Saint-Usuge-spaniel

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Sjeldent fransk fuglehundras som ble reddet fra nesten utryddelse, og som fortsatt er svært uvanlig utenfor Frankrike
• Middels stor, brunskimmel spaniel kjent for sine myke øyne og silkemyke, bølgete pels
• Avlet som en allsidig jakthund som jobber tett på jegeren både på land og i vann
• Rolig og kjærlig familiehund hjemme, men energisk og målbevisst i skogen
• Sterke naturlige instinkter for å stå, apportere og følge spor, også i tett og vanskelig terreng

Utseende og pels

Saint Usuge-spaniel er en middels stor, velbalansert hund som kombinerer eleganse med en solid, funksjonell kroppsbygning. Hannhunder og tisper er som regel ganske like i uttrykk, men hannene kan virke noe kraftigere i bryst og skuldre. Mankehøyden ligger i det midtre sjiktet sammenlignet med andre stående fuglehunder. Det gir nok substans til å jobbe en hel dag i terrenget, samtidig som hunden forblir lett og smidig.

Kroppslinjen er svakt rektangulær heller enn kvadratisk, med rett rygglinje og sterke, rette ben. Brystet er dypt nok til å gi god lungekapasitet, noe som er viktig for en hund som skal kunne spore og søke over lange distanser. Hodet er i god balanse med kroppen, med lett avrundet skalle og myk stopp. Snuten er verken for lang eller grov, noe som gir hunden et raffinert, men målrettet uttrykk. Et av de mest karakteristiske trekkene hos Saint Usuge-spanielen er de myke, uttrykksfulle øynene, oftest i en varm brunfarge som harmonerer med pelsfargen. Ørene er ansatt omtrent i høyde med øynene, lange og godt behåret, liggende tett inntil hodet og innrammer ansiktet.

Pelsen er et av rasens store fortrinn. Den er vanligvis middels lang, svakt bølgete fremfor krøllete, og ligger forholdsvis tett inntil kroppen. Strukturen skal kjennes myk, men samtidig tett og beskyttende, slik at hunden tåler både kratt og fuktig vær. Beheng finnes på ører, bak på bena og på halen, men skal aldri være så kraftig at det hemmer bevegelsene. Saint Usuge-spaniel er typisk brunskimmel: en blanding av brune og hvite hår som gir en spraglet eller melert effekt. Noen hunder virker mørkere, med større brune felt på skimmelfarget bakgrunn, mens andre er lysere. Små hvite tegninger på bryst eller poter forekommer og ødelegger ikke rasens særegne preg.

Pelsstellet er forholdsvis ukomplisert, men krever jevnlig oppfølging. En grundig børsting to–tre ganger i uken forebygger floker i behenget og fjerner løse hår og rusk. En slicker-børste eller myk stiftbørste fungerer godt på kroppen, mens en kam er nyttig for å løse opp eventuelle knuter bak ørene, under albuene og rundt halen. Etter turer i skog og mark er det lurt å sjekke for frø, borrel, gresstrå og små kvister som kan ha festet seg i pelsen, særlig hvis hunden har gått gjennom tett vegetasjon.

Bad kan begrenses til når hunden er særlig skitten eller begynner å lukte merkbart hund. En mild hundesjampo bevarer de naturlige fettstoffene som gjør pelsen vann- og væravstøtende. Mange Saint Usuge-spanieler liker å svømme, så en skyll i rent vann etter bading i innsjø eller elv bidrar til sunn hud og pels. Klørne bør klippes jevnlig, selv om aktive hunder som beveger seg på variert underlag ofte sliper en del av klolengden naturlig.

Ørene trenger ekstra oppmerksomhet. Fordi de er lange og hengende blir luftgjennomstrømningen begrenset, noe som kan gi ørebetennelser dersom voks og fuktighet får samle seg. Ukentlige øresjekker, med skånsom rens med egnet øremiddel ved behov, forebygger mange problemer. Det er også en fordel å holde behenget på innsiden av øreflappen lett trimmet for å bedre lufttilførselen. Med gode rutiner og litt trening opplever de fleste eiere at pelsen til Saint Usuge-spanielen er lett å holde i orden, selv om hunden er mye ute i terrenget.

