Gammel dansk hønsehund

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Rolig, stødig fuglehund som kan veksle fra seriøs jeger i feltet til avslappet familiehund hjemme
• Middels stor, men kraftig og robust – bygget mer for utholdenhet og nesearbeid enn for fart
• Kjennetegnes av hvit pels med store brune flekker og et svært uttrykksfullt, litt ettertenksomt ansikt
• Naturlig fokusert og samarbeidsvillig, men kan bli selvstendig hvis treningen er hardhendt eller utydelig
• Tradisjonelt avlet som en «gårdshund» i Danmark – den gamle danske hønsehund er allsidig, nærsøkende og svært menneskeorientert

Utseende og pels

Gammel dansk hønsehund, også kjent som Old Danish Pointing Dog eller Old Danish Pointing Hound, har et meget karakteristisk utseende som skiller den fra mange andre stående fuglehunder. Mens noen pointertyper virker lange, slanke og lette, er denne rasen mer kompakt, solid og stille kraftfull. Den har en rektangulær kroppsform – kroppen er litt lengre enn høyden – og beveger seg med en rolig, målrettet holdning fremfor et prangende, høytgående trav.

Hanner er vanligvis 54–60 cm i mankehøyde, tisper litt mindre, ca. 50–56 cm. Vekten varierer med kjønn og kondisjon, men dette er hunder som kjennes «ordentlige» og fyldige når du legger hendene på dem. Brystet er bredt og dypt med god plass til et sterkt hjerte og lunger, og ryggen er fast uten å være stiv. Halsen er kraftig, men ikke grov, og går mykt over i godt tilbakelagte skuldre. Helhetsinntrykket er av en hund som kan jobbe jevnt og trutt en hel dag heller enn å sprinte i korte rykk.

Hodet er en av rasens mest sjarmerende trekk. Det er forholdsvis bredt med lett hvelvet skalle, tydelig stopp og en ganske lang, rett snute. Leppene er litt hengende, men ikke overdrevet. Øynene er middels store, oftest mørkebrune, med et rolig, vennlig uttrykk som mange eiere blir svært glad i. Ørene er relativt lavt ansatt, myke og ligger tett inntil kinnene, noe som gir hunden et ettertenksomt, litt gammeldags preg som passer til rasens historie.

Pelsen er kort, tett og glatt tilliggende. Den beskytter greit mot vær og røff vegetasjon, uten å være lang eller behengspreget, og gjør pelsstellet enkelt. Grunnfargen er alltid hvit, med brune tegninger som kan danne store felt, mindre flekker eller en blanding av begge. Noen hunder er nesten helt hvite på kroppen med brun maske/hode og enkelte flekker på kroppen, mens andre er mer kraftig tegnet. Små prikker (ticking) i de hvite områdene er vanlig. Brunt kan variere fra varm sjokoladefarge til noe lysere nyanser.

Pelsstellet i praksis er ukomplisert, men en fast rutine holder hunden komfortabel og reduserer røyting inne. Noen praktiske tips:

• Børst pelsen én til to ganger i uken med en gummihanske eller en myk børste for å fjerne løse hår og fordele hudens naturlige oljer.
• Sjekk ørene jevnlig, særlig etter jakt og turer i kratt, og rens skånsomt ved behov for å forebygge voksopphopning og irritasjon.
• Tørk over hunden med en fuktig klut etter gjørmete turer. Den korte pelsen tørker raskt, og det meste av skitten faller av når den er tørr.
• Bad kun når det virkelig trengs. For mye bading kan fjerne beskyttende fettstoffer og gi tørr hud. En mild hundesjampo brukt noen få ganger i året holder som regel.

Klør må klippes jevnlig, særlig hvis hunden ikke naturlig sliter dem ned på hardt underlag. Mange gamle danske hønsehunder har også godt av å få tennene pusset noen ganger i uken for å holde tannkjøttet friskt og unngå tannstein. Alt i alt er dette en lettstelt rase. Det viktigste er ikke avanserte frisyrer, men regelmessig sjekk av hud, ører, poter og klør – særlig hvis hunden brukes mye i skog og mark.

Temperament og personlighet

Gammel dansk hønsehund beskrives ofte som rolig, pålitelig og sterkt knyttet til sine mennesker. Selv om det i høyeste grad er en arbeidende fuglehund, har den også mye av personligheten til en tradisjonell gårdshund. Det betyr at den gjerne vil være tett på familien, delta i hverdagslivet og ligge fornøyd ved føttene dine når dagen er over.

