Ragdoll

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Ragdoll er kjent for den avslappede, slappe kroppen og går ofte helt “slapt” i armene når du løfter den.
• Dette er en av de største tamkatterasene, og mange hannkatter blir på størrelse med en liten hund.
• Ragdoll beholder sine vakre blå øyne hele livet, noe som er et kjennetegn ved rasen.
• De bruker lang tid på å bli voksne og når som regel full størrelse og fullt utviklet pels først rundt 3–4‑årsalderen.
• Til tross for den luksuriøse semilanghårspelsen er Ragdoll relativt lettstelt sammenlignet med mange langhårsraser, og røyter ofte mindre enn folk forventer.

Utseende og pels

Ragdoll er en imponerende og elegant katt med en kraftig, muskuløs kropp som gir et solid inntrykk uten å virke tung. Den regnes som en stor rase, og mange eiere blir overrasket over hvor stor kattungen deres ender opp med å bli. Voksne hannkatter veier gjerne mer enn de fleste kastrerte huskatter og kan se like massive ut som en liten spaniel, mens hunnene er noe mindre, men fortsatt ganske robuste. Kroppen er lang, med bred brystkasse, rett rygg og en kraftig benbygning støttet av middels lange ben. Bakbeina er ofte litt lengre enn forbena, noe som gir en elegant rygglinje og en jevn, myk gange. Potene er store og runde, ofte med søte små hårdusker mellom tærne.

Hodet er bredt med en lett modifisert kileform, mykt avrundede konturer og en godt utviklet snute. Ragdoll har et mildt, åpent uttrykk som mange beskriver som “mykt”. Ørene er middels store med lett avrundede spisser, sitter godt fra hverandre og er svakt fremovervendte, noe som gir et våkent, men samtidig mildt uttrykk. Et av de mest karakteristiske trekkene er de store, ovale, intenst blå øynene. Fargen kan variere fra klar himmelblå til dyp safirblå, men blå øyne er helt avgjørende for rasen. Uten blå øyne regnes ikke katten som en ekte Ragdoll.

Pelsen er semilang, silkeaktig og tett, og kjennes myk og fyldig. Mange sammenligner den med kaninpels fordi den faller glatt langs kroppen i stedet for å stå ut. Den er som regel kortere over skuldrene, lengre og fyldigere rundt hals og bryst, og flyter videre nedover rygg og sider. Halen skal være lang og rikt behåret, som en fyldig fjærkost. Strukturen er mer silkeaktig enn ullen, noe som gir mindre tendens til floking enn hos enkelte andre langhårsraser.

Ragdoll er en “pointed” rase, noe som betyr at kroppen er lysere i fargen mens ansikt, ører, ben og hale har mørkere “points”. Kattungene fødes nesten helt hvite og utvikler gradvis farge og mønster i løpet av de første leveårene. Godkjente mønstre omfatter:

• Colorpoint, der bare de ytterste delene (points) er mørkere.
• Mitted, der katten ser ut som den har hvite votter og sokker, ofte med hvit hake og hvit linje langs magen.
• Bicolour, der katten har en omvendt hvit “V” i ansiktet og mer utbredt hvitt på kropp og ben.

Innenfor disse mønstrene finnes flere fargevarianter, som seal, blue, chocolate, lilac, red og cream, samt varianter som lynx (tabby) og tortie.

Til tross for den rike pelsen er stellet håndterbart hvis det gjøres jevnlig. De fleste Ragdoll har godt av en mild børsting to til tre ganger i uken. En kam i rustfritt stål eller en myk karde fungerer godt for å fjerne løse hår og forebygge floker, særlig i armhulene, bak ørene og langs “buksene” på bakbeina. I røyteperiodene, vanligvis vår og høst, kan ekstra børsting holde løse hår under kontroll og redusere hårballer. Bad er sjelden nødvendig med mindre katten har blitt skikkelig skitten, og mange Ragdoll tåler vann fint hvis de venner seg gradvis til det. Regelmessige ørekontroller, klipp av klør og en lett avtørking av øyepartiet med en fuktig klut holder katten pen og komfortabel. Med en slik rutine forblir Ragdoll-pelsen myk, flytende og overraskende lettstelt.