Gemytt og personlighet

Saint Usuge-spaniel er først og fremst en jakthund for tett samarbeid med fører, og temperamentet gjenspeiler balansen mellom arbeidsvilje og sterk familietilknytning. I hverdagen er rasen som regel kjærlig, mild og svært menneskeorientert. Mange eiere beskriver hunden som en «skygge» som vil være nær sine folk – enten det betyr å ligge ved noens føtter om kvelden eller følge dem fra rom til rom gjennom dagen. Denne nærheten gir ofte et sterkt bånd mellom hund og eier, som for mange er en av rasens store kvaliteter.

I familier viser Saint Usuge-spaniel som regel god tålmodighet og toleranse, særlig dersom den er godt sosialisert fra valpestadiet. De har gjerne et mykt lynne og responderer langt bedre på rolige stemmer og vennlig håndtering enn på harde korreksjoner. Dette milde preget gjør dem ofte til gode følgesvenner for barn som har lært å omgås hund på en respektfull måte. Rasens lekestil er vanligvis ikke voldsom og røff slik som hos enkelte kraftigere brukshundtyper, men den liker gjerne apportleker, forsiktig drakamp og å utforske hage og natur sammen med yngre familiemedlemmer. Som for alle raser er tett tilsyn rundt helt små barn nødvendig – mer av hensyn til barnet enn til hunden, da uhell fort kan skje dersom leken blir for vill fra en av partene.

Overfor fremmede er Saint Usuge-spaniel ofte noe avventende i starten, men sjelden redd eller aggressiv dersom den er vant til ulike mennesker fra ung alder. Mange mykner raskt opp når de merker at eieren opptrer rolig og gjestfri. De er ikke typiske vakthunder, men er årvåkne og legger ofte merke til når noen nærmer seg huset, og kan varsle med et par bjeff. Når gjesten først er ønsket inn, roer de fleste seg og søker gjerne kontakt for en kos eller klø bak øret.

I møte med andre hunder er rasen som regel sosial og høflig, særlig hvis den er oppvokst med jevnlig kontakt med hunder i ulike størrelser og aldre. Bakgrunnen som jakthund gjør at den ofte er vant til å jobbe sammen med andre hunder i felt, og den tilpasser seg gjerne livet med en annen hund i hjemmet. Med mindre dyr som katter, kaniner eller fugler blir bildet mer komplisert. Som stående fuglehund med tydelig jaktlyst kan Saint Usuge-spaniel lett trigges til å jage når et dyr løper. Tidlig tilvenning, nøye styrte introduksjoner og konsekvent trening kan gjøre det mulig for enkelte individer å leve greit med husets egen katt, spesielt dersom de vokser opp sammen. Likevel er det uklokt å stole på instinktene alene, og eiere bør alltid ha tilsyn og akseptere at noen hunder aldri vil være helt til å stole på med små og hurtig bevegelige dyr.

De vanligste utfordringene med rasen oppstår gjerne ved kjedsomhet eller for lite fysisk og mental stimulering. Saint Usuge-spaniel har et «arbeidshode» som liker å ha en oppgave. Hvis den blir overlatt mye til seg selv uten aktivitet, kan noen utvikle problemer som bjeffing, graving eller ødelegging av inventar. Rasen trives sjelden godt med en svært urban livsstil der den kun får en rask runde rundt kvartalet daglig. Et annet moment er sensitiviteten: hard håndtering, roping eller uforutsigbare regler kan lett skape usikkerhet eller stress, og undergrave tilliten.

Når behovene deres blir møtt, er Saint Usuge-spaniel til gjengjeld en svært lojal og givende følgesvenn. Kombinasjonen av ro inne og arbeidslyst ute passer godt for aktive familier som ønsker en hund som klarer å koble av hjemme. Temperamentet beskrives ofte som stødig og vennlig, noe som gjør rasen til et flott tilskudd i mange hjem som er villige til å legge ned tiden og innsatsen denne spesielle hunden fortjener.

Trening og mosjon

Saint Usuge-spaniel er i bunn og grunn en arbeidende fuglehund, og både trening og mosjon er helt avgjørende for trivselen. Rasen har det aller best med en strukturert hverdag der både fysisk aktivitet og mentale utfordringer inngår. Uten dette kan den bli rastløs og frustrert. Samtidig er den lærevillig og samarbeidsvillig, noe som gjør trening både effektiv og morsom.