Innendørs oppleves rasen av mange eiere som overraskende avslappet. Når behovet for mosjon er dekket, er den som regel stille og rolig, uten å være konstant masete eller rastløs. Den setter pris på en god seng, en plass nær sine folk og en forutsigbar hverdag. Dette jevne, litt reserverte lynnet kan være en stor fordel for familier som ønsker en jakthund som også klarer å koble helt ned inne.

Sammen med barn er gammel dansk hønsehund ofte tålmodig og mild, spesielt dersom den har vokst opp med dem og barna lærer å behandle hunden med respekt. Den robuste bygningen og tolerante naturen gjør den godt egnet som familiehund, men tilsyn og tydelige grenser på begge sider er alltid viktig. Unge hunder kan være livlige, og logrende haler og solide kropper kan lett velte små barn ved et uhell. Strukturert lek – som ballkasting i hagen eller enkle nesearbeidsøvelser – hjelper til med å kanalisere energien positivt.

Overfor fremmede er rasen vanligvis høflig, men sjelden overdådig sosial. Den kan bruke litt tid på å «varme opp» til nye mennesker. Den skal ikke være sky eller redd, men mange individer har en litt reservert, tenksom holdning ved første møte. Tidlig sosialisering – valpekurs og rolige møter med ulike mennesker og miljøer – bidrar til en trygg, voksen hund.

Med andre hunder er gammel dansk hønsehund som regel vennlig og sosial, særlig dersom den har vært godt sosialisert fra ung alder. Mange trives godt med andre hunder i samme husstand og liker selskap av artsfrender. De er vanligvis ikke bråkmakere, men ubeskårne hanner kan vise dominans overfor andre hanner, spesielt på trange steder eller i løpetiden.

Smådyr er mer utfordrende. Rasen har sterk jaktlyst, særlig på fugl og småvilt. Noen individer kan leve greit sammen med katt eller små kjæledyr dersom de introduseres forsiktig og overvåket, mens andre først og fremst ser dem som bytte. Har du allerede smådyr, må du være forberedt på å styre samværet nøye og aldri la hunden være alene med sårbare dyr.

Typiske utfordringer med rasen henger sammen med at den er en arbeidende fuglehund. Den har:

• En svært god nese og stor interesse for lukter, noe som kan føre til at den «forsvinner på sporet» hvis ikke innkallingen er godt innlært.
• Lett for å kjede seg hvis den blir mye alene uten oppgaver – det kan gi seg utslag i tygging, bjeffing eller graving.
• Et følsomt temperament som ikke tåler hard straff eller kjefting godt.

I bunn og grunn er gammel dansk hønsehund en samarbeidsvillig, lojal og jevnbygd følgesvenn som trives når den både får jobbe og slappe av sammen med familien. Den passer best til eiere som ønsker en rolig, men aktiv hund, og som er villige til å gi tydelig, vennlig veiledning, jevnlig mosjon – og gjerne en plass i sofaen om kvelden.

Trening og mosjon

Selv om gammel dansk hønsehund ikke er like «høygir» som enkelte andre jaktraser, er det fortsatt en arbeidshund med behov for jevnlig fysisk og mental aktivitet. Den ble utviklet for jakt på forholdsvis kort avstand fra jegeren, med bruk av en fremragende nese og en rolig, kontrollert arbeidsstil. Dette preger fortsatt hvordan den lærer og jobber i dag.

Treningsmessig er rasen som regel lærevillig, samarbeidende og ivrig etter å forstå hva føreren ønsker. Samtidig er den ofte ganske følsom. Den reagerer dårlig på harde metoder, røff behandling eller sint roping. Slike tilnærminger kan gjøre hunden usikker, passiv eller mindre tillitsfull. Den lærer klart best gjennom rolige, konsekvente og belønningsbaserte metoder.

Bruk av godbiter, leker og ros fungerer svært godt. Korte, fokuserte økter gir mer utbytte enn lange, gjentakende treningsøkter. Gammel dansk hønsehund liker variasjon og tydelig mening med oppgavene. Mange eiere opplever at kombinasjoner av lydighet og praktiske aktiviteter – som apport av dummy, søk etter gjemte gjenstander eller sporing – holder hunden skjerpet og styrker samarbeidet.

Viktige ferdigheter å prioritere:

• En solid innkalling, særlig i områder med vilt. Den sterke nesen kan ellers friste hunden langt avgårde.
• Gå pent i bånd – rasen er sterk og bestemt og kan lett lære seg å dra hvis det tillates.
• Trygg «bli» og «la være», som hjelper deg å styre jaktlyst og opphisselse i hverdagen.

