Bracco italiano

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Bracco italiano er en gammel italiensk jakthund og en av Europas eldste stående fuglehunder, avbildet i kunsten helt siden renessansen.
• Med sitt edle, skulpturerte hode og lange, hengende ører kombinerer Bracco et aristokratisk utseende med reelle bruksegenskaper i jaktterreng.
• Rolig og kjærlig innendørs, men energisk og arbeidsvillig ute – dette er en ekte allround familie- og jakthund.
• Sterkt menneskeorientert og følsom – Bracco italiano trives best med mild, konsekvent trening og tett daglig kontakt med familien.
• Trenger rikelig med mosjon og mental stimulering, samt jevnlige kontroller av ører og hud, for å holde seg frisk og fornøyd gjennom et langt liv.

Utseende og pels

Bracco italiano har et svært særpreget og edelt utseende som gjenspeiler dens hundreårige rolle som allsidig jakthund. Den er middels stor til stor; en voksen hannhund er vanligvis rundt 58–67 centimeter høy ved manken, med tisper noe mindre, men fortsatt kraftige. Kroppen er kraftig og atletisk uten å være grov. Den er litt lengre enn den er høy, noe som gir et inntrykk av styrke, stabilitet og et lett, jorddekkende bevegelsemønster. Når en Bracco går eller traver, ser man nesten hensikten i hvert steg, som om den alltid er klar til å gjennomsøke markene.

Hodet er et av de mest iøynefallende trekkene. Skallen er mykt formet med tydelig stopp, men ingenting virker brått eller kantete. Snuten er lang og dyp, med godt utviklede lepper som gir et litt alvorlig og ettertenksomt uttrykk. Nesen er stor med vide nesebor – ideell for å fange opp selv svake lukter. De lange, fløyelsmyke ørene er lavt ansatte og henger tett inntil kinnene, og beveger seg ofte lett når hunden konsentrerer seg om en lukt. Øynene er store, ovale og uttrykksfulle, vanligvis i nyanser av oker eller mørkere, noe som gir rasen et sjelfullt, nesten menneskelig blikk mange eiere har vanskelig for å motstå.

Pelsen til Bracco italiano er kort, tett og fin, og ligger tett inntil kroppen. Den er ikke fluffy og danner verken faner eller frynser. Denne enkle pelsen er både praktisk og lettstelt, spesielt for eiere som er nye i rasen. De vanligste fargene er hvit med oransje tegninger eller skimmel, hvit med kastanjebrune tegninger eller kastanjeskimmel, samt ensfarget oransje eller kastanjebrun. Tegningene kan opptre som flekker, prikker eller som jevnere skimmel. Mange Bracchi har en karakteristisk blis i ansiktet eller et farget øre som gir hver enkelt hund et unikt utseende.

Når det gjelder pelsstell, er Bracco italiano relativt lettstelt. En ukentlig gjennomgang med en myk gummihanske eller en mild børste er som regel nok til å fjerne løse hår, fordele hudens naturlige oljer og holde pelsen sunn og blank. De røyter moderat, med noe økning i perioder med pelsskifte. Bad er kun nødvendig når de blir skikkelig skitne eller får tydelig «hundelukt», for eksempel etter en gjørmete tur eller et bad i dam. Bruk alltid en mild hundesjampo slik at huden ikke tørker ut.

Ørene fortjener ekstra oppmerksomhet. De lange, hengende ørene kan lett samle fukt og skitt, særlig etter tid i vått gress eller vann. Regelmessig inspeksjon og forsiktig rensing med egnet ørerens til hund kan bidra til å forebygge infeksjoner. Det er også lurt å sjekke hudfoldene rundt lepper og hode, samt armhuler og lyske, for tegn til irritasjon. Jevnlig kloklipp, tannstell og en lett avtørking av øynene ved behov holder en Bracco italiano ren og komfortabel. Med enkel, men regelmessig stell er rasen forholdsvis lett å vedlikeholde og beholder et naturlig elegant preg som vekker oppmerksomhet hvor enn den kommer.

