Somali

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Atletisk «revekatt» med busket hale, store ører og en glødende, ticked pels som ser nesten vill ut.
• Svært intelligent og leken, lærer ofte triks, pusleleker og til og med enkle apportleker.
• Sterk sosial legning, knytter seg gjerne tett til familien og følger ofte favorittpersonen fra rom til rom.
• Røyter mindre enn mange andre semilanghårsraser, med en silkeaktig pels som er relativt lettstelt.
• Smidig klatrer som elsker høyde – høye klatrestativ, hyller og vindusplasser er nesten et must.

Utseende og pels

Somali blir ofte beskrevet som den langhårede varianten av Abyssiner, men i virkeligheten oppleves den som en egen rase med sin helt særegne sjarm. Somali er middels stor og fint bygget, med en elegant, atletisk kropp som ser ut til å være klar til å sprette av gårde når som helst. Den virker verken tung eller skjør. Når du løfter en Somali, kjenner du faste muskler under den silkemyke pelsen – mer som en liten, veltrent atlet enn en myk kosebamse.

Kroppen er litt lengre enn den er høy, med grasiøs hals, lett avrundet bryst og lange, slanke ben. Potene er ovale og nette, nesten som små villkattføtter. Halen er et av rasens mest iøynefallende trekk – fyldig, mykt busket og ser nesten ut til å sveve bak katten når den beveger seg. Mange sammenligner Somaliens helhetsinntrykk med en liten rev, særlig når man legger til de store, våkne ørene og de uttrykksfulle, mandelformede øynene.

Hodet har en moderat kileform med myke linjer, verken ekstremt eller flatt. Øynene kan være gyldne, grønne eller hasselbrune, ofte med en mørk kant som gir et tydelig, svært uttrykksfullt blikk. Blikket er lyst og nysgjerrig, noe som passer godt til den aktive personligheten.

Pelsen er semilang, men ligger forholdsvis tett inntil kroppen i stedet for å stå ut. Dette gir katten et glatt, men likevel fluffy preg, spesielt rundt «bukser» på bakbeina, kragen rundt halsen og den fjæraktige halen. Pelsen er myk og fin i strukturen, ikke ullen. Den er behagelig å stryke over og tover sjelden kraftig hvis katten blir stelt jevnlig.

Et av kjennetegnene hos Somali er den ticked pelsen. Hvert hårstrå på kroppen har vanligvis flere fargebånd, litt som hos kanin eller hare. Når katten beveger seg i lyset, gir dette en varm, glitrende effekt. Vanlige farger er:

• Usual (ruddy), med varm, rik bunnfarge og svart eller mørkebrun ticking
• Sorrel, en kaneltonet farge med sjokolade- eller kobberfarget ticking
• Blue, med myk, stålblå ticking over en varm beige bunnfarge
• Fawn, en delikat, lys beige med litt mørkere ticking

Andre farger og mønstre kan være godkjent avhengig av forbund, men det klassiske bildet av en Somali er den solbelyste, glødende, ticked pelsen som får den til å ligne en liten jungeljeger i stuen.

Til tross for at pelsen er semilang, er den forholdsvis lettstelt. En grundig børsting én til to ganger i uken er som regel nok til å fjerne løse hår og holde pelsen blank. Bruk en kam i rustfritt stål eller en myk slicker-børste, og jobb forsiktig fra halen og frem mot nakken. Vær ekstra nøye rundt kragen, «buksene» og under armhulene. I perioder med røyteskifte kan daglig stell hjelpe til å forebygge hårballer og floker.

Bad er sjelden nødvendig, med mindre katten har blitt veldig skitten. Fokuser heller på regelmessig kjemming, et balansert kosthold rikt på kvalitetsprotein og friskt vann for å støtte hud- og pelshelse. Regelmessig sjekk av ører, klipping av klør hver par uke og forsiktig tørking av øyekroker ved behov bidrar til å bevare det klare, reveaktige uttrykket som gjør Somali så særpreget.

Temperament og personlighet

Å leve med en Somali føles ofte som å dele hjemmet med en livlig, intelligent følgesvenn som alltid har et prosjekt på gang. De er energiske uten å være kaotiske, nysgjerrige uten å bli påtrengende og kjærlige uten å være overdrevent klengende for de fleste. Samtidig trives de best med selskap og stimuli, og kan kjede seg hvis de er mye alene.