Når det gjelder mosjon, trenger de fleste voksne Saint Usuge-spanieler minst én til to timer aktivitet daglig, fordelt på to eller flere turer. Dette trenger ikke være knallhard løping hele tiden. En kombinasjon av rask gange, fri løping i trygge områder, nesearbeid og strukturert trening dekker behovene godt. Mange eiere opplever at en lang tur løs på landet, kombinert med en kortere økt morgen eller kveld, holder hunden i god form og mentalt tilfreds. Unge hunder skal ikke overbelastes mens leddene fortsatt er under utvikling, så for valper og unghunder er det bedre med flere, kortere turer og mye rolig utforsking.

Som en allsidig jakthund har Saint Usuge-spaniel sterke naturlige anlegg for søk, stand og apport. For jegere kan rasen bli en utmerket makker på skogsfugl, rugde, rapphøne og annet småvilt. De er kjent for å jobbe relativt nært fører, med jevnlige kontaktpunkter og god førerkontakt. For eiere som ikke jakter, kan disse instinktene kanaliseres inn i andre aktiviteter. Mange Saint Usuge-spanieler trives svært godt med:

• Nesearbeid og sporlek i skog og mark
• Apporttrening og hente-/bringeleker på både land og i vann
• Hundesport som lydighet, rallylydighet eller lett/middels agility

Treningsmetodene bør være tydelig forankret i positiv forsterkning. Rasen er følsom og responderer best på belønninger som godbiter, leker og ros. Korte, varierte treningsøkter holder konsentrasjonen oppe og forebygger at hunden går lei. Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli, innkalling og gå pent i bånd bør innarbeides fra den dagen valpen kommer i hus. En sikker innkalling er spesielt viktig, siden nesen lett kan ta overhånd om hunden ikke har lært å komme på kommando. Bruk av langline og trygge, inngjerdede områder er svært nyttig under innlæringen.

Saint Usuge-spaniel liker å jobbe sammen med menneskene sine, ikke mot dem, og verdsetter tydelighet og forutsigbarhet. Klare rammer og konsekvent, rettferdig oppfølging bygger tillit. Harde korreksjoner eller uforutsigbare reaksjoner fra eier kan raskt svekke selvtilliten. En rolig, tålmodig holdning – gjerne kombinert med litt humor – gir ofte imponerende resultater. Mental aktivisering kan være like slitsom som fysisk mosjon, så jevnlig trening, aktivitetsleker og problemløsningsoppgaver anbefales sterkt, særlig på dager med dårlig vær eller begrensede tursjanser.

Sosialisering er også en viktig del av «treningen». At en ung Saint Usuge-spaniel får møte ulike miljøer, lyder, underlag og situasjoner, gjør den mer robust som voksen. Turer i byen, bilturer, møter med hyggelige hunder og rolig observasjon av vilt og andre dyr er nyttige erfaringer. Det er også svært praktisk å lære hunden en god «legg deg og slapp av»-kommando på teppe eller seng, slik at den kan roe seg mens familielivet går sin gang rundt den. Dette er gull verdt i travle hjem og på kafé eller besøk.

Med riktig tilnærming kan Saint Usuge-spanielen virkelig blomstre som en allsidig hund som elsker å lære. Enten den jobber i jaktterreng, deltar i hundesport eller er turkamerat på fjellet, finner den stor glede i å være del av aktiviteten og få bruke hodet og nesen sammen med sine mennesker.

Helse

Saint Usuge-spaniel regnes generelt som en robust og sunn rase, mye takket være opprinnelsen som praktisk brukshund. I historien ble hunder som ikke tålte jakt og friluftsliv sjelden brukt i videre avl, noe som naturlig favoriserte sunne kropper og god utholdenhet. Som alle raser kan likevel også Saint Usuge-spaniel ha visse arvelige disposisjoner, så gjennomtenkt avl og bevisste eiere er viktig.

