. De lokale jaktfolkene ønsket en kompakt, hardfør og allsidig stående fuglehund som kunne jobbe i variert terreng og skiftende atlanterhavsvær, finne fuglevilt og apportere det varsomt.

De tidlige forfedrene til Brittany antas å ha inkludert lokale franske spanieltyper og trolig også hunder som ble tatt med av britiske jegere på besøk – særlig pointere og settere. Betegnelsen «Épagneul» ble historisk brukt i Frankrike om forskjellige spanielaktige fuglehunder som arbeidet innenfor skuddhold, enten ved å støte eller markere vilt for jegere til fots. Med tiden utviklet hundene i Bretagne sin egen særpregede stil og type, tilpasset lokale jaktforhold og tradisjoner.

Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble Brittany-typen tydelig definert. Jegerne satte pris på en hund som var mindre og mer smidig enn de store setterene, men med utmerket utholdenhet og svært god nese. Rasens evne til raskt å søke av terrenget, stå stødig for fugl og deretter apportere, gjorde den til en verdifull jaktkamerat. Den ble særlig assosiert med jakt på blant annet rugde, rapphøns og fasan.

Den første offisielle rasestandarden for Brittany ble utarbeidet i Frankrike tidlig på 1900-tallet. Rasen fikk formell anerkjennelse under navnet «Épagneul Breton à courte queue», som viser til den naturlig korte halen man ofte ser hos rasen. Etter hvert som interessen økte, begynte Brittany å dukke opp utenfor Frankrike, først i Europa og senere ellers i verden. Entusiaster ble imponert over kombinasjonen av kompakt størrelse, sterk arbeidsvilje og vennlig temperament.

Gjennom 1900-tallet spredte Brittany seg over store deler av Europa og til Nord-Amerika, der den også etablerte seg som en allsidig fuglehund. I noen land fikk den navnet «Brittany», mens andre la mer vekt på det franske navnet og opphavet. Det finnes visse variasjoner i type og prioritering mellom rene brukslinjer og utstillingslinjer, og mellom regioner, men kjerneegenskapene har holdt seg overraskende stabile: en livlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som utmerker seg i jakt og fungerer godt i familien.

I Frankrike og mange europeiske land ligger fokuset fortsatt på å bevare Brittany som en kombinert bruks- og utstillingshund, verdsatt både for arbeidskapasitet og eksteriør. Feltprøver og jaktprøver er viktige verktøy for oppdrettere som vil ivareta naturlig stand- og apporteringsinstinkt. Samtidig er rasen et etablert innslag på utstillinger, der dommere ser etter den karakteristiske kvadratiske silhuetten, de harmoniske linjene og det uttrykksfulle hodet beskrevet i standarden.

I dag brukes Brittany verden over som allsidig fuglehund på ulike typer vilt i åpent terreng, hei, skog og til dels våtmarker. Den verdsettes av både profesjonelle jegere og fritidsjegere. Utover jakt har rasen også funnet roller i moderne oppgaver som søk og redning, deteksjonsarbeid og mange former for hundesport, der smidighet, god nese og samarbeidsvilje er store fordeler.

I mange by- og forstadshjem lever Brittany nå primært som aktiv familiehund. De samme egenskapene som gjorde den i stand til å jobbe lange dager i krevende landskap, gjør at den trives godt som joggepartner, turkamerat og familievenn. Historien om tett samarbeid mellom hund og jeger har resultert i en rase som naturlig søker menneskelig veiledning og partnerskap – en viktig grunn til at så mange eiere føler et sterkt bånd til sin Brittany.

Historien om Brittany handler derfor ikke bare om en lokal jakthund fra Frankrike, men om en liten, tilpasningsdyktig stående fuglehund som har funnet sin plass i moderne liv uten å miste sin grunnleggende karakter. Enten den ses i feltene i Bretagne, i en dansk skog, på treningsbanen i Tyskland eller på en tursti et annet sted i verden, forblir Brittany tro mot sitt opphav som en kompakt, utholdende og kjærlig arbeidende følgesvenn.

Å leve med rasen

Å leve med en Brittany er en givende opplevelse for mennesker som ønsker et aktivt og nært forhold til hunden sin. Dette er ikke en rase som er fornøyd med å ligge på sofaen hele dagen og bare få en kort kveldstur. Brittany trives best i hjem der mosjon, trening og felles aktiviteter er en naturlig del av hverdagen.