Somali er som regel veldig menneskeorientert. Mange følger eierne sine rundt i huset som en lodden skygge og «overvåker» dagens gjøremål. Lager du mat, kan en Somali sitte på en krakk og se på. Jobber du på laptop, kan den legge seg mellom deg og skjermen for å undersøke hva som er så interessant. De liker å være en del av familiens rutiner og velger ofte en favorittperson, selv om de vanligvis er vennlige med alle de kjenner.

Som oftest går Somali godt sammen med barn, så lenge barna er rolige, vennlige og lærer å behandle katten respektfullt. Den lekne naturen passer godt til aktive, yngre familiemedlemmer som liker fjærleker, baller og interaktive leker. Det er lurt å lære barn hvordan man holder en katt riktig og å respektere signalene når katten har fått nok. I et snilt og forutsigbart hjem kan en Somali bli en glad lekekamerat som gjerne blir med på apport- og jaktleker.

Overfor andre katter er Somali ofte sosial, særlig hvis de introduseres rolig og gradvis. De trives godt med en kattevenn, spesielt en med lignende energinivå. De kan også gå fint sammen med hunder som er vant til katter, spesielt raser som ikke er for bråkete eller røffe. Tidlig sosialisering er viktig. Kontrollerte introduksjoner, bytte av lukter og gradvise møter gjør det tryggere for Somali å bli kjent med nye dyrevenner.

En av de store gledene med rasen er lekelysten. Selv som voksne beholder Somali ofte mye av katteungeadferden. De elsker leker som utfordrer hjernen, som aktivitetsbrett, godbitlabyrinter og interaktive leker der de må finne ut hvordan de skal «fange» en belønning. Mange lærer enkle triks som «sitt», «high five» eller å komme når man roper. De er ofte svært smidige og finner gjerne på egne leker, for eksempel å slå småting ned fra hyller bare for å se hva som skjer.

Det finnes også utfordringer. Somali er sjelden sofapoteter som er fornøyde med timevis med stillhet hver dag. Hvis behovet for stimuli ikke dekkes, kan de bli vokale, krevende eller litt rampete. Noen lærer å åpne skapdører, undersøke skuffer eller til og med bruke dørhåndtak. Mental og fysisk aktivering gjennom lek, klatring og trening er viktig for å holde det kloke hodet fornøyd.

Når det gjelder kos, er Somali ofte kjærlige, men ikke alltid fanatiske fangkatter. Mange vil heller sitte ved siden av deg eller på sofaryggen enn rett på brystet, selv om dette varierer individuelt. De setter vanligvis pris på rolig klapping, kløing under haken eller bak ørene og mild prat. De liker sjelden røff håndtering eller å bli behandlet som en leke, så det å lære alle i familien å være forsiktige styrker båndet og får frem den varme, engasjerte personligheten deres.

Trening og mosjon

Somali er en aktiv, atletisk rase som virkelig setter pris på et hjem der lek og læring er en del av hverdagen. De kombinerer fysisk energi med skarpt hode, noe som gjør dem svært godt egnet for trening og strukturerte leker. Hvis du liker å samhandle tett med katten i stedet for bare å se på den på avstand, kan en Somali være en spesielt givende følgesvenn.

Mosjon for en Somali bør være både fysisk og mental. Flere korte økter med interaktiv lek fordelt utover dagen er mer effektivt enn én lang. Klassiske leker som fjærpinner, fiskestangleker og lyslekere er perfekte for å lokke frem løping, hopp og jaktadferd. Somali er svært flinke hoppere, så vertikal lek der de får klatre opp og ned klorestativ eller vegghyller lar dem bruke sine naturlige ferdigheter. Pusleleker og godbitballer gir hjernetrim samtidig som de holder seg i aktivitet.

Når det gjelder trening, responderer Somali som regel veldig godt på positiv forsterkning. De er ofte matmotiverte, men noen jobber like gjerne for kos, ros eller en favorittleke. Klikkertrening fungerer spesielt godt. Med en enkel klikker og små, sunne godbiter kan du lære din Somali å:

• Komme når du roper
• Sitte eller stå på kommando
• Gi «high five» eller berøre et mål med pote eller nese
• Snurre rundt, hoppe gjennom en ring eller gå slalåm mellom beina dine

Korte økter på 5–10 minutter holder oppmerksomheten uten å skape frustrasjon. Avslutt alltid med en suksess, gi belønning, og hold stemningen lett og leken. Trening skal føles som en lek, ikke som plikt. Dette er også en fin måte å kanalisere nysgjerrigheten deres inn i noe dere begge har glede av.

