Borzoi

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Elegant russisk mynde opprinnelig avlet for å jakte ulv over enorme, åpne stepper
• Mild, nesten katteaktig væremåte inne, kombinert med plutselige utbrudd av enorm fart ute
• Høy, flytende silhuett med langt, smalt hode og en luksuriøs, bølget pels
• Som regel rolig og stille innendørs, men har meget sterk jakt- og forfølgelsesdrift utendørs
• Trenger gjennomtenkt sosialisering og sikre områder å løpe i – ikke endeløs hardtrening og langdistanseløp

Utseende og pels

Borzoi er en stor, aristokratisk mynde med en særpreget, flytende silhuett. Ved første øyekast synes mange de ligner en langhåret greyhound, men ved nærmere ettersyn ser man en annen balanse mellom eleganse og styrke. Voksne hanner er vanligvis høyere og kraftigere, mens tisper er mer fine og raffinerte i bygningen. Generelt ligger mankehøyden omtrent mellom 68 og 85 cm, med vekt ofte mellom 27 og 47 kg, avhengig av kjønn, benstamme og linjer. Kroppen er lang og slank med dyp brystkasse som gir god plass til hjerte og lunger. Over lenden danner rygglinjen en myk bue – et av trekkene som skiller Borzoi fra mange andre raser. Brystkassen er lang og godt hvelvet, før den trekker seg inn til en smal midje som gir rasen det atletiske, nesten skulpturerte uttrykket.

Hodet til Borzoi er langt, smalt og forfinet. Sett ovenfra danner det en grasiøs kile som smalner inn mot nesen. Snuten er lang og kan være svakt romerneseformet i profil, med stramme lepper og sterke kjevemuskler skjult under et delikat ytre. Mandel­formede øyne gir et mykt, intelligent uttrykk, og de små, fine ørene ligger som oftest bakover mot halsen når hunden er avslappet. Når den er oppmerksom eller opphisset, kan ørene løftes og vris, noe som gir hunden et våkent, nesten rådyraktig preg. Halen er lang, lavt ansatt og bæres i en myk bue. Den skal aldri virke stumphalet eller kort, siden lengde og haleføring er en viktig del av den klassiske Borzoi-silhuetten.

Pelsen er et av rasens vakreste trekk. Den er lang, silkemyk og faller ofte i myke bølger eller løse krøller, spesielt på bakpart, buk, bryst og hale. Hårene på hals og skuldre kan danne en imponerende krage, særlig hos voksne hanner. På hodet, ørene og framsiden av bena er pelsen kortere og glattere. Strukturen er viktigere enn lengden; en korrekt Borzoi-pels føles luksuriøs uten å være ullen. Denne typen pels beskytter hunden mot ruskevær samtidig som den gir fri bevegelse. Nesten alle farger og mønstre er tillatt. Man ser helt hvite hunder, hvite med flekker av gull, rød, sobel, svart eller brindle, samt mørkere helfarger med eller uten hvite tegninger. Denne store variasjonen skyldes blant annet rasens lange historie og brede genetiske base.

Praktisk pelsstell er enklere enn mange nybegynnere tror, så lenge det gjøres jevnlig. For de fleste familiehunder holder det med en grundig børsting to–tre ganger i uken, med en stiftbørste og en metallkam helt ned til huden. Vær spesielt nøye med beheng bak ørene, under albuene og på buk/bakpart, der floker lett dannes. I røyteperiodene kan daglig børsting være nødvendig for å holde løse hår i sjakk. En god rutine kan være:

• Regelmessig børsting før floker oppstår, fremfor å prøve å løse tovede partier i etterkant
• Sjekke ører, armhuler og halerot etter tur for rusk, frø og småkvist
• Bad hver tredje–fjerde måned eller ved behov, med mild hundesjampo og grundig skylling

Borzoi røyter ofte merkbart to ganger i året. Mange eiere opplever at én grundig stelleøkt ute, etterfulgt av en rask runde med kost inne, er enklere enn konstant smårydding. Klør bør klippes regelmessig for å unngå sprekker, og tennene holdes rene med tannbørsting eller egnede tyggeprodukter. Til tross for sitt storslåtte ytre kan pelsstellet være en rolig, fin stund for både hund og eier hvis det innføres vennlig allerede fra valpestadiet, og de fleste Borzoi lærer å sette pris på den stille oppmerksomheten som følger med fast stell.