Temperament og personlighet

Bracco italiano beskrives ofte som edel, følsom og hengiven – noe som blir tydelig når man lever med en. Til tross for sin historie som hardtarbeidende jakthund er Bracco som regel mild og trofast mot familien. Mange eiere snakker om hundens «mykhet» – ikke som svakhet, men i måten den søker nærhet, tar øyekontakt og ser ut til å fange opp stemningen i hjemmet. Den knytter ofte sterke bånd til menneskene sine og vil helst være en del av familielivet fremfor å stå alene i hundegård eller hage.

Innendørs er en godt mosjonert Bracco italiano vanligvis rolig, avslappet og overraskende stille. Den er ofte fornøyd med å ligge ved føttene dine, hvile på en god hundeseng eller følge et familiemedlem fra rom til rom. Rasen er normalt ikke hyperaktiv inne, så lenge dens behov for mosjon og mental stimulering er dekket. Med barn er de fleste Bracchi tålmodige og overbærende, spesielt dersom de fra valpestadiet har opplevd respektfull håndtering. De er ikke like bråkete og ville som enkelte andre jakt- og brukshunder, noe som kan være en fordel rundt små barn, men tilsyn er alltid viktig på grunn av størrelse og styrke.

Overfor fremmede er Bracco italiano vanligvis høflig og litt reservert, heller enn veldig utadvendt eller pågående. De kan bruke litt tid på å bli varme i trøya med nye mennesker, men viser sjelden aggresjon når de er godt sosialisert. Ofte vil de stå rolig, observere og deretter forsiktig nærme seg når de føler seg trygge. Dette gjør dem til trivelige følgesvenner i sosiale settinger, forutsatt at de som unghunder får erfaring med ulike mennesker og miljøer.

Bracchi går ofte godt overens med andre hunder, særlig når de introduseres på en god måte. Bakgrunnen som samarbeidsvillige jakthunder gjør at de kan jobbe side om side med andre hunder i terrenget. Likevel kan det forekomme spenninger mellom hunder av samme kjønn eller dominansatferd hos enkelte individer, spesielt ukastrerte hannhunder, så tidlig trening og klare grenser er nyttige. Når det gjelder mindre dyr som katter og kaniner, må man ta hensyn til jaktinstinktet. Noen Bracchi kan leve rolig sammen med husets katt hvis de tidlig sosialiseres med den, mens andre alltid vil se mindre dyr som noe som bør jages. Nøye introduksjon og fornuftig håndtering er viktig, særlig i hjem med flere dyrearter.

Det er noen typiske utfordringer man bør være klar over. Bracco italiano er en følsom rase som reagerer dårlig på harde treningsmetoder eller kjefting. Røff behandling kan skade tilliten og føre til uro eller stahet. De har også lett for å utvikle separasjonsproblemer hvis de blir overlatt til seg selv over lengre perioder uten gradvis tilvenning. En Bracco som kjeder seg eller er ensom, kan bli destruktiv, bjeffe mye eller virke rastløs. Det sterke luktesansen og den naturlige nysgjerrigheten kan dessuten gjøre at de vandrer av gårde hvis de får muligheten, særlig på åpne jorder.

Til tross for disse utfordringene er temperamentet en av rasens største styrker. For eiere som setter pris på en ettertenksom, følelsesmessig tilstedeværende hund som både er en dyktig arbeidshund og et mildt familiemedlem, kan Bracco italiano være en enestående følgesvenn. Tydelige rutiner, vennlig lederskap og mye meningsfull kontakt med menneskene sine gjør at rasens personlighet får utvikle seg på en balansert og harmonisk måte.

Trening og mosjon

Bracco italiano er en atletisk, intelligent stående fuglehund utviklet for å jobbe tett sammen med jegeren i felt. Denne bakgrunnen preger både treningsbehov og aktivitetsnivå. Den er ikke like hektisk som noen høyintense jaktraser, men langt fra noen sofapotet. Daglig fysisk aktivitet og mental stimulering er avgjørende for å få en fornøyd og veloppdragen hund.