I jakttrening gir det ofte stor glede å bruke rasens naturlige anlegg. Mange gamle danske hønsehunder er dyktige på stand, spor og apport. Selv om du ikke jakter, kan du utnytte disse instinktene i andre aktiviteter, for eksempel:

• Spor eller mantrailing, der hunden følger et menneskespor.
• Nesearbeid hjemme eller i hagen – gjem godbiter eller leker som hunden må finne.
• Dummytrening som etterligner apport av fugl.

Mosjonsbehovet varierer litt mellom individer, men de fleste voksne trenger minst 1,5–2 timer aktivitet per dag. Det bør ikke bare være en kort luftetur rundt kvartalet. En typisk dag kan innebære:

• En lengre tur eller slipp i et trygt område der hunden kan trave, snuse og utforske.
• En kortere tur eller lekeøkt senere på dagen.
• Flere korte økter med trening eller hjernetrim i løpet av uken.

Valper og unghunder trenger litt annet opplegg. For mye hard fysisk belastning tidlig i livet kan belaste leddene. For de yngste er det bedre med korte, hyppige turer, rolig lek og tidlig grunntrening enn lange fjellturer eller løping ved sykkel. Etter hvert som hunden modnes, kan du gradvis øke lengde og intensitet.

Rasen liker ofte turer i skog og mark, turfølgeturer og rolig jogging, og mange elsker å svømme og apportere fra vann hvis det introduseres på en trygg og positiv måte.

En gammel dansk hønsehund som kjeder seg, vil lettere utvikle problematferd. En som får brukt både kropp og hode, er som regel rolig, kjærlig og enkel å leve med. De beste eierne er de som liker å gjøre ting sammen med hunden – ikke bare ha den liggende ved siden av seg.

Helse

Gammel dansk hønsehund regnes generelt som en robust og sunn rase, særlig sammenlignet med mer ekstremt avlede eller overdrevne hundetyper. Den tradisjonelle rollen som arbeidende gårds- og jakthund har favorisert funksjonell anatomi, god utholdenhet og motstandskraft. Likevel har også denne rasen enkelte helseaspekter som eiere og oppdrettere bør være oppmerksomme på.

De vanligste temaene som nevnes, er:

• Hofteleddsdysplasi – en utviklingsforstyrrelse i hofteleddene som kan gi smerter, halthet og senere artrose. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyr og bruker bare hunder med gode hofteresultater.
• Albueleddsdysplasi – mindre vanlig enn hofteproblem, men relevant å teste i en aktiv, middels stor rase.
• Øreproblemer – hengende ører kombinert med aktivt liv i felt og vann kan gi ørebetennelser hvis ørene ikke holdes rene og tørre.
• Allergier og hudirritasjoner – den korte pelsen gjør det lett å se rødhet, utslett eller mye kløe, men betyr også at eier bør følge med på eventuelle miljø- eller fôrrelaterte reaksjoner.

Rasen er ikke kjent for å være sterkt preget av mange alvorlige, arvelige sykdommer, men god avl og jevnlige veterinærkontroller er fortsatt viktig. Anbefalte helseundersøkelser på avlsdyr omfatter ofte:

• Offisiell hofte- og albuescoring.
• Øyelysning, særlig i land hvor arvelige øyesykdommer registreres.
• Generell helsesjekk og vurdering av slektslinjer for å unngå å videreføre tilbakevendende problemer.

Forventet levealder ligger gjerne på 11–14 år, og mange blir gamle med god livskvalitet hvis de holdes slanke, i form og får jevnlig oppfølging. Idealvekt er spesielt viktig. Rasen er ofte glad i mat og virker ikke nødvendigvis hyperaktiv hjemme, så den kan lett legge på seg hvis det blir mye fôr og lite aktivitet. Overvekt belaster leddene og øker risikoen for blant annet artrose.

Daglig stell som støtter god helse innebærer:

• Et balansert, fullverdig fôr tilpasset alder, aktivitetsnivå og eventuelle særlige behov.
• Regelmessig mosjon for å holde muskulatur og ledd i form.
• Rutinemessige sjekker av ører, tenner, øyne og poter.
• Vaksinasjon og forebygging mot parasitter etter veterinærens anbefalinger.