Temperament og personlighet

Temperamentet til Ragdoll er en av hovedgrunnene til at rasen har så hengivne tilhengere. De beskrives ofte som “valpelignende” fordi de liker å følge menneskene sine fra rom til rom og helst vil være der familien er. Flytter du deg til sofaen, vil Ragdollen din gjerne dukke opp noen minutter senere og slå seg ned i nærheten – ofte i fanget eller strukket ut ved siden av deg. De er som regel svært kjærlige, men ikke på en masete og hektisk måte. I stedet legger de seg rolig i nærheten, og kan forsiktig rekke ut en pote eller gi et mykt mjau hvis de ønsker litt oppmerksomhet.

En av de mest sjarmerende egenskapene hos Ragdoll er den avslappede holdningen. Mange lar seg villig holde i armene og “slapper helt av” når de blir løftet, noe som også er bakgrunnen for rasenavnet. Selvfølgelig oppfører ikke alle individer seg som en filledukke hele tiden, men som gruppe er de mer tolerante for å bli båret og kost med enn mange andre raser. Denne milde, tålmodige naturen gjør dem populære i familier med barn. Ragdoll trives vanligvis med rolig og respektfull håndtering og blir gjerne med på rolige leker, som å jage en fjærleke på gulvet eller leke gjemsel bak møbler. Det er likevel viktig å lære barn å støtte kattens kropp ordentlig og la den få gå vekk når den har fått nok.

Overfor andre dyr er Ragdoll som regel vennlig og lett å ha med å gjøre. De kan trives veldig godt med andre katter og setter ofte pris på selskap av en artsfrende, spesielt hvis husholdningen er mye borte på dagtid. De tolererer som oftest hunder som er vant til katt, og kan bli ganske knyttet til dem, sove i nærheten av dem eller stelle dem lett. Nye dyr bør alltid introduseres gradvis, slik at Ragdollen føler seg trygg og har kontroll, siden den tillitsfulle naturen noen ganger kan sette den i en sårbar situasjon hvis andre dyr er for røffe.

Til tross for sin størrelse er Ragdoll sjelden en veldig energisk katt. De fleste er rolige, moderat leken og godt fornøyd med å tilbringe store deler av dagen sovende på myke underlag. De liker lek og mental stimulering, men er ikke like intense og atletiske som mer aktive raser som Abyssiner eller Bengal. Denne avslappede livsstilen passer godt inn i mange hjem, men kan også gjøre at de lettere legger på seg hvis man ikke følger med på mat og aktivitet.

Typiske utfordringer med rasen henger ofte sammen med den milde og tillitsfulle personligheten. Ragdoll er som regel ikke særlig “gatestreet smart” og er mindre tilbøyelige til å løpe fra fare eller reagere raskt på biler og aggressive dyr ute. Derfor anbefaler mange oppdrettere og raseklubber at Ragdoll holdes som innekatt eller kun får tilgang til sikre utegårder og kattsikrede hager. En annen utfordring er tendensen til å knytte seg svært sterkt til menneskene sine. Eiere som reiser mye eller er borte lange dager kan oppleve at katten blir ensom eller understimulert. I slike tilfeller kan en annen snill katt som selskap, faste lekeøkter og bruk av aktivitetsleker eller fôringspuslespill være til stor hjelp.

Alt i alt kan Ragdoll-personligheten oppsummeres som mild, kjærlig og svært menneskeorientert. De passer spesielt godt i hjem der noen er hjemme store deler av dagen og der den rolige naturen blir satt pris på.

Trening og mosjon

Ragdoll har rykte på seg for å være avslappede fangskatter, men de er også overraskende lærevillige og liker mental stimulering. Selv om de ikke er like hyperaktive som enkelte andre raser, trenger de daglige muligheter til å bevege seg, utforske og samhandle med omgivelsene. En godt stimulert Ragdoll er som regel en fornøyd og veltilpasset katt.

Når det gjelder mosjon, kan du se på Ragdoll som en rase med moderat aktivitetsnivå heller enn en ren sofagris. De fleste liker korte, livlige lekeøkter fordelt utover dagen, heller enn lange, sammenhengende økter. Klassiske interaktive leker er ofte favoritter. En fjærpinne som beveger seg som en fugl kan få selv den lateste Ragdoll til å kaste seg etter byttet. Mange liker også å jage små baller som lager svak lyd, eller lekemus som glir over gulvet. Ved å bytte leker hver få dager holder du interessen oppe og motvirker kjedsomhet.