Temperament og personlighet

Borzoi beskrives ofte som mild, verdig og litt mystisk. Å leve med en føles litt som å dele hjem med en veldig stor, svært kjælen katt som innimellom forvandles til en galopperende fullblodshest. I hverdagen er de fleste Borzoi rolige, stille følgesvenner som setter pris på en myk seng, faste rutiner og selskap med sine favoritthumennesker. De er som regel ikke hyperaktive eller krevende innendørs. I stedet beveger de seg med en grasiøs, “flytende” gange, velger seg et sted der de kan ha oversikt, og sovner ofte når de først har kontroll på at alt er som det skal.

I familien kan Borzoi være dypt hengivne og overraskende sensitive. De legger merke til endringer i humør og omgivelsene, og mange vil svare med forsiktige dytt, å lene seg inntil, eller bare å ligge tett på når du er syk eller sliten. De er normalt ikke klengende på samme måte som enkelte gjeterhunder, men de knytter nære bånd og kan være reserverte overfor fremmede. Tidlig, positiv sosialisering hjelper dem å føle seg trygge på nye steder og med nye mennesker. En godt sosialisert Borzoi vil som oftest hilse gjester høflig – uten vill hopping eller overdreven bjeffing.

Med barn kan rasen være kjærlig og tålmodig, spesielt hvis de vokser opp sammen. Samtidig gjør den høye, noe skjøre kroppsbygningen og den følsomme naturen at de passer best sammen med barn som er vant til hund og behandler dem med respekt. Små barn bør alltid ha tilsyn; en Borzoi kan lett bli dyttet eller skremt av plutselige grep, klemming eller klatring. Det er viktig å lære barn å nærme seg rolig, ikke dra i den silkemyke halen eller ørene, og å la hunden ha et fredelig sted den kan trekke seg tilbake til. I mange familier blir Borzoi en rolig, mild tilstedeværelse som gjerne er med på forsiktige lekestunder i hagen for så å legge seg i lekerommet og “passe på” alle.

Sammen med andre hunder trives Borzoi ofte godt i flokk, og mange oppdrettere holder små grupper av dem. De er vanligvis høflige med andre mynder og lignende raser, og kan lære å gå godt overens med mange ulike hundetyper ved gode introduksjoner. Men deres mynde­bakgrunn innebærer at mange Borzoi har sterk jaktlyst. Små, raske dyr som kaniner, gnagere eller til og med veldig små hunder kan trigge jaktinstinktet. Nøye introduksjoner, god styring og ærlig vurdering av hver enkelt hunds temperament er helt avgjørende hvis du vil ha dem sammen med mye mindre kjæledyr. Noen Borzoi lever fredelig med katt når de vokser opp sammen fra valp og katten er trygg og ikke stikker av. Andre vil aldri bli helt til å stole på rundt smådyr. Potensielle eiere bør ta denne driften på alvor og planlegge deretter.

En vanlig utfordring ved Borzoi-temperamentet er selvstendigheten. Disse hundene ble utviklet til å arbeide et stykke unna jegeren og ta raske avgjørelser uten stadige kommandoer. Resultatet er at de sjelden er “innsmigrende” eller førerorienterte på samme måte som for eksempel en Labrador eller Border Collie. De kan virke reserverte eller sta hvis de håndteres hardt eller med mye repeterende trening. Samtidig skjuler det seg et følsomt sinn bak selvstendigheten. Kraftige korreksjoner eller hevede stemmer kan lett få en Borzoi til å “lukke seg”. De responderer langt bedre på rolige, konsekvente regler, vennlighet og mulighet til å tenke selv. Når de har tillit til deg, samarbeider de stille og villig – og kan vise en tørr, særpreget form for humor.

Lydsensitivitet kan også forekomme. Noen Borzoi misliker høye krangler, brå smell eller kaotiske miljøer. De er generelt ikke det beste valget for svært travle hjem med konstant trafikk inn og ut og liten grad av faste rutiner. I et stabilt, kjærlig hjem vil den milde væremåten, den stille verdigheten og de innimellom ganske klovneaktige lekeutbruddene derimot gjøre dem til svært givende livsledsagere for dem som setter pris på deres unike kombinasjon av ynde og varme.