Eiere bør også være klar over risikoen for magedreining (bloat) hos alle dypbrystede raser, selv om dette ikke er spesielt fremhevet hos akkurat gammel dansk hønsehund. Enkle tiltak som å unngå hard trening rett før eller etter store måltider, dele dagsrasjonen i to porsjoner og hindre at hunden sluker maten altfor raskt, er fornuftig.

Fordi rasen ofte jobber i røft terreng, kan skader som kutt, torner og slitasje på potene forekomme. Etter jaktdager eller lange turer er det lurt å:

• «Føle gjennom» hele hunden med hendene for å oppdage sår, kuler eller flått.
• Sjekke mellom tærne og potene for kutt, rusk eller frø som har satt seg fast.
• Sørge for at hunden tørker skikkelig etter bading eller kraftig regn for å redusere risiko for hud- og øreproblemer.

Alt i alt er dette en rase som holder seg godt når den avles med omtanke og får riktig stell. Samarbeid mellom oppdrettere, raseklubber og eiere er nøkkelen til å bevare helsestatusen. Den som vurderer valp, bør spørre oppdretter om helseundersøkelser, levealder i linjene og hvordan de velger avlsdyr for å sikre både fysisk og mental sunnhet.

Historie og opprinnelse

Gammel dansk hønsehund har røttene dypt plantet i det danske kulturlandskapet. Det er en av Danmarks eldste, nasjonale fuglehunder og ble formet av praktiske behov hos bønder og jegere – ikke av motebølger eller utstillingsidealer. Det danske navnet «gammel dansk hønsehund» viser til hundens opprinnelige bruk som fuglehund på blant annet rapphøns og fasan.

Rasens historie går tilbake til 1700‑tallet. Man regner med at den stammer fra en blanding av lokale gårdshunder og innførte fuglehunder, blant annet tyngre, gammeldagse franske og spanske typer. Over tid valgte danske bønder og jegere ut hunder som kombinerte en sikker nese og god standevne med rolig, stødig gemytt og sterk tilknytning til eier.

I motsetning til enkelte engelske og kontinentale pointere, som ble avlet for å dekke store områder raskt og på lang avstand, ble gammel dansk hønsehund utviklet som en nærsøkende hund. Den ble brukt i mindre åkerlapper, skogholt og i tilknytning til gårdene. Jegeren gikk ofte til fots, gjerne alene, og trengte en hund som holdt kontakten, ikke forsvant for langt av gårde, og kunne tilpasse seg variert terreng. En rolig, metodisk søksstil og en tydelig, avspent stand ble satt høyere enn ren fart.

Rasen var flere ganger nær ved å forsvinne, særlig da industrialisering og samfunnsendringer endret gårdsdrift og jakttradisjoner, og andre fuglehunder ble mer populære. Men dedikerte danske entusiaster holdt rasen i live. På 1900‑tallet ble det gjort et målrettet arbeid for å bevare og standardisere gammel dansk hønsehund, og rasen fikk formell anerkjennelse. I dag er den godkjent av de store kennelklubbene og internasjonale organisasjonene som en stående fuglehund.

Fortsatt er rasen forholdsvis sjelden utenfor Skandinavia sammenlignet med andre pointere. I Danmark er den fremdeles høyt verdsatt som en allsidig jakthund som kan håndtere både fuglevilt, hare og til dels spor etter større vilt. Det jevne lynnet og den sterke tilknytningen til eier gjør den også til en kjær familiehund i både landlige og mer urbane omgivelser.

I dag brukes gammel dansk hønsehund også utover tradisjonell jakt. Den gode nesen og samarbeidsviljen gjør den velegnet til sporprøver, søkssport og mantrailing, og i enkelte land brukes individer i ulike former for luktdeteksjon. Hjemme appellerer rasen til mennesker som liker hunder med «gammeldagse» arbeidsverdier: nytte, stabilitet og et nært bånd til familien.

Selv om rasen har fått mer oppmerksomhet internasjonalt de siste årene, er den fortsatt et nasjonalt klenodium i Danmark. Raseklubber og seriøse oppdrettere legger stor vekt på å bevare de opprinnelige egenskapene – ikke bare jaktevne, men også stabilt gemytt, funksjonell bygning og det typiske rolige, ettertenksomme uttrykket som har sjarmert danske jegere og familier i generasjoner.

Å leve med rasen

Å leve med en gammel dansk hønsehund er svært givende for eiere som ønsker en aktiv, men likevel sindig følgesvenn. Dette er ikke en pyntehund eller en rase som nøyer seg med en rask tur i hagen. Det er en arbeidende fuglehund som trives når den får oppgaver, være mye ute og samtidig ha tett kontakt med familien.