Vertikalt miljø er også viktig, selv for en rolig rase. Et solid klatrestativ som tåler en tung, voksen Ragdoll, gir mulighet for klatring, kloring og trygg oversikt over huset fra høyden. Velg et tre med brede plattformer og kraftige stolper, slik at det føles stabilt for en stor katt. Vegghyller eller vindusplasser kan gi enda mer variasjon og ekstra trim uten å ta særlig mer gulvplass.

Ragdoll svarer som regel godt på positiv, belønningsbasert trening. De er ofte matmotiverte og menneskeorienterte, noe som gjør dem godt egnet til å lære enkle triks og høflig oppførsel. Mange Ragdoll kan lære å:

• Komme på innkalling, spesielt hvis du bruker samme lyd eller navn hver gang og belønner med godbit.
• Sitte eller bli kort før de får mat, noe som bidrar til ro rundt måltidene.
• Bruke et bestemt klorestativ eller en klorematte i stedet for møbler, særlig hvis du belønner hver gang du ser at de bruker det.
• Gå i sele og bånd, hvis dette introduseres rolig og forsiktig fra ung alder.

Klikkertrening kan være svært effektivt for Ragdoll. Den tydelige lyden markerer nøyaktig når katten gjør det du ønsker, og en liten godbit kommer som belønning. Korte økter på 5–10 minutter er vanligvis nok, så unngår du at katten mister interessen. Trening handler ikke bare om triks; det styrker også båndet mellom dere og gir katten mulighet til å bruke hodet.

Siden Ragdoll ofte holdes som innekatt, er det ekstra viktig å sørge for nok aktivitet for å forebygge overvekt og holde katten frisk. Sikt mot to til tre interaktive lekeøkter hver dag, selv om hver økt bare varer rundt 10 minutter. I tillegg kan du oppmuntre til naturlig bevegelse ved å:

• Plassere fôringspuslespill rundt i huset slik at katten må “jakte” litt på maten.
• Bruke aktivitetsballer som triller og slipper ut litt tørrfôr når de dyttes.
• Lage enkle klatremuligheter med klorestativ eller trinn.

En mulig treningsutfordring med Ragdoll er at de ofte er svært bedagelige. Hvis treningen virker uinteressant, eller katten er mett og trøtt, får du kanskje et tomt blikk heller enn engasjement. Å legge treningen til før måltider, holde øktene korte og gjøre dem morsomme med ros og lek, kan bidra til å holde motivasjonen oppe.

Oppsummert: Ragdoll er ikke en høypresterende “atlet”, men har stor glede av og utbytte av jevnlig, strukturert lek og mild trening. Denne kombinasjonen holder katten i form, gir mental stimulering og styrker det tette forholdet den gjerne ønsker til sine mennesker.

Helse

Ragdoll er generelt en sunn og langlivet rase, men som alle rasekatter har den enkelte helsemessige disposisjoner som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til. Kunnskap om disse gjør det lettere å ta gode valg når du skal kjøpe kattunge og når du skal ta vare på katten gjennom hele livet.

En av de mest kjente helseutfordringene hos Ragdoll er hypertrofisk kardiomyopati, ofte forkortet til HCM. Dette er en form for hjertesykdom der hjertemuskelen blir fortyknet, noe som kan redusere hjertets evne til å pumpe blod effektivt. En spesifikk, arvelig genmutasjon er knyttet til HCM hos Ragdoll. Seriøse oppdrettere tester avlsdyrene for denne mutasjonen og parer ikke katter som er affiserte, noe som reduserer risikoen for at kattunger arver problemet. Som kjøper kan du spørre oppdretteren om kattene deres er DNA‑testet for HCM, og om de får regelmessige hjerteskanninger hos veterinærkardiolog.

En annen tilstand som av og til sees hos Ragdoll, er polycystisk nyresykdom (PKD). Dette er en genetisk sykdom der det dannes flere cyster i nyrene, noe som på sikt kan føre til nyresvikt. PKD kan ofte påvises ved ultralydscreening eller gentesting, og også her vil seriøse oppdrettere tilstrebe å bare bruke katter som er fri. Når du snakker med en oppdretter, er det fornuftig å spørre både om hjerte‑ og nyreundersøkelser i linjene deres.