De fleste voksne Bracchi trenger minst én til to timers mosjon hver dag, gjerne fordelt på to eller flere økter. Det trenger ikke alltid å være hard løping, men de bør få sjansen til å strekke ut, trave og utforske i godt tempo. Lange turer i skog og mark, ordentlige fotturer og trygge områder der de kan løpe løs innenfor sikre rammer, passer svært godt. Mange Bracchi elsker å bruke nesen; å få lov til å snuse og undersøke omgivelsene er ikke bare underholdning – det dekker et grunnleggende behov og hjelper dem å slappe av.

I tillegg til vanlige turer har Bracco italiano stor nytte av mer målrettede aktiviteter som:

• Felttrening eller praktisk jakt, der de kan søke, stå og apportere under veiledning
• Nosework, mantrailing eller andre luktsøk som bygger videre på nesearbeidet
• Apportleker på land og i grunt vann, med dummyer eller leker
• Canicross, jogging eller sykling med hund (bikejoring) i fornuftig tempo for friske, voksne hunder

Trening av Bracco italiano bør alltid bygge på samarbeid og gjensidig respekt. Dette er en følsom hund som kan «stenge av» eller bli forvirret ved hard behandling. Belønningsbaserte metoder med bruk av godbiter, leker, ros og lek fungerer spesielt godt. Korte, varierte økter holder lettere på oppmerksomheten og forebygger kjedsomhet. Mange eiere opplever at Bracchi kan være ettertenksomme og bruker et øyeblikk på å bearbeide en kommando. Dette er ikke nødvendigvis stahet, men en del av deres gjennomtenkte natur. Tydelig kommunikasjon og tålmodighet er nøkkelen.

Tidlig sosialisering er svært viktig. Allerede som valp bør en Bracco skånsomt eksponeres for ulike mennesker, vennlige hunder, forskjellige underlag, lyder og miljøer. Besøk trygge parker, rolige gater, gårdstun og hundevennlige butikker slik at hunden lærer å ta nye situasjoner med ro. Valpekurs kan være til stor hjelp, forutsatt at instruktøren har forståelse for følsomme raser og bruker positive treningsmetoder.

Et særlig viktig moment i treningen er innkalling. Den sterke luktesansen og jaktinstinktet kan lett friste hunden til å følge en spennende lukt langt av gårde, spesielt i åker og skog. Målrettet innkallingstrening, først i hage eller på et lukket område og deretter med langline på trygge steder, vil være en investering for hele hundens liv. Å gjøre deg selv mer interessant og belønnende enn omgivelsene – gjennom ros, godbiter og engasjerende lek – gir en langt bedre innkalling enn bare å rope kommandoer.

Impulskontroll og hverdagslydighet er også verdt å prioritere. Lær hunden å vente ved dører, gå pent i bånd og å legge seg på teppe eller seng på kommando. Disse ferdighetene gjør hverdagen betydelig enklere og hjelper hunden å «skru av» når det ikke passer å være aktiv. Mental stimulering gjennom triks, søkeleker, fôrleker og puslespill for nesen kan redusere uønsket atferd som ellers oppstår på grunn av kjedsomhet.

Får Bracco italiano tilstrekkelig mosjon og vennlig, gjennomtenkt trening, er den som regel en høflig og samarbeidsvillig følgesvenn. En understimuleret eller dårlig trent Bracco kan derimot bli krevende – den kan bjeffe, grave, tygge på ting eller dra kraftig i båndet rett og slett fordi den har for mye ubrukt energi. For aktive eiere som liker friluftsliv og er villige til å investere tid i trening, vil Braccos arbeidslyst og ønske om å samarbeide gjøre den til en svært givende partner både på jakt og hjemme.

Helse

Bracco italiano er generelt en robust og sunn rase, spesielt når den kommer fra seriøse oppdrettere som legger vekt på helse og god kroppskonstitusjon. Som alle rasehunder har den likevel enkelte helseutfordringer som forekommer oftere enn hos blandingshunder. Kunnskap om disse og godt samarbeid med erfarne oppdrettere og veterinærer gir best mulig forutsetning for et langt og friskt liv.