Vanlige helseutfordringer i rasen inkluderer leddproblemer som hofteleddsdysplasi og mer sjelden albueleddsdysplasi. Dette er utviklingsforstyrrelser i leddene som på sikt kan gi smerter og artrose. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyr og bruker offisielle avlesninger av hofter og eventuelt albuer. Ved valg av valp er det lurt å be om å få se resultatene til begge foreldredyr, og gjerne spørre om oppdretter følger linjer der leddhelse har vært nøye fulgt opp over flere generasjoner.

Som mange spaniel-typer med lange, hengende ører kan Saint Usuge-spanielen ha en viss tendens til ørebetennelser. Fuktighet, voks og lite lufting i øregangen gir gode forhold for gjær og bakterier. Eiere kan redusere risikoen betydelig ved jevnlig øresjekk, skånsom rens og ved å tørke ørene godt etter bading og svømming. Hvis hunden rister mye på hodet, klør seg på ørene eller lukter vondt fra ørene, bør veterinær kontaktes.

Øyehelse er et annet område å være oppmerksom på. En del fuglehunderaser kan være utsatt for arvelige øyelidelser. Saint Usuge-spaniel er fortsatt sjelden og har et begrenset genmateriale, så det er fornuftig å spørre om foreldredyrene er undersøkt av øyelysende veterinær. Problemer som katarakt (grå stær), entropion (innrullede øyelokk) eller andre anatomiske avvik kan forekomme. Tidlig oppdagelse gir bedre mulighet for god oppfølging og i noen tilfeller behandling.

Andre mulige utfordringer kan være allergier eller hudirritasjoner, ofte knyttet til miljøfaktorer som gress, pollen eller enkelte fôrtyper. Et fôr av god kvalitet, regelmessig pelsstell og rask oppfølging av vedvarende kløe eller pelstap bidrar til god hud- og pelshelse. Som for andre middels store, aktive raser er det også viktig å holde hunden slank og veltrent. Ekstra kilo gir unødvendig belastning på ledd og kan forkorte hundens aktive år. En slank, fast kropp er langt snillere mot hunden enn «kosekilo», uansett hvor fristende det er å gi for mange godbiter.

Rutinemessig veterinæroppfølging er sentralt for å holde en Saint Usuge-spaniel frisk. Dette omfatter vaksinasjoner, ormekur, forebygging mot lopper/flått og årlig helsesjekk. Tannhelse må heller ikke overses. Regelmessig tannpuss med hundetannkrem og egnede tyggeobjekter forebygger tannstein og tannkjøttbetennelse, som igjen påvirker allmennhelsen positivt.

Forventet levealder ligger ofte i nedre til midtre tenårene ved god stell, og mange holder seg aktive og glade langt opp i årene. Etter hvert som hunden blir eldre, kan det være behov for å justere både mosjonsmengde og fôrtype, samt å innføre hyppigere veterinærkontroller for å følge med på aldersrelaterte plager som leddproblemer, hjerte- eller organsykdommer.

Fordi rasen fortsatt er sjelden og i stor grad forvaltes av engasjerte raseklubber, bør potensielle eiere alltid søke oppdrettere som setter helse, gemytt og genetisk variasjon høyt. Spør om helseundersøkelser, om oppdretterens langsiktige mål med avlen, og hvordan valpene vokser opp. Dette bidrar både til hundens fremtidige trivsel og til å sikre Saint Usuge-spanielens videre utvikling som sunn og funksjonell rase.

Historie og opprinnelse

Saint Usuge-spaniel har en spennende historie som strekker seg flere hundre år tilbake i det østlige Frankrike, spesielt i Bresse-området og rundt kommunen Saint-Usuge, som senere ga rasen navn. Den tilhører familien av franske spaniels og stående fuglehunder som ble utviklet for å hjelpe jegere lenge før moderne skytevåpen og intensivt jordbruk endret landskapet. Disse hundene var verdifulle for sin evne til å finne fuglevilt, markere hvor det befant seg og apportere etter skuddet – alt mens de holdt tett kontakt med jegeren.