Nye eiere bør først vurdere egen livsstil. Hvis du liker lange turer, fotturer, løpeturer eller friluftsliv, kan en Brittany være en svært god match. Den er robust nok til å henge med på lange turer, men kompakt nok til å passe i de fleste boliger og biler. Den kan tilpasse seg livet både i hus med hage og i leilighet, forutsatt at mosjonsbehovet dekkes. I leilighet kreves ekstra innsats for å gi flere daglige turer, mulighet for frislipp i trygge områder og god mental stimulering hjemme.

Forpliktelse er et nøkkelord når man vurderer denne rasen. En Brittany-valp vokser raskt til en travel, nysgjerrig unghund som tester grenser, utforsker alt med nesen og virker å ha uendelig med energi. Denne perioden krever tålmodighet, systematisk trening og god planlegging. Burtrening kan være nyttig for å gi hunden et trygt hvilested og forebygge ødeleggelser når du ikke kan ha tilsyn. Å «valpesikre» hjemmet ved å fjerne fristende gjenstander og tilby gode tyggeleker er også lurt.

Hverdagen med en voksen Brittany vil typisk inneholde:

• Morgen- og kveldsturer, helst med mulighet til å løpe løs der det er trygt og lovlig
• Lekestunder, som hentelek eller drakamp, for å få ut energi og styrke relasjonen
• Korte treningsøkter fordelt utover dagen, der man vedlikeholder gode vaner og lærer inn nye ferdigheter
• Faser med ro i hjemmet, der hunden lærer å slappe av og finne hvile i stedet for å være «på» hele tiden

Økonomisk ligger det å eie en Brittany på linje med andre middels store, aktive raser. Årlige kostnader vil vanligvis omfatte:

• Kvalitetsfôr, justert etter aktivitetsnivå – svært aktive hunder trenger gjerne mer energi
• Rutinemessig veterinærstell, som vaksiner, parasittkontroll og årlige helsesjekker
• Forsikring eller oppspart buffer til uforutsette sykdommer eller skader
• Utstyr til stell, som børster, klosaks eller klofil, sjampo og ørerens
• Grunnutstyr som halsbånd, sele, bånd, ID-merke – og eventuelt GPS-peiler ved mye frislipp i skog og mark
• Kurs og aktiviteter, som ofte er til stor hjelp særlig de første årene

Nyttig utstyr til en Brittany er ofte en komfortabel, sikker sele til turer, som gir bedre kontroll enn halsbånd alene i starten. En langline er uvurderlig ved innkallingstrening i åpne områder. Slitesterke, tyggeresistente leker, aktivitetsleker og godbitballer er gode hjelpemidler for å holde en klok hund opptatt.

Hjemme setter mange Brittanyer pris på å ha mer enn ett liggested. En myk seng i et rolig hjørne gir mulighet for uforstyrret søvn, mens en matte eller seng i oppholdsrommet lar dem hvile nær familien. Å lære kommandoer som «gå og legg deg» eller «plassen» er svært praktisk, så du kan sende hunden til et bestemt sted når det trengs, for eksempel når gjester kommer eller under måltider.

Sosialisering er avgjørende de første månedene. Å introdusere valpen for ulike mennesker, hunder, lyder, underlag og miljøer bygger trygghet og minsker risikoen for senere frykt eller overopphetet atferd. Gode valpekurs og nøye utvalgte lekeavtaler med trygge, voksne hunder er ofte svært positive.

For de som jakter eller vil drive med feltarbeid, innebærer det å leve med en Brittany også å planlegge jevnlige treningsdager og jakt- eller prøveturer. Mange arbeidsorienterte eiere legger deler av året opp rundt jaktsesongen. Resten av året holder de hunden i form og vedlikeholder ferdigheter gjennom annen aktivitet og regelmessig feltrening. For eiere som ikke jakter, kan lokale hundeklubber tilby en god arena gjennom agility, spor, nesearbeid eller lydighet.

På det emosjonelle planet knytter en Brittany seg ofte tett til hovedpersonen sin. De liker forutsigbarhet og tydelig kommunikasjon, og kan bli utrygge ved hyppige skifter i husstand eller rutiner. Samtidig er de som regel tilpasningsdyktige når grunnbehovene for trygghet, aktivitet og oppmerksomhet dekkes. De fleste fungerer godt i familier der flere deltar i stell og trening – det reduserer også risikoen for at hunden blir altfor knyttet til bare én person.

Hvis du ønsker en hund som er livlig, men kjærlig, arbeidsivrig, men også glad i å kose, og hvis du er villig til å bruke tid hver dag på å dekke behovene dens, kan Brittany være en dypt tilfredsstillende rase å leve med. Å dele livet med denne hunden betyr som regel mer frisk luft, mer bevegelse, flere treningsutfordringer – og mange fine øyeblikk, fra å se hunden din fly over et jorde med ørene flagrende til å høre et fornøyd sukk når den sovner ved føttene dine etter en innholdsrik dag.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er det typiske lynnet til en Breton, og egner de seg som familiehund?