En av de viktigste strukturelle utfordringene er hofteleddsdysplasi. Dette er en utviklingsforstyrrelse der hofteleddet ikke dannes korrekt, noe som over tid kan gi smerter, halthet og leddgikt. Albuedysplasi forekommer også. Seriøse oppdrettere røntger avlshunder og får offisielle hofte- og albuescore. Når du ser etter valp, bør du be om innsyn i helseresultatene til begge foreldredyrene og helst velge kull etter hunder med gode leddresultater.

Rasens lange ører og noe løse hud kan gjøre dem utsatt for øre- og hudproblemer. Hengende ører begrenser lufttilførselen og kan samle fuktighet, noe som gir gode vilkår for gjær- og bakterieinfeksjoner. Regelmessige øresjekker og skånsom rens reduserer risikoen betydelig. Noen Bracchi kan også få hudfoldsbetennelse, der hudfolder blir røde, irriterte eller infiserte. Som regel er dette håndterbart med god hygiene, grundig tørking etter bading eller svømming og rask behandling av små hudirritasjoner før de utvikler seg.

Som mange andre store, dype brystkasseraser kan Bracco italiano være disponert for magedreining (torsjon) og oppblåst mage, ofte omtalt som «bloat». Dette er en akutt og alvorlig tilstand der magen fylles med gass og kan vri seg. Ikke alle Bracchi vil oppleve dette, men eiere bør kjenne til symptomer som plutselig oppblåst buk, forsøk på brekninger uten at noe kommer opp, uro og tydelig ubehag. Forebyggende tiltak inkluderer å gi to–tre mindre måltider om dagen i stedet for ett stort, unngå hard trening rett etter fôring og eventuelt bruke fôringsskåler som bremser et veldig raskt matinntak.

Andre helseproblemer som nevnes i rasen, er enkelte øyelidelser som entropion og ektropion (inn- eller utoverrullede øyelokk). Regelmessige øyelysninger av avlsdyr hos veterinær med spesialkompetanse på øyesykdommer bidrar til å redusere risikoen. Noen linjer kan også ha større tilbøyelighet til visse immun- eller hormonsykdommer. Det er derfor viktig å velge oppdrettere som åpent informerer om kjente problemer i linjene og følger anbefalinger fra raseklubber når det gjelder helse.

Som valpekjøper bør du spørre oppdretter om:

• Hofte- og albueresultater for begge foreldredyr
• Øyelysning og eventuelle andre genetiske tester anbefalt av lokale raseklubber
• Typisk levealder og helsestatus på eldre hunder i linjen

Gjennomsnittlig levealder for Bracco italiano ligger ofte rundt 10–14 år, med mange hunder som holder seg aktive og livsglade godt opp i seniorårene. Det er spesielt viktig å unngå overvekt. En tung Bracco belaster ledd og organer ekstra og har høyere risiko for diabetes, hjerteproblemer og redusert bevegelighet. Et balansert fôr, riktige porsjoner og jevnlig vurdering av kroppstilstand bidrar til å holde idealvekten.

Til slutt spiller regelmessig veterinæroppfølging en stor rolle: vaksiner, parasittkontroll, tannkontroll og årlige eller halvårlige helsesjekker. Eldre hunder har nytte av hyppigere kontroller, rutinemessige blodprøver og oppfølging av endringer i bevegelighet, syn, appetitt eller atferd. Med oppmerksomt eierskap, tidlig oppdagelse av problemer og en livsstil som ivaretar både fysiske og mentale behov, kan mange Bracchi leve lange, aktive og tilfredsstillende liv sammen med familiene sine.

Historie og opprinnelse

Historien til Bracco italiano strekker seg flere hundre år tilbake og er tett knyttet til italiensk jaktradisjon og aristokratisk livsstil. Dette er ikke en nyutviklet stående fuglehund, men en av Europas eldste jakthunder, godt dokumentert i både kunst og litteratur. Tidlige avbildninger av hunder som ligner sterkt på dagens Bracco finnes i italienske renessansemalerier, der de ses sammen med adelsfolk på jakt. Forfattere fra 1400- og 1500-tallet omtaler også italienske stående hunder med samme proporsjoner og temperament.