Tidligere fantes det mange lokale spanieltyper i Frankrike, ofte oppkalt etter området eller oppdretterne som formet dem. Saint Usuge-typen var kjent for sin moderate størrelse, brunskimmel pels og sitt rolige, men målrettede arbeidsmønster. Bønder og bygdejegere var avhengige av slike hunder, ikke bare for sport, men som viktig bidrag til matforsyningen. Når ressursene var knappe, var en hund som kunne løse flere oppgaver og håndtere variert terreng særlig verdsatt. Saint Usuge-spaniel passet godt til dette: hjemmevant i både skog, hekker og våtmarksområder.

På begynnelsen av 1900-tallet gikk det imidlertid kraftig nedover med rasen. Samfunnsendringer, urbanisering og de to verdenskrigene reduserte antallet hunder på bygda dramatisk. Mange gamle lokale spanieltyper forsvant eller ble blandet inn i andre raser. Saint Usuge-spaniel var nær ved å dø ut. Det som reddet rasen, var engasjementet til noen få entusiaster som så både den historiske betydningen og de praktiske kvalitetene som jakthund.

En av de viktigste skikkelsene i gjenreisningen var en sogneprest fra Bresse-regionen som på midten av 1900-tallet begynte å samle inn og avle på de få gjenværende hundene som fremdeles hadde det tradisjonelle Saint Usuge-preget. Gjennom nøye utvalg og sterk vekt på bruksegenskaper klarte han og andre ildsjeler å stabilisere rasetypen og bygge opp en liten, men sunn bestand igjen. Etter hvert fikk rasen offisiell status som egen fransk stående spanieltype, med en skriftlig rasestandard for både utseende og mentalitet.

I dag er Saint Usuge-spaniel fremdeles relativt sjelden og klart mest utbredt i Frankrike. Den avles og brukes hovedsakelig som praktisk jakthund, høyt verdsatt av jegere som setter pris på det rolige lynnet, lærevilligheten og den tette samarbeidsstilen i felt. Rasen brukes på forskjellig fuglevilt og småvilt, ofte i skog og blandet terreng, der dens evne til å søke grundig og ta stand kommer til sin rett.

Utenfor jaktmiljøet blir Saint Usuge-spaniel gradvis mer kjent blant hundefolk som ønsker en allsidig, middels stor følgesvenn med lettstelt pels og vennlig temperament. Samtidig er båndet til jaktkulturen fortsatt sterkt, og seriøse oppdrettere legger stor vekt på å bevare ikke bare utseendet, men også rasens naturlige instinkter og bruksegenskaper. Etter hvert som interessen sakte øker utenfor hjemlandet, oppdager flere denne rolige, kompetente spanielen som bærer med seg flere hundre års fransk landbrukshistorie i genene.

Moderne raseklubber og engasjerte eiere jobber aktivt for å bevare god helse og et stødig gemytt. De arrangerer jaktprøver, bruksprøver og utstillinger for å vurdere og vise frem hundene. Gjennom dette arbeidet fremstår Saint Usuge-spanielens framtid lysere, samtidig som rasen får beholde den autentisiteten som gjør den så spesiell og historisk interessant.

Å leve med rasen

Å leve med en Saint Usuge-spaniel kan være en svært givende opplevelse for riktig type hjem, men det innebærer også tydelige forpliktelser. Dette er ikke en «pyntesofa»-hund som nøyer seg med en kort luftetur og mange timer alene. Den passer best til mennesker som liker et aktivt friluftsliv og ønsker å ha hunden med som naturlig del av hverdagen.

I praksis bør framtidige eiere være forberedt på at dagene delvis dreier seg rundt hundens mosjons- og treningsbehov. En typisk dag kan inneholde en morgentur eller joggetur, en periode med fri utforsking i et sikkert område, og en økt med trening eller lek på kvelden. Helgeturer, fjellturer, skogsturer og mulighet til å svømme eller apportere bidrar til å få frem det beste i rasen. Familier som liker å campe, gå turer og generelt være ute, opplever ofte at Saint Usuge-spanielen er en ivrig turkamerat som gjerne blir med på det meste.

Hjemme er rasen vanligvis rolig og behagelig – forutsatt at den har fått nok fysisk og mental stimulering. Når behovene er dekket, er Saint Usuge-spanielen ofte fornøyd med å slappe av innendørs, gjerne nær sine favorittpersoner. Den egner seg dårlig til å stå mye i kennel eller leve isolert i hage. Den vil aller helst bo inne som fullverdig familiemedlem. Separasjonsproblemer kan oppstå dersom hunden først alltid har selskap og senere brått må være mye alene, så det lønner seg å venne valpen tidlig til korte, trygge pauser alene.