Hverdagen med rasen oppleves ofte som balansert. Om morgenen er mange ivrige etter å komme seg ut på tur, snuse gjennom «dagens nyheter» og sjekke kjente dufter. Etter en god økt ute slår de seg gjerne rolig ned hjemme, hviler i et hjørne eller følger deg stille fra rom til rom. På kvelden er de som oftest fornøyd med å rulle seg sammen i nærheten, ta imot litt kos og betrakte deg med de snille, tankefulle øynene.

Nye eiere bør være forberedt på:

• Et tydelig tidsforbruk til mosjon og hjernetrim – minst 1,5–2 timer aktivitet de fleste dager er realistisk for en frisk voksen.
• Jevnlig trening og mental stimulering – rasen krever ikke nødvendigvis avansert hundesport, men den trenger grunnleggende lydighet og fortsatt oppfølging for å trives.
• En hund som vil være en del av familien – dette er ikke noen ideell hund for et liv i hundegård eller ute i hagen store deler av dagen.

Mange gamle danske hønsehunder fungerer fint i både hus og leilighet, så lenge mosjonsbehovet dekkes. En stor hage er en fordel, men ikke tilstrekkelig i seg selv. En hund som bare går og rusler alene ute, kan lett bli understimulert. Det er turer, trening og felles aktiviteter som virkelig tilfredsstiller rasen.

Når du vurderer økonomien rundt hundeholdet, bør du ta høyde for:

• Kvalitetsfôr tilpasset en middels stor, aktiv rase.
• Rutinemessig veterinærstell – vaksiner, parasittkontroll og minst én årlig helsesjekk.
• Forsikring eller oppsparte midler til akutte sykdommer og skader, særlig hvis du jakter eller går mye i krevende terreng.
• Utstyr som et solid halsbånd eller sele, godt bånd, refleksutstyr til mørke årstider og eventuelt GPS hvis hunden går løs i store områder.
• Treningskostnader – valpekurs, jakthundtrening eller hundeklubb, avhengig av interesser.

Nyttig utstyr for rasen kan være:

• En godt tilpasset sele og langline til innkallingstrening og kontrollert frihet i åpne områder.
• Slitesterke leker til apport, som dummyer og baller, og aktivitetsleker som holder hjernen i gang på regnværsdager.
• En komfortabel, tykk seng der hunden kan strekke seg helt ut, og gjerne et bur eller et rolig hjørne hvor den kan trekke seg tilbake.
• Klotang eller klosliper, ørerens og en enkel groominghanske.

Rasen kan fungere fint for førstegangseiere som er genuint interesserte i å lære om hund, trening og atferd, og som liker å være ute. Samtidig passer den svært godt til mer erfarne hundefolk, særlig de som allerede er interessert i jakt, spor eller nesearbeid. Mindre egnede hjem er der hunden blir mye alene i lange arbeidsdager, med begrenset tid til mosjon og samvær.

Familielivet med en gammel dansk hønsehund er som regel harmonisk når regler og rutiner er tydelige. Å være konsekvent på ting som hvor hunden får ligge, hvordan den hilser på gjester og hvordan samspill med barn skal foregå, gir forutsigbarhet. Hele familien bør dra i samme retning – hvis én person tillater sofa mens en annen nekter, kan det skape forvirring.

Til slutt innebærer det å leve med denne rasen at du aksepterer og utnytter dens jakthundbakgrunn. Den vil vise stor interesse for fugler og viltlukt. I stedet for å motarbeide dette, er det klokt å kanalisere instinktene dit de hører hjemme – i spor, søk og kontrollerte jaktliknende aktiviteter. Legg inn nesearbeid, gi mulighet til trygg løsgang i inngjerdede eller godt oversiktlige områder og oppsøk gjerne en lokal treningsgruppe. Et liv som respekterer hundens opprinnelige formål, kombinert med komfort, omsorg og moderne familieliv, er den beste gaven du kan gi en gammel dansk hønsehund.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har den gamle danske gårdshunden hjemme og i felten?

Denne rasen er kjent for å være rolig, stødig og kjærlig hjemme, men målbevisst og fokusert under jakt. Den knytter sterke bånd til familien, er som regel svært lojal mot én hovedfører og er ofte reserver­t heller enn overstrømmende overfor fremmede. Den har et samarbeidsvillig vesen snarere enn et prangende, noe som gjør den til en gjennomtenkt og pålitelig arbeidspartner.

Hvor mye mosjon trenger en gammel dansk hønsehund egentlig hver dag?