Trening og mosjon

Trening av en Borzoi handler mindre om å drille lydighet og mer om å bygge et respektfullt partnerskap. Disse hundene er intelligente og observante, men ser liten vits i å gjenta den samme øvelsen om og om igjen. Korte, varierte økter fungerer best, særlig når de kombineres med mild oppmuntring og belønning. Positiv forsterkning passer rasen svært godt. Med godbiter, leker eller ros kan du lære inn grunnleggende signaler som sitt, dekk, innkalling og gå pent i bånd uten å overvelde den følsomme psyken. Harde korreksjoner eller fysisk straff slår som regel tilbake og fører til at hunden trekker seg unna eller “kobler ut” eieren.

Mange Borzoi fungerer fint på grunnleggende dressurkurs, særlig de som fokuserer på sosialisering og trygghet fremfor streng presisjon. Målet er å gjøre hunden komfortabel i ulike situasjoner samtidig som den lærer de ferdighetene som holder den trygg i hverdagen. En god treningsplan for en ung Borzoi kan inneholde:

• Sikker innkalling til bruk i sikre, inngjerdede områder
• Rolig gange i bånd – viktig med tanke på størrelse og styrke
• Et bli-/vent‑signal til bruk ved dører, grinder og når man hilser på folk
• Et “la være”‑signal for å unngå at den snapper mat eller andre fristelser på tur

Renslighetstrening går som oftest lett, siden mange Borzoi er naturlig renslige og foretrekker å gjøre fra seg ute. Burtrening kan være nyttig hvis den innføres vennlig, fordi det gir hunden et trygt tilfluktssted når hjemmet er travelt eller ved reiser. Sosialisering bør prioriteres det første leveåret og omfatte ulike underlag, forsiktig håndtering av forskjellige mennesker, bilturer og rolige besøk på hundevennlige steder. Denne tidlige innsatsen reduserer risikoen for skyhet senere.

Mosjonsbehovet er en interessant blanding. Borzoi er sprintere, ikke maratonløpere. De liker intense fartsutbrudd etterfulgt av lange økter med avslapping. Voksne Borzoi trenger som regel én til to gode lufteturer daglig, kombinert med mulighet til å strekke ut i full galopp i et sikkert, inngjerdet område flere ganger i uken. Sikkert gjerde er helt avgjørende. På grunn av den sterke jaktlysten og den enorme farten kan de forsvinne ut av syne på få sekunder hvis de ser en hjort, hare eller til og med en rask syklist. Mange eiere bruker store, trygt inngjerdede jorder, private hundeparker eller lokkerkursingsklubber slik at hunden kan løpe fritt uten fare.

Unge Borzoi-valper skal ikke overtrenes, spesielt ikke på harde underlag. Skjelett og ledd er fortsatt under utvikling, og for mye belastende aktivitet kan gi problemer senere i livet. Sats heller på flere korte, rolige turer og trygg lek i en inngjerdet hage. Etter hvert som hunden modnes, kan du gradvis øke lengden på turene og innføre kontrollert løs trening der det er trygt og lovlig.

Borzoi utmerker seg ofte i aktiviteter som bygger på deres naturlige egenskaper. Lure coursing (lokkeløp) er svært populært blant eiere, fordi hunden da kan jage en kunstig “hare” over jorder på en kontrollert og organisert måte. Mange Borzoi “tenner” fullstendig når de ser lokket bevege seg, og gleden ved å se dem løpe for fullt er uforglemmelig. Noen liker også moderat canicross, nesearbeid i hagen eller lett agility der fokuset er lek og mestring, ikke høye hopp og toppresultater.

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, enkel triks‑trening og turer der hunden får tid til å snuse og undersøke omgivelsene kan forebygge kjedsomhet. Borzoi ber sjelden selv om å få “oppgaver”, men en understimulert hund kan bli tilbaketrukket eller i noen tilfeller finne kreative – og destruktive – prosjekter. En balansert hverdag med turer, friløp, hjernetrim og rolig tid sammen med familien gir en harmonisk Borzoi som er lett å leve med.