Fordi Ragdoll er såpass avslappet og ofte mindre aktiv enn enkelte andre raser, har de lett for å legge på seg hvis kosthold og mosjon ikke følges nøye. Overvekt hos katt kan gi en rekke sekundære helseproblemer, som diabetes, leddbelastning og redusert livskvalitet. Å holde Ragdollen slank med nøye oppmålte porsjoner av et fôr av høy kvalitet og daglig lek er noe av det viktigste du kan gjøre for langvarig helse. Veterinæren kan hjelpe deg med å vurdere kroppstilstand og justere fôrmengden ved behov.

Rutinemessig tannstell er et annet område som ikke bør overses. Mange katter, også Ragdoll, kan utvikle tannstein, tannkjøttbetennelse og andre tannproblemer med alderen. Regelmessige veterinærkontroller, tannrens når det anbefales, og om mulig tannpuss hjemme med tannkrem tilpasset katt kan gjøre stor forskjell. Begynn forsiktig med munn‑håndtering og svært korte pussesekvenser mens katten er ung, så er det større sjanse for at den aksepterer det.

Som alle katter trenger Ragdoll grunnleggende forebyggende helsepleie som vaksiner, parasittkontroll og regelmessige helsesjekker. Årlig helsekontroll er viktig for yngre voksne dyr, mens eldre Ragdoll, gjerne fra rundt 8 år og oppover, kan ha nytte av kontroll to ganger i året. Disse besøkene gir mulighet til å oppdage tidlige tegn på sykdom, diskutere kosthold og vekt, og følge med på den generelle helsetilstanden. Mange veterinærer anbefaler jevnlige blod‑ og urinprøver hos eldre katter for å fange opp tidlig nyresykdom, stoffskifteproblemer eller andre indre sykdommer før symptomene blir tydelige.

Gjennomsnittlig levealder for en godt ivaretatt Ragdoll ligger ofte rundt 12–15 år, og noen blir enda eldre. Faktorer som bidrar til et langt og friskt liv inkluderer:

• Tidlig sosialisering og et rolig, forutsigbart hjemmemiljø.
• Kontrollert innekattliv eller sikret uteområde for å unngå trafikkulykker og smitte.
• Balansert ernæring tilpasset livsstadium og aktivitetsnivå.
• Forebyggende helsepleie og tidlig behandling ved tegn til problemer.

Før du tar med deg en Ragdoll‑kattunge hjem, bør du spørre oppdretteren hvilke helsetester de gjør, hvilke garantier de gir, og hvilken oppfølging du kan forvente dersom det skulle dukke opp et helseproblem. God kommunikasjon og åpenhet er sterke tegn på et seriøst oppdrett. Med gjennomtenkt stell og jevnlig veterinæroppfølging kan de fleste Ragdoll leve et langt, behagelig liv som kjærlige familievenner.

Historie og opprinnelse

Ragdoll er en forholdsvis ung rase sammenlignet med mange tradisjonelle rasekatter, men historien er rik på både personlighet og et snev av myte. Rasen oppsto i California på 1960‑tallet hos en katteentusiast ved navn Ann Baker. Hun eide en semilanghåret hvit katt som het Josephine, og som ble beskrevet som uvanlig rolig og kjærlig. Etter at Josephine var involvert i en bilulykke og senere kom seg igjen, forteller enkelte historier at kattungene hennes begynte å vise en spesielt avslappet og “slapp” væremåte når de ble håndtert, noe som fascinerte Ann.

Om ulykken faktisk forandret Josephine eller ikke, er omdiskutert, men det som er sikkert, er at Ann bestemte seg for å utvikle en ny rase basert på Josephine og avkommene hennes. Hun valgte ut kattunger som hadde en kombinasjon av mildt gemytt, slående blå øyne og masket fargemønster (colorpoint) lik siameserens, men med en mye mykere og mer kraftig kroppsbygning. Etter hvert introduserte hun andre katter i avlsprogrammet for å forbedre bygning og pels, muligens Birma eller perser‑typer, selv om den nøyaktige blandingen ikke er fullstendig dokumentert. Det viktigste var resultatet i form av temperament og utseende.

Ann Baker valgte navnet “Ragdoll”, inspirert av måten mange av disse kattene slappet helt av og hang slapt når de ble løftet. Hun jobbet intensivt for å beskytte og markedsføre sin nye rase. En periode drev hun sitt eget register og et franchise‑system for oppdrettere, noe som skapte kontrovers og splittelse blant de tidlige oppdretterne. Etter hvert dannet andre oppdrettergrupper seg utenfor hennes direkte kontroll og arbeidet for å få rasen anerkjent i etablerte katteorganisasjoner.