Fordi Somali elsker å klatre, er tilgang til vertikale flater nesten en egen form for trening. Høye klorestativ, solide bokhyller eller veggmonterte hyller gir dem mulighet til å utforske ulike høyder og utsiktspunkter. Vindusplasser er særlig populære, spesielt hvis de vender mot hage eller fuglebrett. Å se ut kan være god mental mosjon selv på rolige dager.

En del eiere lærer også katten å bruke sele og line. Turer ute på et trygt, rolig sted kan gi katten en kontrollert måte å utforske nye lukter og inntrykk på. Dette krever tålmodighet og gradvis tilvenning til selen inne først, kombinert med rikelig med belønninger slik at katten forbinder selen med noe positivt. Ikke alle Somali trives med å gå tur ute, men for dem som gjør det kan det være et fantastisk innslag i hverdagen.

Uten nok mosjon og stimuli kan en Somali bli rastløs og «kreativ» på mindre ønskede måter. De kan for eksempel:

• Dytte ting ned fra hyller for å underholde seg
• Forsøke å smette ut dører eller åpne vinduer
• Plage andre dyr eller mennesker for å få oppmerksomhet

Planlagte lekeøkter hver dag og et godt utvalg leker kan forebygge mye av dette. Hvis du roterer lekene slik at noen føles «nye» hver uke, holder du dem interessante. Matpusler og slow feeders støtter de naturlige jaktinstinktene ved å gjøre måltidene mer engasjerende og mindre som et raskt snacks.

På mange måter er trening og mosjon ikke ekstrautstyr for Somali – det er en del av grunnomsorgen de trenger for å forbli mentalt stabile og fysisk sunne. Er du villig til å bruke litt tid hver dag på lek og læring, vil Somali ofte «betale tilbake» ved å bli en svært responsiv, underholdende og veltilpasset følgesvenn.

Helse

Somali er gjennomgående en sunn og robust rase med en forventet levealder på omtrent 12–16 år, og enkelte lever enda lenger med god omsorg. Som alle rasekatter har de noen helsetilstander som forekommer oftere innen rasen, så ansvarlig avl og bevisst daglig stell er viktig.

En av de mest kjente arvelige sykdommene hos Somali er pyruvat kinase-mangel, ofte forkortet PK-mangel eller PKDef. Dette er en genetisk lidelse som påvirker de røde blodcellene og kan føre til blodmangel (anemi). Moderne DNA-tester kan vise om en katt er fri, bærer eller affisert. Seriøse oppdrettere tester avlsdyrene sine og unngår å pare to bærere, noe som kraftig reduserer risikoen for syke kattunger. Som katteeier kan du be om dokumentasjon på at foreldrene er testet, eller at kattungen er gentestet/fri via foreldre.

En annen bekymring i enkelte linjer er progressiv retinal atrofi, PRA. Dette er en gruppe sykdommer som kan gi gradvis synstap over tid. Det finnes gentester for noen former for PRA, og samvittighetsfulle oppdrettere forsøker å unngå å produsere affiserte kattunger. I praksis vil en frisk Somali med klare øyne og jevnlige veterinærkontroller sjelden få alvorlige problemer, men tidlig oppdagelse og genetisk bevissthet er verdifullt.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av posisjon, forekommer hos flere katteraser, inkludert noen Somali. Milde tilfeller gir lite ubehag og oppdages ofte bare ved rutineundersøkelse. Mer alvorlige tilfeller kan påvirke bevegelse og kan kreve medisinsk oppfølging eller kirurgi. Å holde katten slank og i god form med regelmessig, moderat aktivitet er gunstig for leddene.

Tannhelse er også viktig. Noen Somali kan være utsatt for tannstein og tannkjøttbetennelse hvis tannpuss forsømmes. Regelmessig tannpuss med kattevennlig tannkrem, kombinert med jevnlige tannkontroller hos veterinær, kan forebygge smertefulle tilstander som periodontitt. Egnet tyggeleke eller godbiter anbefalt av veterinær kan støtte tannhelsen, men erstatter ikke puss.