Man antar at Bracco italiano utviklet seg gjennom krysning av gamle molossertyper og sporhunder i Nord-Italia, som etter hvert ble foredlet til en lettere og mer smidig jakthund. Over tid oppsto to hovedtyper. Piemonte-typen fra nord var lettere bygget, egnet til arbeid i fjell og ulendt terreng. Lombardia-typen fra slettene var tyngre og mer robust, bedre tilpasset arbeid i flate, åpne områder. Etter hvert ble disse to typene blandet, og den moderne Bracco italiano ble formet – en kombinasjon av styrke og eleganse.

Historisk ble Bracco brukt som en allsidig jakthund til blant annet nettjakt og falkoneri, lenge før moderne skytevåpen kom i bruk. Hundene lokaliserte og markerte (stod for) fuglevilt slik at jegere kunne kaste nett eller posisjonere fugl for jaktfalker. Etter hvert som skytevåpen og jaktmetoder utviklet seg, tilpasset Bracco seg rollen som effektiv stående og apporterende fuglehund, særlig på rapphøns, fasan og annet vilt i åpne marker og skogsområder. Samarbeidsviljen, utholdenheten og den fine nesen gjorde rasen høyt verdsatt over hele Italia.

Populariteten til Bracco italiano har variert gjennom århundrene. I enkelte perioder var den svært ettertraktet ved kongehus og blant adelen, mens den i andre tider var truet av tilbakegang etter hvert som nye raser kom inn fra utlandet. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet tok engasjerte italienske oppdrettere grep for å standardisere og bevare rasen. En formell rasestandard ble utarbeidet og forbedret, og organiserte avlsprogrammer ble etablert for å verne om Braccos særegne egenskaper. Etter hvert ble rasen offisielt anerkjent av de store kennelorganisasjonene.

I dag er Bracco italiano fortsatt nært knyttet til sin opprinnelige funksjon som jakthund, særlig i hjemlandet der mange fortsatt brukes aktivt på jakt. Samtidig har rasen spredd seg til andre europeiske land, Storbritannia, Nord-Amerika og videre. I disse områdene blir Bracco i økende grad satt pris på både som allsidig jakthund og som hengiven familiehund. Mange eiere deltar på jaktprøver, working tests og jaktdager, der Bracco får vise sine naturlige evner til å stå, apportere og søke systematisk over terrenget.

Utover jakt brukes Bracchi også i ulike hundesporter som spor, nosework og lydighet, selv om de er mindre vanlige i svært konkurransepregede grener som favoriserer ekstremt raske og intense typer. Arven som samarbeidsvillig, menneskeorientert jakthund preger fortsatt deres rolle i dagens samfunn. De passer best til mennesker som verdsetter rasens historie og som kan tilby et aktivt, meningsfylt liv som harmonerer med en hund skapt for lange dager i felt. På den måten handler det å eie en Bracco italiano ikke bare om å ha et kjæledyr, men også om å videreføre en lang og fascinerende tradisjon for partnerskap mellom menneske og hund.

Å leve med rasen

Å leve med en Bracco italiano er en givende opplevelse, men rasen passer ikke for alle. Den trives best i et miljø der den både kan være et nært familiemedlem og en aktiv jakt- eller brukshund. Før du tar en Bracco inn i hjemmet, er det lurt å tenke grundig gjennom livsstil, tidsbruk og hvordan du ser for deg hverdagen med hund.

Bracchi er svært menneskeorienterte. De vil gjerne være i nærheten av eierne sine og kan følge dem fra rom til rom gjennom dagen. Dette kan oppleves sjarmerende, men betyr også at de ikke egner seg godt til et liv med mange timer alene hver dag. En Bracco som ofte blir overlatt til seg selv uten trening og selskap, vil lett bli stresset eller destruktiv. Ideelt sett bør minst én person i husstanden være hjemme en god del av dagen, eller det bør finnes en plan for hundepass – som hundelufter, hundebarnehage eller venner og familie som kan bidra med selskap og mosjon.