Helse

Borzoi er generelt en robust og atletisk rase, men som alle raser har den enkelte helsemessige utfordringer som eiere bør kjenne til. Typisk levealder ligger rundt 9–13 år, selv om noen lever lenger med god pleie og litt flaks. Som stor, dypbrystet hund er en av de alvorligste risikoene magedreining (Gastric Dilatation Volvulus, ofte kalt “bloat”). Dette er en akutt, livstruende tilstand der magen fylles med gass og kan vri seg. Eiere bør lære seg symptomene, som forgjeves brekninger, plutselig utspilt buk, uro og tegn på smerte. For å redusere risikoen gir mange to–tre mindre måltider daglig, unngår hard aktivitet rett før og etter fôring og sørger for rolige omgivelser under måltidene. I noen tilfeller kan veterinæren anbefale et forebyggende inngrep der magen festes, særlig hvis det finnes familiær forekomst av magedreining.

Hjertesykdom, spesielt enkelte former for kardiomyopati, forekommer også i rasen. Regelmessige veterinærkontroller, inkludert lytting på hjertet og oppfølging ved symptomer som redusert kondisjon, hoste eller besvimelse, er viktige. Noen oppdrettere bruker hjerteundersøkelse med ultralyd eller EKG som del av helsesjekken. Spør oppdretteren om hjertesituasjonen i linjene og hvilke tester som brukes.

Skjelett- og leddproblemer forekommer som hos mange store raser. Osteosarkom (beinkreft) er rapportert hos Borzoi, og hofteproblemer kan forekomme, selv om rasen ikke ligger aller dårligst an. Ansvarsbevisste oppdrettere røntger og avleser hofter, og mange følger også med på albuehelse. Å holde hunden slank og atletisk reduserer belastningen på leddene og kan dempe risikoen for enkelte problemer.

Andre forhold som kan dukke opp er enkelte øyelidelser, som progressiv retinal atrofi og katarakt, samt enkelte autoimmune eller nevrologiske sykdommer med arvelig komponent. Gentesting og nøye utvalg av avlsdyr kan bidra til å redusere forekomsten av kjente arvelige lidelser. Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre hvilken helseundersøkelse som brukes, og hvordan oppdretter vurderer kombinasjoner.

Fordi Borzoi ofte har relativt lav fettprosent og en litt annerledes stoffskifteprofil enn mange andre raser, kan de være mer følsomme for enkelte medikamenter, særlig noen typer anestesi. Det er en fordel å bruke veterinær som har erfaring med mynder, eller i hvert fall kjenner til deres særskilte behov. Før operasjoner bør anestesiprotokoll og smertebehandling tilpasses en mynde‑type hund.

Tannhelse må heller ikke overses. De lange kjevene og smale skallen kan likevel samle plakk hvis tennene ikke ivaretas. Regelmessig pussing, tyggeprodukter og profesjonell tannrens ved behov kan forebygge mange problemer. Ørebetennelser er ikke like vanlige som hos hunder med tunge hengeører, men ukentlig sjekk og skånsom rens når det trengs, holder dem sunne.

God generell helse ivaretas også gjennom:

• Et balansert, fôr av høy kvalitet tilpasset en stor, atletisk rase
• Kontrollert vekst hos valper, uten overfôring og for energirikt fôr
• Regelmessige vaksiner og parasittkontroll tilpasset område og livsstil

Seriøse oppdrettere gir som regel en form for helsemessig garanti og er tilgjengelige for råd gjennom hele hundens liv. Forsikring er sterkt å anbefale, siden behandling av akutte tilstander som magedreining eller kreftbehandling raskt kan bli kostbart. Med fornuftig helsescreening, sunn livsstil og god veterinær­oppfølging kan mange Borzoi leve aktive, grasiøse liv langt opp i seniortiden.

Historie og opprinnelse

Borzoi har en av de mest romantiske og eventyrlige historiene blant hunderaser. Rasen stammer fra Russland og ble utviklet gjennom århundrer ved å krysse lokale russiske hunder med importerte mynder, sannsynligvis tidlige greyhound‑typer og asiatiske mynder. Målet var å skape en hund med enorm fart, skarpt syn og styrke og mot nok til å konfrontere storvilt i det barske russiske klimaet. Velstående landeiere og aristokratiet, inkludert de russiske tsarene, ble lidenskapelige oppdrettere av disse imponerende hundene.