Økonomisk sett ligner det å eie en Saint Usuge-spaniel på andre middels store, aktive raser. Startkostnadene inkluderer valpepris – ofte noe høyere på grunn av rasens sjeldenhet og fokus på kvalitet – samt vaksiner, ID-merking, eventuell kastrering/sterilisering, bur, seng, skåler, leker, pelsstellutstyr og kurs. De løpende kostnadene omfatter godt fôr, jevnlige veterinærbesøk, eventuelt forsikring, parasittforebygging og utskifting av slitt utstyr. Hvor mye det totalt blir i året, avhenger av lokale priser og egne valg, men man bør regne med et visst, jevnt nivå av utgifter gjennom hele hundens liv.

Nyttig utstyr til en Saint Usuge-spaniel kan være:

• Et godt tilpasset halsbånd eller sele og solid bånd
• Langline til sikker innkallingstrening i åpne områder
• Komfortabelt bur eller innhegning til hvile og transport
• Pelsstellredskaper som slicker-børste, kam og klotang
• Apportleker og holdbare tyggeleker
• Eventuelt tørkedekken eller gode håndklær, siden mange liker å bade

En sikker hage eller luftegård er en stor fordel, helst med gjerde høyt og solid nok til å hindre rømning. Rasen er nysgjerrig og kan følge nesen dersom den får anledning, særlig ved viltlukt. Den er ikke kjent som en ekstrem hopper, men fornuftig fysisk sikring gir likevel god trygghet.

Tidsbruk er kanskje den viktigste faktoren. En Saint Usuge-spaniel trenger daglig samvær, trening og oppfølging. Mennesker som jobber svært lange dager borte fra hjemmet og ikke har mulighet til hundeluftere, dagpass eller hundevennlig arbeidsplass, vil ofte slite med å dekke behovene. For personer eller familier med mer fleksibel hverdag, interesse for friluftsliv og lyst til å lære om hundetrening, vil innsatsen derimot ofte gi svært mye tilbake.

For jegere kan Saint Usuge-spanielen bli en høyt verdsatt jaktkamerat, der felles trening og jaktdager bygger et sterkt arbeidsforhold. For ikke-jegere er det viktig å tilby alternative aktiviteter som nesearbeid, spor, apportlek og eventuelt hundesport. Nøkkelen er å gi hunden meningsfulle oppgaver som spiller på de naturlige anleggene.

Oppsummert betyr det å leve med en Saint Usuge-spaniel at man inviterer en kjærlig, sensitiv og energisk hund inn i hjem og hverdag. Det er en forpliktelse av tid, penger og engasjement – men også en kilde til dyp gjensidig tilknytning. For eiere som ønsker et nært bånd, liker å være ute i alle årstider og er villige til å legge arbeid i trening og stell, kan Saint Usuge-spanielen bli en helt enestående partner og venn.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva er en Saint Usuge Spaniel, og hvordan skiller den seg fra andre spanielraser?

Dette er en sjelden fransk stående spaniel, utviklet som en allsidig jakthund for våtmarker og åpne marker. Sammenlignet med mer vanlige spanielraser er den som regel mer fokusert på å stå for og apportere vilt, har et roligere, mer lærevillig gemytt og knytter seg sterkt til føreren sin. Den moderate størrelsen og milde naturen kan gjøre den egnet både som brukshund og familiehund, forutsatt at den får dekket sine behov.

Hvordan er den typiske væremåten til en Saint Usuge Spaniel hjemme og i felten?

Denne rasen er som regel kjærlig, menneskeorientert og ivrig etter å gjøre deg til lags, med et mykt og sensitivt lynne. I arbeid er den energisk, systematisk og har svært god luktesans, men er samtidig som oftest samarbeidsvillig og lett å styre. Hjemme pleier den å være mild mot barn og mer tilbakeholden enn bråkete, men den liker dårlig å være alene over lengre tid.

Hvor mye mosjon trenger en Saint Usuge Spaniel hver dag?