Som mange andre katter kan Somali utvikle nyre- eller hjertesykdommer senere i livet. Dette er ikke spesifikt Somali-problemer, men det er klokt å være oppmerksom på endringer i tørste, urinering, energinivå, pust eller appetitt. Rutinekontroller hos veterinær minst én gang i året, og gjerne to ganger årlig for eldre katter, gir mulighet til å oppdage mange aldersrelaterte problemer tidlig. Moderne veterinærmedisin kan ofte håndtere kroniske tilstander ganske godt dersom de oppdages i tide.

Ansvarlige Somali-oppdrettere følger som regel et helseprogram som kan omfatte:

• DNA-testing for PK-mangel og tilgjengelige PRA-mutasjoner
• Regelmessige veterinærundersøkelser med fokus på hjerte og ledd
• Oppfølging av eventuelle gjentagende problemer i egne linjer

Når du velger kattunge, er det verdt å spørre hvilke helsetester som er gjort, og hva oppdretteren gjør for å sikre god langsiktig helse. For voksne omplasseringskatter eller Somali-blandinger er det lurt å be om en grundig veterinærsjekk før eller like etter overtakelse.

Som eier kan du støtte din Somali sin helse ved å:

• Gi et fôr av høy kvalitet, fullverdig for alder og livsfase
• Holde katten i slank, atletisk kroppskondisjon
• Sørge for fri tilgang til friskt vann
• Gi regelmessig fysisk og mental stimulering
• Følge anbefalt vaksinasjons- og parasittforebyggende program i samråd med veterinær

Kombinerer du god avl med gjennomtenkt daglig stell, vil de fleste Somali leve et aktivt og friskt liv. Å være informert om mulige helseutfordringer gjør det enklere å fange opp små endringer tidlig og samarbeide med veterinæren for å holde din livlige «revekatt» i toppform i mange år.

Historie og opprinnelse

Somaliens historie henger nært sammen med Abyssinerens. I lang tid ble disse semilanghårede kattene sett på som en slags uventet variant. I de tidlige årene med Abyssineravl dukket det av og til opp kattunger med lengre pels. Til å begynne med ble disse ofte solgt som selskapskatter uten særlig oppmerksomhet, siden fokuset i avlen var på en korthåret katt.

Etter hvert begynte imidlertid enkelte oppdrettere å legge merke til at disse langhårede Abyssinerne ikke bare var kuriositeter. De hadde en egen skjønnhet, med samme elegante kroppsform og ticked pels, men med en mer luksuriøs, flytende hale og myk behåring rundt hals og ben. Temperamentet var like tiltalende – samme intelligens og livlighet som Abyssineren, men med et litt mykere, mer «busket» ytre.

Midt på 1900-tallet startet en liten gruppe oppdrettere i ulike land med målrettet arbeid med disse langhårede kattungene. De førte nøye stamtavler og avlet selektivt for å feste den semilange pelsen, samtidig som de bevarte den klassiske Abyssiner-typen og ticking-mønsteret. Over tid ga dette en mer ensartet katt som kunne beskrives og gjenkjennes som en egen rase.

Navnet «Somali» ble valgt som en henvisning til Somalia, naboland til Etiopia – tidligere kalt Abyssinia. Siden navnet Abyssiner allerede var tatt, ga «Somali» en poetisk måte å understreke slektskapet og samtidig skille ut den langhårede varianten. Navnet passer også godt til en katt som ligner en liten ørkenrev, smidig og oppmerksom.

På 1970- og 1980-tallet begynte katteforbund rundt om i verden å godkjenne Somali som egen rase. Anerkjennelsen kom ikke over natten, og noen tradisjonalister var skeptiske til å splitte Abyssiner-familien. Men Somaliens sjarm og tydelige identitet vant gradvis gehør. I dag er Somali anerkjent av de store katteorganisasjonene, og etablerte avlsprogrammer finnes i Nord-Amerika, Europa og flere andre steder.

Moderne Somali er ikke lenger «uhell» fra Abyssinerkull. De avles målbevisst med fokus på pels, ticking, helse og temperament. Selv om rasens «arbeidshistorie» først og fremst er som selskap- og utstillingskatt, gir røttene i Abyssineren en følelse av kontinuitet med en av de eldste kjente rasekattypene.