I mange generasjoner ble Borzoi brukt på store, praktfulle jakter over enorme godseiendommer. Disse jaktformene var store begivenheter med flokker av Borzoi, ryttere og tidvis falker. Hundene ble sluppet når viltet ble oppdaget – ofte ulv, hare eller rev. Deres oppgave var å forfølge, fange og holde byttet til jegerne kom frem. Dette krevde enorm atletisk kapasitet så vel as selvstendig beslutningstaking. Historiske nedtegnelser og malerier viser store kenneler med Borzoi på adelige eiendommer, der avlen ble nøye styrt og detaljerte stamtavler ført. Enkelte adelsslekter ble berømte for sine linjer, verdsatt for fart, utholdenhet eller skjønnhet.

Rasens utseende og elegante fremtoning gjorde den svært attraktiv for besøkende fra Europa og senere resten av verden. På 1800‑tallet begynte Borzoi å dukke opp i Vest‑Europa som gaver fra russisk adel til utenlandske statsoverhoder og som eksport til ivrige hundekjennere. De ble raskt knyttet til luksus og raffinement, og dukket opp i skulpturer, malerier og senere fotografi. Kongehus og aristokrati over store deler av Europa og Storbritannia holdt Borzoi både som status­symboler og jakthunder.

Den russiske revolusjonen ble en mørk periode for rasen. Med adelens fall ble mange store kenneler ødelagt og hundene drept. Borzoi overlevde delvis takket være hundene som allerede var eksportert. Oppdrettere i land som Storbritannia, andre deler av Europa og senere USA bidro til å bevare og bygge opp rasen på nytt, basert på de begrensede linjene som fantes. Etter hvert skiftet fokuset fra ulvejakt til utstilling og selskapshund, selv om mange linjer fortsatt ivaretok funksjonell bygning og jaktinstinkt.

I dag holdes Borzoi først og fremst som familie- og utstillingshund, men mynde­naturen er fortsatt svært tydelig. I mange land deltar rasen med hell i lure coursing og andre myndesporter som etterligner jakten på vilt over åpent terreng. Raseklubber og entusiaster legger stor vekt på å bevare den historiske typen – riktig størrelse, konstruksjon og bevegelser tilpasset den opprinnelige bruken. Du vil neppe se en Borzoi på ulvejakt i vår tid, men den samme flytende silhuetten, det våkne blikket og den kraftige spurten er bevart.

Moderne Borzoi‑oppdrettere føler ofte en sterk tilknytning til rasens russiske arv. De tar vare på gamle fotografier, stamtavler og jaktskildringer og ser på seg selv som forvaltere av et levende stykke historie. For eiere er en del av gleden ved å leve med Borzoi nettopp denne tradisjonsfølelsen. Når hunden står og skuer utover horisonten eller plutselig eksploderer i sprang, ser du ekkoene av de store jaktene som formet rasen. Samtidig har Borzoi tilpasset seg moderne liv bemerkelsesverdig godt. Enten den ligger krøllet sammen i en byleilighet eller glir lydløst over et jorde på landet, bærer den med seg sin lange historie med stille, uanstrengt ynde.

Å leve med rasen

Å leve med en Borzoi er svært givende for riktig type eier, men krever en bestemt innstilling og grad av forpliktelse. Disse hundene er vanligvis ikke ekstremt krevende på energi, men de er heller ikke “lavinnsats”. Størrelse, følsomhet og spesifikke instinkter gjør at eiere må planlegge hjem og livsstil nøye. En sikker hage med gjerde høyt nok til å holde en stor, smidig hund er sterkt anbefalt. Borzoi kan lett hoppe over lave barrierer hvis noe spennende fanger oppmerksomheten. I mange områder anbefales en gjerdehøyde på rundt 1,8 meter, selv om hvert individ varierer i hoppestyrke og motivasjon.