Rasen passer godt inn i aktive hjem som liker friluftsliv. Regelmessige lange turer, tid ute i naturen og systematiske treningsøkter vil bidra til å holde hunden både mentalt og fysisk tilfredsstilt. Leilighetsliv er mulig dersom eieren er svært dedikert til flere daglige turer, men en bolig med sikker, inngjerdet hage er ofte mer praktisk. Uteområdet må være godt sikret, for Bracchi kan være flinke til å smyge seg gjennom åpninger dersom de fanger opp en interessant lukt.

Innendørs setter Bracco italiano pris på et rolig og behagelig miljø. De er som regel ikke destruktive når behovene deres er møtt, men liker å ha en myk seng eller sofa og vil ofte legge seg der familien samles. Å lære en tydelig «gå på plassen din»- eller «legg deg»-kommando allerede som valp, gjør det enklere når dere får besøk eller trenger ro i huset. Bracchi er vanligvis ikke hunder som bjeffer konstant, men de kan varsle når noen kommer eller hvis de hører uvanlige lyder.

Økonomisk er det å eie en Bracco på linje med andre middels store til store jakthunder. Årlige kostnader vil typisk omfatte:

• Kvalitetsfôr tilpasset en aktiv hund av middels til stor størrelse
• Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner, parasittforebygging og forsikring
• Utstyr til stell, ørerens og eventuelle profesjonelle helsesjekker
• Kursavgifter, jakt- og treningsaktiviteter og eventuelle konkurranser
• Jevnlig utskifting av leker, senger og annet utstyr som slites

I tillegg kommer engangskostnader som kjøp av valp fra seriøs oppdretter, ID-merking, eventuell kastrering/sterilisering og anskaffelse av utstyr til hjemmet. Nyttige ting til en Bracco italiano er blant annet et solid, men behagelig halsbånd, en sikker sele til tur, et godt bånd, en langline til trening, og én eller to senger av god kvalitet. Fordi de er sterke og kan trekke når de blir ivrige, gir en godt tilpasset sele ofte bedre kontroll, særlig for unge eller lite trente hunder.

Mental stimulering er viktig og bør ikke undervurderes. Aktiviteter som aktivt fôr (fôrleker, søkeleker), grunnleggende lydighetstrening og jaktrelatert arbeid eller luktsport kan forebygge frustrasjon og problematferd. Mange Bracchi liker å ha en «jobb», enten det er reell jakt, å bli med på lange fjellturer eller andre utendørsaktiviteter. Å ta hunden med på familieutflukter og aktiviteter så ofte som mulig gjør livet rikere for både hund og eier.

Førstegangseiere av stående fuglehund må være forberedt på en viss læringskurve. Å bli medlem i en lokal eller nasjonal Bracco italiano-klubb kan være svært nyttig. Klubbene kan tilby råd, treningssamlinger og mulighet til å møte erfarne eiere og oppdrettere. Disse kontaktene kan gi praktiske tips om alt fra fôring og pelsstell til innkallingstrening under krevende forhold.

I hverdagen bringer Bracco italiano med seg en kombinasjon av mildhet, humor og arbeidsglede. De får ofte små ritualer, som å møte familien med favorittleken sin, lene seg forsiktig mot benet ditt for kos eller legge seg på samme sted hver kveld. Hvis du setter pris på en hund som er følelsesmessig til stede, ivrig etter å jobbe, men likevel fornøyd med rolige dager på sofaen, kan Bracco være en enestående følgesvenn. Med god forberedelse, realistiske forventninger til tidsbruk og ansvar, og et oppriktig ønske om å dele hverdagen og opplevelsene dine med en lojal firbeint venn, kan livet med en Bracco italiano bli både rikt og svært meningsfullt.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er den typiske lynnet til Bracco Italiano i en familie?

Denne rasen er som regel rolig, mild og kjærlig hjemme, med sterk tilknytning til familien sin. De er sensitive hunder som responderer best på vennlig og konsekvent håndtering. Med riktig sosialisering er de som oftest flinke med både barn og andre hunder, men på grunn av størrelsen og entusiasmen deres er det viktig med tilsyn rundt små barn.

Hvor mye mosjon trenger en Bracco Italiano egentlig hver dag?