Dette er arbeidende jakthunder som trenger minst 1,5–2 timer fysisk aktivitet hver dag, i tillegg til mentalt arbeid, som for eksempel nesearbeid eller trening. En kjapp runde rundt kvartalet er ikke nok for de fleste, særlig ikke for unge voksne hunder. Jevnlig løping løs i trygge områder, jakttrening/feltarbeid eller organiserte hundesporter bidrar til å forebygge frustrasjon og destruktiv atferd.

Er en Saint Usuge Spaniel et godt valg for førstegangs hundeeiere?

De kan passe godt for engasjerte førstegangs­eiere som er aktive og villige til å bruke tid på trening og sosialisering. Den samarbeidsvillige og sensitive naturen deres gjør dem ofte enklere å håndtere enn mer selvstendige jakthunder. Samtidig kan behovet for mye mosjon, den sterke tilknytningen til familien og jaktinstinktet deres være krevende for dem som ønsker et kjæledyr med svært lite oppfølging.

Hvor sterkt er jaktinstinktet hos Saint Usuge spaniel, og kan de leve sammen med katter eller små kjæledyr?

Rasen ble utviklet som fuglehund, så de fleste individer har sterk jakt- og søksdrift ute, spesielt mot fuglevilt og småvilt. Mange kan leve fredelig sammen med en katt i huset dersom de vokser opp sammen og følges godt opp, men de er generelt ikke til å stole på rundt små byttedyr som kaniner eller fjørfe. Jevnlig trening og en sikker innkalling er helt avgjørende hvis de skal gå løse i områder med vilt.

Hvilke vanlige helseproblemer forekommer hos Saint Usuge Spaniel?

Siden rasen har en liten populasjon, finnes det begrenset med data, men bekymringer kan omfatte ørebetennelser på grunn av de slappe ørene, enkelte leddproblemer som hofteleddsdysplasi og tidvis øyelidelser. Ansvarlige oppdrettere undersøker vanligvis hofter og øyne, og følger med på genetisk variasjon for å redusere arvelige problemer. Alt i alt er mange individer ganske robuste dersom de holdes i passe hold og får nok mosjon.

Hvor mye stell krever pelsen til en Saint Usuge Spaniel?

De har en middels lang, lett bølget pels med beheng som har godt av å bli børstet flere ganger i uken for å hindre floker, spesielt etter arbeid i felt. Det er viktig å sjekke jevnlig for rusk, frø og flått, siden de ofte jobber i tett vegetasjon. Ørene bør rengjøres jevnlig for å redusere risikoen for infeksjoner, særlig hos hunder som svømmer eller jobber i våtmarksområder.

Kan en Saint Usuge-spaniel tilpasse seg å bo i leilighet eller et lite hus?

De kan bo i en mindre bolig eller leilighet så lenge de får dekket sitt store behov for mosjon og mental stimulering hver eneste dag. Uten jevnlig arbeid og aktivitet utendørs kan de bli rastløse eller mye lyd. Tilgang til trygge områder der de kan være løse, faste aktiviteter og rikelig med tid sammen med eierne er viktigere enn hvor stor boligen er.

Hvor lettlært er saint-usage-spanielen, og hvilke treningsmetoder fungerer best?

De er som regel svært lærevillige, førerorienterte og samarbeidsvillige, men også følsomme for harde korreksjoner. Positiv forsterkning, tydelige rammer og korte, motiverende økter fungerer best. Tidlig innkallingstrening og kontrollert tilvenning til vilt og skuddlyd er spesielt viktig for dem som skal brukes til jakt.

Hvor stammer Saint Usuge Spaniel fra, og hvorfor regnes den fortsatt som en sjelden rase?

Rasen stammer fra Bresse-regionen i Øst-Frankrike og var nær ved å forsvinne på 1900‑tallet før den ble reddet av dedikerte oppdrettere og jegere. Den er fortsatt sjelden fordi den først og fremst er bevart som en regional, arbeidende jakthund og ikke er utviklet for massepopularitet. Begrenset avlsomfang og nøye utvalg for jaktlige egenskaper og gemytt holder bestanden liten, men velfungerende.

Kilder

• Société Centrale Canine (France)
• The Kennel Club (UK)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)