Innendørs søker en Borzoi gjerne myk, støttende liggeplass som beskytter de benete leddene. Store, tykke hundesenger eller madrasser fungerer godt, helst i rolige hjørner der hunden kan strekke seg helt ut. Mange eiere skaffer mer enn én seng, slik at hunden kan følge familien fra rom til rom. På grunn av høyde og hale kan de lett feie over kaffebord og benker når de er glade og logrende. Det er lurt å holde skjøre gjenstander utenfor halerekkevidde. De lange bena gjør også at mange vil “stjele” fra kjøkkenbenken om mat blir stående fremme. Tydelige regler for kjøkkentilgang, kombinert med praktiske tiltak, forebygger uvaner.

I hverdagen trives de fleste voksne Borzoi med:

• Én til to skikkelige turer per dag
• Flere muligheter i uken til å løpe fritt i et sikkert område
• Jevnlig selskap og rolige stunder sammen med familien

De passer dårlig for mennesker som er borte svært mange timer hver dag. De fleste Borzoi foretrekker selskap og kan bli ensomme eller urolige hvis de ofte er alene. Samtidig er de som regel gode “sovekaner” og kan håndtere fornuftig alenetid når de er vant til det og øvrige behov er dekket.

Økonomisk innebærer en stor rase som Borzoi enkelte særskilte kostnader. Fôrutgiftene er høyere enn for små og mellomstore hunder, særlig om du velger kvalitetsfôr til store, atletiske raser. Årlige vaksiner, parasittkontroll og helsesjekk bør settes i budsjett, sammen med stelleverktøy og eventuelt profesjonell grooming dersom du ikke vil håndtere store røyteperioder selv. Veterinærbehandling for store hunder kan være dyrere, særlig ved akutte skader eller operasjoner. Hundeforsikring anbefales sterkt, siden behandling av for eksempel magedreining, ortopediske problemer eller kreft raskt blir kostbart. I tillegg kommer utgifter til gode bånd, seler, store senger og passende bur eller transportløsninger.

Nyttig utstyr i et Borzoi‑hjem er ofte:

• Et godt tilpasset mynde‑halsbånd eller en behagelig sele
• Et solid, sikkert bånd, gjerne 1,5–2 meter til daglige turer
• Langline for kontrollert frihet der det er trygt
• Skli­sikre tepper eller matter på glatte gulv for å skåne ledd
• Store, stabile vannskåler som ikke velter lett

Transportsikkerhet er en viktig faktor. På grunn av høyde og lengde trenger Borzoi god plass i bil. Mange eiere bruker store bur, sikre seler festet til bilbelte eller spesialtilpassede bilbur. Å la en Borzoi være løs og usikret i bilen er risikabelt ved bråbremsing eller uhell.

Sosialt setter Borzoi som regel pris på rolige omgivelser. De kan tilpasse seg byliv dersom de får jevnlig tilgang til sikre områder å løpe på og slipper konstant støy og trengsel. Like godt trives de på landet, der de kan skue utover jorder og nyte roligere turer. Uansett miljø er innkalling og impulskontroll avgjørende. På grunn av den sterke jaktlysten velger mange eiere å ha hunden i bånd overalt der det ikke er trygt inngjerdet. Dette er ikke et tegn på mislykket trening, men en realistisk aksept av myndenaturen kombinert med sikkerhetshensyn.

For nye eiere handler læringskurven mye om å forstå når hunden er avslappet, utrygg eller i ferd med å gi seg over til jaktinstinktet. Denne forståelsen vokser frem over tid når du lærer deg hundens kroppsspråk. Til gjengjeld får du en følgesvenn hvis rolige nærvær kan gi hjemmet en helt spesiell atmosfære. Borzoi omtales ofte som “levende kunst” på grunn av måten de beveger seg og hviler på, men de er langt mer enn dekorative. Båndet mellom en Borzoi og en hensynsfull eier kan bli dypt og stillferdig, bygget på gjensidig respekt mer enn konstant underholdning.

Alt i alt passer Borzoi for mennesker som setter pris på nyanser, som er villige til å håndtere sterk jaktlyst og en stor, følsom hund, og som verdsetter lange turer og rolige kvelder like høyt som mer aktive aktiviteter. Er du villig til å investere tid i sosialisering, trening, sikker mosjon og god helsestell, kan Borzoi bli en enestående følgesvenn som tilfører eleganse, varme og et snev av russisk historie til hverdagslivet ditt.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er en borzois typiske lynne og væremåte hjemme?