Dette er en aktiv jakthund som vanligvis trenger minst 1,5 til 2 timer variert mosjon daglig, inkludert friløping og mental stimulering. Enkle turer i bånd er ikke nok for de fleste voksne hunder. Jevnlige muligheter til å følge spor, apportere eller trene på fuglehund-/jakthundøvelser bidrar til at de holder seg rolige og fornøyde hjemme.

Er Bracco Italiano egnet for førstegangs hundeeiere?

En engasjert førstegangseier kan lykkes, men denne rasen er ikke noen enkel nybegynnerhund. De kombinerer høyt energinivå og sterke jaktinstinkter med et følsomt gemytt, så treningen må være tålmodig, strukturert og konsekvent. En person som liker å være mye ute og er villig til å legge tid i trening og sosialisering, vil ha større sjanse for å lykkes med denne rasen.

Hvilke helseproblemer er Bracco Italiano utsatt for?

Vanlige helseutfordringer inkluderer hofte- og albuedysplasi, enkelte øyelidelser som entropion, samt ørebetennelser på grunn av de lange, tunge ørene. Noen linjer kan også ha økt risiko for magedreining og problemer med hudfolder. Ansvarlige oppdrettere tester hundene sine for ledd- og øyeproblemer og følger nøye med på øre- og hudhelse.

Hvor lett er det å trene en Bracco Italiano, og hvilke metoder fungerer best?

De er intelligente og samarbeidsvillige, men kan også være selvstendige og lett bli motløse ved hardhendt behandling. De responderer best på positiv forsterkning, korte og varierte økter og tydelige rutiner. Å bruke deres naturlige anlegg gjennom nesearbeid, apportering og feltarbeid gir ofte best fokus og samarbeid.

Kan en Bracco Italiano bo i leilighet eller et lite hus?

Leilighetsliv kan fungere for en veldressert voksen hund bare hvis behovet for mosjon og mental stimulering blir grundig dekket hver eneste dag. Dette er store, aktive hunder som foretrekker god plass å bevege seg på og en sikret hage. Uten nok aktivitet og samvær kan de bli urolige, bjeffete eller destruktive, uansett hvor stor boligen er.

Hvor mye pelsstell krever en Bracco Italiano, og sikler de mye?

Den korte pelsen er lettstelt og trenger som regel bare ukentlig børsting og et bad en gang iblant. De løse leppene og tunge flews gjør imidlertid at mange individer sikler en del, spesielt etter at de har drukket eller spist. Regelmessig tørking rundt munnen og rengjøring av ører og eventuelle hudfolder er viktig for både hygiene og komfort.

Er Bracco Italiano god med barn og andre kjæledyr?

Når de er godt sosialisert, er de som regel tålmodige og milde med barn, men størrelsen og entusiasmen deres kan gjøre at små barn blir veltet ved et uhell. De kommer ofte godt overens med andre hunder, spesielt hvis de har vokst opp sammen fra ung alder. Det er lurt å ha tilsyn rundt små kjæledyr, siden jaktinstinktene deres kan utløse jageatferd.

Hva slags hjem og livsstil passer best for en Bracco Italiano?

De trives best i aktive hjem som liker friluftsliv som fotturer, jogging eller jakt- og feltsport. Et hjem som kan tilby både fysisk mosjon og jevnlig trening eller nesearbeid er ideelt. De er svært menneskeorienterte og har det best når de får være en del av hverdagen, fremfor å bli etterlatt alene over lengre perioder.

Er Bracco Italiano veldig vokal eller destruktiv når den blir forlatt alene?

Denne rasen kan være utsatt for separasjonsstress hvis den jevnlig blir forlatt alene over lengre perioder uten forberedelse. Hunder som kjeder seg eller føler seg ensomme kan begynne å bjeffe, pipe eller gnage. Gradvis trening i å takle alenetid, kombinert med tilstrekkelig mosjon og mental stimulering, reduserer risikoen for problematferd betydelig.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Société Centrale Canine (France)
• Dansk Kennel Klub (Denmark)
• Federation Cynologique Internationale (FCI)
• Bracco Italiano Club of Great Britain