De er som regel vennlige, kjærlige og svært menneskeorienterte. De fleste fungerer veldig godt i aktive familier og er ofte milde mot barn, men energinivået og entusiasmen deres kan bli litt mye for veldig små barn dersom de ikke blir fulgt opp og trent. De trives med tett kontakt og knytter seg som oftest sterkt til familien sin.

Hvor mye mosjon trenger en Breton hver dag?

Dette er en høyenergisk stående fuglehund som vanligvis trenger minst 60–90 minutter med kraftig aktivitet hver dag, ikke bare rolige turer. Løping løs i trygge områder, jakttrening eller organiserte hundesporter som agility og canicross passer dem godt. Uten nok fysisk og mental aktivitet kan de bli urolige og utvikle problematferd.

Kan en breton bo i leilighet, eller må den ha hus med hage?

Leilighetsliv er fullt mulig dersom hunden får rikelig med daglig mosjon ute og mental stimulering. De mosjonerer ikke seg selv i hagen, men et godt inngjerdet område kan være svært nyttig for trygg løping uten bånd. Den avgjørende faktoren er hvor mye tid eieren kan bruke på aktivitet, ikke hvor stor boligen er.

Hvilke helseproblemer er mest vanlige hos Breton?

De er generelt robuste, men kan være utsatt for hoftedysplasi, epilepsi, enkelte øyesykdommer som grå stær, samt ørebetennelser på grunn av de hengende ørene. Ansvarsbevisste oppdrettere røntger som regel hofter, undersøker øyne og følger med på forekomst av anfallslidelser i linjene sine. Regelmessige veterinærkontroller og å holde hunden slank bidrar til å redusere risikoen for leddplager og andre helseproblemer.

Er bretoner enkle å trene, eller er de for selvstendige?

De har ofte god intelligens, er ivrige etter å gjøre eieren fornøyd og responderer svært godt på positive treningsmetoder. Jaktanleggene gir dem sterk jaktlyst og stor iver i arbeid, så tidlig innkallingstrening og impulskontroll er viktig. Harde korrigeringer slår som regel tilbake på denne følsomme rasen og kan skade tilliten.

Går en bretonsk spaniel godt overens med andre kjæledyr, også katter?

Mange lever fredelig sammen med andre hunder og kan også gå fint overens med katter hvis de vokser opp sammen og får riktig oppfølging. Likevel har de en naturlig instinkt for å jage fugler og smådyr, så introduksjon til mindre kjæledyr bør skje med forsiktighet. Individuelt temperament og tidlig sosialisering har mye å si for hvor godt de takler et hjem med flere dyr.

Hvor mye pelsstell trenger en Brittany, og røyter de mye?

Den middels lange, lett behårede pelsen er relativt lettstelt sammenlignet med mange andre jakthunder. Ukentlig børsting er som regel nok til å fjerne løse hår og hindre floker, men bør gjøres oftere i røyteperioder og etter tid i eng eller kratt. De røyter hele året, men som regel ikke like mye som mange raser med tett dobbelt pels.

Er Breton en rase som er allergivennlig?

Nei, denne rasen regnes ikke som allergivennlig. De røyter og produserer flass, noe som kan utløse symptomer hos personer med hundeallergi. Personer som er sensitive bør tilbringe tid sammen med voksne hunder av denne rasen før de bestemmer seg for å skaffe seg en.

Hvor godt egner breton seg til jakt og feltarbeid i dag?

Rasen ble utviklet som en allsidig fuglehund, og mange har fortsatt en sterk, naturlig evne til både å stå og apportere. Med riktig trening og kondisjonering kan de prestere godt på jakt etter skogsfugl og annet småvilt, samt i field trials og jaktprøver. Selv i ikke-jaktende hjem bør de få aktiviteter som ligner feltarbeid, for eksempel nesearbeid, søksoppgaver eller andre luktespill.

Hvor lenge lever bretoner, og hva kan eiere gjøre for å legge til rette for et langt og sunt liv?

Gjennomsnittlig levealder er ofte mellom 12 og 14 år, og noen lever enda lenger. Å holde dem slanke, godt mosjonerte, mentalt stimulert og på et balansert kosthold bidrar til god generell helse. Regelmessig veterinæroppfølging, hofte- og øyelysning i ung alder, samt rask behandling av problemer med ører eller hud, er også viktig for lang levetid.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Société Centrale Canine (France)
• Dansk Kennel Klub (Denmark)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Verein für Britische Hütehunde (Germany)