De er som regel rolige, milde og litt reserverte innendørs, og oppfører seg ofte som stille følgesvenner. Mange er kjærlige med familien, men uten å være altfor uttrykksfulle, og de kan virke avvisende eller tilbakeholdne overfor fremmede. Den sterke jaktlysten er likevel tydelig til stede, selv i et avslappet hjemmemiljø.

Hvor mye mosjon trenger en borzoi egentlig, og hvilken type trening er best?

De trenger daglige turer og jevnlig mulighet til kontrollert løping i et stort, godt inngjerdet område. Korte spurter i høy fart er mer naturlig for dem enn sammenhengende jogging. Mental stimulering og varierte omgivelser bidrar til å forebygge kjedsomhet og uro.

Er borzoier gode med katter og små kjæledyr, tatt i betraktning deres sterke jaktinstinkt?

Bakgrunnen som jakthund gjør at mange har en sterk instinkt til å jage små, raske dyr. Noen kan leve fredelig sammen med katter eller små hunder hvis de er oppvokst med dem og håndteres nøye, men det kan aldri garanteres. Fri kontakt uten bånd med ukjente smådyr er som regel ikke trygt.

Hva er de vanligste helseproblemene hos borzoi?

De har økt risiko for magedreining (bloat), visse hjertesykdommer som dilatert kardiomyopati, og enkelte typer kreft. De kan også være mer følsomme for narkose og enkelte medisiner på grunn av den slanke kroppsbygningen. Regelmessige veterinærkontroller og bevissthet om tidlige faresignaler er viktig.

Trenger borzoi mye pelsstell på grunn av den lange, silkemyke pelsen?

Pelsen røyter sesongvis og bør børstes flere ganger i uken for å unngå floker, spesielt bak ørene, under beina og i fanen. De trenger som regel ikke å bades ofte, men jevnlig stell av pels og klør er viktig. Pelsen har som oftest lite lukt hvis den holdes ren og jevnlig børstet.

Kan en borzoi bo i leilighet eller et lite hus?

De er som regel rolige innendørs og kan tilpasse seg mindre boliger så lenge de får nok mosjon ute og tilgang til et trygt område der de kan løpe. Den største utfordringen er å dekke behovet for bevegelse og mental stimulering, ikke størrelsen på hjemmet. Trapper og glatte gulv bør håndteres med særlig omtanke hos en så høy og langbent hund.

Hvor lett er det å trene borzoi, og hvor pålitelige er de uten bånd?

De er intelligente, men ofte selvstendige og sensitive, så de responderer best på rolig, konsekvent og belønningsbasert trening. Mange vil ikke være pålitelige uten bånd hvis noe i bevegelse fanger oppmerksomheten deres. Et godt sikret område anbefales sterkt for all aktivitet uten bånd.

Er borzoi en god rase for familier med barn?

De kan være milde og tolerante med respektfulle, rolige barn, men de liker som regel verken røff lek eller å bli håndtert hele tiden. Størrelsen og farten deres kan lett gjøre at små barn blir dyttet over ende ved et uhell. Tilsyn og å lære barna hvordan de skal omgås hunden på en riktig måte er helt avgjørende.

Hva slags gjerde og hageoppsett trenger en borzoi?

Et høy og sikker inngjerding er viktig fordi mange vil jage vilt eller løpe ut i trafikken hvis de kommer seg løs. De kan hoppe over lave gjerder og utnytte åpninger på grunn av sin smidighet og fart. Et inngjerdet område der de kan strekke godt ut i korte spurter, er ideelt.

Hva bør jeg vite om fôring og vektkontroll for en borzoi?

De er naturlig slanke og bør ikke fôres opp i størrelse, siden overflødig vekt belaster både ledd og hjerte. Mindre, men hyppigere måltider kan bidra til å redusere risikoen for magedreining, og hard trening bør unngås rett før og rett etter at de har spist. Et fôr som støtter jevn, rolig vekst er spesielt viktig i den lange, langsomme modningsperioden deres.

Kilder

• The Borzoi Club
• Svenska Vinthundklubben (Swedish Sighthound Club)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Verein für Deutsche Windhunde (German Sighthound Association)
• The Kennel Club (UK)