I dag verdsettes Somali for sitt livlige selskap, slående utseende og vilje til å engasjere seg tett med menneskene sine. På utstillinger fanger de ofte oppmerksomheten med reveaktig hale og våkent blikk. Hjemme fyller de en langt viktigere rolle som aktive familiemedlemmer som gjør hverdagen til en serie små eventyr. Historien deres er reisen fra oversett variant til en elsket rase som står trygt på egne bein.

Å leve med rasen

Å dele hjem med en Somali er et valg om en aktiv, interaktiv hverdag. Dette er ikke katter som «bare er der» i bakgrunnen. De forventer å være med på det du gjør – enten du slapper av i sofaen, jobber ved skrivebordet eller rydder i et skap. Hvis du liker denne typen involvering og er villig til å tilpasse hjemmet etter en livlig følgesvenn, kan livet med en Somali være svært givende.

Hverdagen med en Somali innebærer:

• Regelmessige lekeøkter for å brenne energi og tilfredsstille jaktinstinkt
• Muligheter for klatring og utforskning, som klorestativ og utsikt fra vinduer
• Sosial tid der du snakker med, koser med eller bare sitter i nærheten av katten

Somali trives dårlig med lange perioder helt alene. Hvis du jobber fulltid borte fra hjemmet og ingen andre er hjemme, kan det være lurt å vurdere om en andre, kompatibel katt kan være en god idé. To godt matchede katter kan holde hverandre med selskap og redusere kjedsomhet. Men Somaliens behov for menneskelig kontakt forsvinner ikke, så de trenger fortsatt tid og oppmerksomhet når du er hjemme.

Når det gjelder pelsstell, er Somali relativt lettstelt sammenlignet med mange langhårsraser, men pelsen er ikke helt vedlikeholdsfri. Beregn minst én til to stelløkter i uken. Mange Somali liker følelsen av forsiktig kjemming hvis du starter tidlig og belønner dem. Regelmessig pelsstell gir deg også mulighet til å oppdage hudproblemer, klumper eller parasitter tidlig, og styrker båndet gjennom rolig, positiv håndtering.

Økonomisk er det å eie en Somali omtrent som andre rasekatter, med noe ekstra for berikelse. Startkostnader inkluderer kjøp eller adopsjon, vaksiner, ID-merking, kastrering/sterilisering og basisutstyr. Løpende årlige utgifter vil typisk omfatte:

• Kvalitetsfôr tilpasset alder og helse, ofte dyrere enn billigste butikkmerker
• Rutinemessig veterinærpleie, inkludert helsesjekk, vaksiner og parasittkontroll
• Dyreforsikring eller egen bufferkonto for uforutsette veterinærutgifter
• Jevnlig fornyelse av leker, klorestativ og senger når de slites

Mange investerer også i solide klatrestativ, vegghyller, aktivitetsleker og gode fjærpinner. Dette påvirker direkte livskvaliteten til din Somali, så det er lurt å ta det med i langtidsbudsjettet.

Nyttig utstyr for en Somali inkluderer:

• Et høyt, stabilt klatrestativ med flere nivåer og gjemmesteder
• Flere klorestolper, både vertikale og horisontale, med sisal eller solid stoff
• Et variert utvalg leker – fjærpinner, baller, tunneler, aktivitetsbrett og interaktive leker
• En god seng eller et teppe på et rolig sovested, samt vindusplass til å se ut
• Et sikkert transportbur til veterinær og eventuell reise
• Klotang og en mild kam eller børste tilpasset semilang pels

Somali er vanligvis renslige og lette å få husrene. Sett doen på et rolig, lett tilgjengelig sted og hold den meget ren, så legger du til rette for gode vaner. Noen katter liker lukket do for mer privatliv, mens andre foretrekker åpen. Observer kattens preferanser og gjør små justeringer ved behov for å unngå doproblemer.

Det viktigste ved å leve med en Somali er den følelsesmessige forpliktelsen. Disse kattene trives i hjem der de blir snakket med, lekt med og vennlig veiledet. Klare, men milde grenser fra starten gjør det enklere for dem å forstå hva som er lov. Vil du for eksempel unngå katt på kjøkkenbenken, kan du konsekvent løfte den ned og vise den til en krakk eller et klatrestativ i nærheten, og belønne når den velger det tillatte stedet.

Til gjengjeld for tid, struktur og omsorg gir Somali en dyp form for selskap som mange beskriver som å leve med en liten, lodden venn som aldri slutter å være interessert i livet. De utvikler ofte små ritualer med menneskene sine – som å hilse deg i døren, være med på lesestunden ved leggetid eller dele morgenkaffen på sofaen.