Det er en aktiv jakthundrase som trenger minst 1,5 til 2 timer variert mosjon hver dag, inkludert friløp og mentale utfordringer. Korte lufteturer alene er ikke nok. Jevnlig feltarbeid, sporarbeid, strukturerte leker eller nesearbeid er ideelt for å holde den fornøyd og forebygge uro eller uønsket atferd.

Er gammel dansk hønsehund egnet for førstegangs hundeeiere?

Den kan passe for en dedikert førstegangs­eier som har forståelse for jakthunder og er villig til å gi strukturert trening og rikelig med mosjon. Hundens rolige og samarbeidsvillige natur er en fordel, men den sterke luktesansen, utholdenheten og behovet for meningsfylt arbeid kan være krevende for den som bare ønsker en lite krevende selskapshund. Tilgang på treningsstøtte og aktiviteter som feltarbeid eller nesearbeid/leker anbefales sterkt.

Hvordan skiller den gammeldanske hønsehund seg fra mer vanlige stående fuglehunder som vorsteher (tysk korthåret fuglehund)?

Den er som regel kraftigere bygget, tregere og mer systematisk i søksmønsteret enn mange moderne allround jakthunder. Den ble utviklet som en nærtgående gårds- og jaktkamerat, ikke som en høyhastighets prøvehund for field trials. Dette gir den en mer bevisst arbeidsstil og som oftest et roligere lynne, selv om jaktinstinktene fortsatt er sterke.

Hvilke helseproblemer er vanligst hos gammel dansk hønsehund?

Som helhet regnes rasen som forholdsvis sunn, men som mange mellomstore til store raser kan den være utsatt for hofteleddsdysplasi. Noen linjer kan også ha ørebetennelser på grunn av de hengende ørene, samt enkelte øyeproblemer. Ansvarlige oppdrettere sjekker for leddproblemer og sørger for en relativt bred genetisk base for å begrense arvelige sykdommer.

Hvor lett er det å trene en gammel dansk hønsehund, og hvilken treningsmetode fungerer best?

Rasen er intelligent, samarbeidsvillig og følsom overfor føreren sin, noe som gjør den mottakelig for rolig og konsekvent trening. Den fungerer som regel best med tydelig struktur, positiv forsterkning og mye felt- eller nesearbeid som utnytter de naturlige instinktene. Harde korrigeringer eller kaotiske treningsopplegg kan gjøre at den «lukker seg» eller mister selvtilliten.

Går dansk-svensk gårdshund godt overens med barn og andre kjæledyr?

Med god sosialisering er den som regel mild og tålmodig med barn, spesielt når den har et sterkt bånd til familien. På grunn av bakgrunnen som jakthund kan små kjæledyr som fugler eller gnagere utløse jaktinstinktet, så tilsyn og forsiktige introduksjoner er viktig. Overfor andre hunder er den ofte tolerant, men kan være reservert og foretrekker kjente hunder fremfor travle hundeparker.

Hva slags pelsstell og generell grooming trenger gammel dansk hønsehund?

Den korte, tette pelsen er lettstelt og trenger som regel bare ukentlig børsting for å fjerne løse hår og holde huden sunn. Den røyter moderat gjennom hele året. Regelmessig sjekk og rengjøring av ørene, sammen med jevnlig klipping av klør, er viktig på grunn av de hengende ørene og den aktive livsstilen.

Kan en gammel dansk hønsehund bo i leilighet hvis den får nok mosjon?

Leilighetsliv er mulig for en veltrent, voksen hund dersom behovet for mosjon og mental stimulering dekkes hver eneste dag. Den trives likevel best i hjem med direkte tilgang til uteareal og muligheter til å løpe fritt og bruke nesen. Uten jevnlig og tilstrekkelig aktivitet kan livet i byen bli frustrerende for denne rasen.

Er gammeldansk hønsehund sjelden utenfor Skandinavia, og hvor vanskelig er det å finne en valp?

Rasen er fortsatt relativt uvanlig utenfor hjemregionen, og i mange land kan den bare være tilgjengelig gjennom et lite antall dedikerte oppdrettere. Dette innebærer ofte ventelister og begrenset valpetilgang. Potensielle eiere bør være forberedt på å reise, vente på riktig oppdretter og stille grundige spørsmål om bruksegenskaper og helsetester.

Kilder

• Dansk Kennel Klub (DKK)
• Svenska Kennelklubben (SKK)
• Federation Cynologique Internationale (FCI)
• Norsk Kennel Klub (NKK)