Hvis du ønsker en stille, selvstendig katt som bare av og til søker kontakt, er Somali sannsynligvis ikke det rette valget. Men hvis du vil ha en smart, engasjert følgesvenn som deltar aktivt i hverdagen din, kan en Somali være et fantastisk tilskudd til hjem og familie, og gjøre vanlige dager til livlige, delte opplevelser.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva er en somalikatt, og hvordan er den i slekt med abyssineren?

Denne rasen er i praksis den semilanghårede varianten av abyssiner, med det samme tickede pelsmønsteret og den slanke, atletiske kroppen. Den oppsto da langhårede kattunger av og til dukket opp i abyssinerlinjer og senere ble anerkjent som en egen rase.

Hva er typisk lynne hos en somalikatt?

De er svært aktive, intelligente og menneskeorienterte, og blir ofte beskrevet som nysgjerrige og lekne langt inn i voksen alder. Mange liker interaktive leker, å lære triks og å være med på alt det menneskene deres gjør, heller enn å sitte stille på fanget i lange perioder.

Hvor mye stell trenger en somalikatt med sin semilang pels?

Den fine, myke pelsen deres tover som regel mindre enn hos mange langhårede raser, men trenger likevel jevnlig stell. De fleste klarer seg godt med børsting to–tre ganger i uken for å forebygge floker, redusere røyting og holde halefanen og “buksebena” pene og velstelte.

Er somalikatter gode innekatter, eller trenger de å ha tilgang til uteområde?

De tilpasser seg veldig godt til et liv innendørs så lenge behovet deres for aktivitet og mental stimulering blir dekket. Trygge klatremuligheter, aktivitetsleker, interaktiv lek og utsikt fra vinduer er viktigere enn tilgang til uteområder, som kan utsette dem for unødvendig risiko.

Går somalikatter godt overens med barn og andre kjæledyr?

Deres lekne og utadvendte natur gjør dem som regel til gode følgesvenner for respektfulle barn og andre kjæledyr med like mye energi. De trives ofte med å ha en annen aktiv katt eller en hund som liker katter i hjemmet, så lenge introduksjonen skjer gradvis.

Hvilke spesifikke helseproblemer er somalikatter spesielt utsatt for?

De deler noen risikofaktorer med abyssinere, blant annet arvelige nyreproblemer, pyruvatkinase‑ (PK) mangel og progressiv retinal atrofi i enkelte linjer. Ansvarlige oppdrettere tester for disse tilstandene, så det er viktig å spørre om gentesting og helsehistorikken i slekten.

Hvor aktive er somalikatter, og hva slags mosjon trenger de?

De er en energisk og atletisk rase som har godt av daglig, interaktiv lek og rikelig med vertikal plass. Klorestativ, hyller, lekestenger og apport‑liknende leker hjelper til med å kanalisere energien deres og forebygge kjedsomhetsrelatert atferd som å mase eller utforske områder de egentlig ikke har lov til å være i.

Er somalikatter mer pratsomme enn andre katteraser?

De er som regel moderat pratsomme og bruker ofte myke kvitrende lyder og trill i stedet for høy, vedvarende mjauing. De fleste “snakker” med menneskene sine, men er vanligvis ikke like vokale som enkelte orientalske raser.

Hvor store blir somali-katter, og hva er deres typiske kroppstype?

De er middels store med en muskuløs, men grasiøs kroppsbygning og lange, fine bein. Voksne katter veier som oftest midt på skalaen for huskatter, men virker lettere og mer atletiske på grunn av den slanke kroppen og den flytende pelsen.

Er somali‑katt et godt valg for førstegangs katteeiere?

De kan passe for en førstegangs eier som ønsker en svært interaktiv og leken følgesvenn, og som er innstilt på daglig aktivisering og jevnlig pelsstell. Den som heller vil ha en rolig, selvstendig katt som krever minimalt med oppmerksomhet, kan oppleve denne rasen som mer krevende enn forventet.

Kilder

• The Governing Council of the Cat Fancy (GCCF) - UK
• Fédération Internationale Féline (FIFe) - France
• Somali Cat Club - UK
• The International Cat Association (TICA) - Germany
• British Veterinary Association (BVA) - UK