Gjennom 1970‑ og 1980‑tallet spredte Ragdoll seg gradvis til andre deler av USA og deretter til Europa. Engasjerte oppdrettere fokuserte på å stabilisere mønstrene, styrke benbygningen og standardisere det karakteristiske temperamentet som hadde vekket så stor interesse. Etter hvert som flere katter ble registrert og paringer ble nøye planlagt, ble Ragdoll mer forutsigbar i type og personlighet. Katteforbund rundt omkring i verden begynte å godkjenne rasen og utarbeide offisielle standarder som beskrev idealet for Ragdoll når det gjelder både utseende og lynne.

I dag er Ragdoll anerkjent av de fleste store katteorganisasjoner globalt og er blant de mest populære rasekattene i mange land. De holdes primært som innekatter og familievenner, ikke til spesifikke arbeidsoppgaver. På utstillinger blir Ragdoll beundret for størrelse, pels og uttrykk, og de trekker ofte publikum som vil hilse på og kose med dem. Utenfor utstillingshallen lever de i alle typer hjem, fra leiligheter i byen til hus på landet, som regel som høyt verdsatte familiemedlemmer.

Selv om rasens utvikling startet relativt nylig og i ett begrenset område, har Ragdoll etablert seg som en moderne klassiker. Historien viser hvordan et sterkt fokus på temperament, kombinert med målrettet avl og dedikerte oppdrettere, kan skape en katt som passer godt til dagens livsstil og forventninger. I dag verdsettes Ragdoll først og fremst som en mild, menneskeorientert følgesvenn med en unik kombinasjon av imponerende utseende og en bemerkelsesverdig rolig natur.

Å leve med rasen

Å dele hjemmet sitt med en Ragdoll er en svært givende opplevelse, men innebærer også et ansvar som potensielle eiere bør vurdere nøye. Dette er ikke en katt du bare kan “mate og glemme”. Ragdoll trives på selskap og en mild, forutsigbar rutine. De fungerer aller best i hjem der noen er til stede store deler av dagen – det kan være en familie, et par eller en person som jobber mye hjemmefra. Hvis du ofte er borte eller jobber lange vakter, kan det være lurt å vurdere to katter for selskap, eller å planlegge ekstra godt for miljøberikelse og sosial kontakt.

Hverdagen med en Ragdoll er vanligvis rolig og preget av mye nærhet. Du vil ofte oppleve at katten møter deg i døren, krøller seg sammen i sofaen om kvelden og følger med på det som skjer i huset fra sine utvalgte utkikksposter. De velger gjerne noen favorittplasser, som en bestemt stol, en vindusplass eller fotenden av sengen. Siden de er tunge og ikke nødvendigvis spesielt spretne sammenlignet med enkelte andre raser, er det lurt å gjøre det enkelt for dem å komme til disse stedene. Stødige trapper eller lave platåer kan hjelpe eldre eller mindre atletiske Ragdoll opp i høyden uten for store hopp.

Pelsstell er en naturlig del av ukesrutinen, men oppleves oftest som en hyggelig stund heller enn en kamp. Sikt på børsting minst to til tre ganger i uken, og oftere i røyteperioder. Regelmessig klipping av klør annenhver til hver tredje uke, sjekk av ører for voks og smuss, og oppfølging av vekt og appetitt vil raskt bli en vane. De fleste Ragdoll venner seg godt til faste rutiner rundt måltider, lek og kos.

Inneliv eller kontrollert utevær anbefales sterkt for Ragdoll. Den tillitsfulle og rolige væremåten gjør dem mindre oppmerksomme på farer ute. En sikret hage med kattegjerde, en spesialbygd luftegård eller turer i sele og bånd under oppsyn kan gi frisk luft og stimulering uten risikoen fra trafikk og andre dyr. Innendørs er det lurt å tilby:

• Et solid og stabilt klatrestativ som tåler en stor, tung katt.
• Flere klorestativ eller klorebrett på stedene katten liker best.
• Komfortable senger, tepper eller myke underlag i varme, rolige kroker.
• Interaktive leker og aktivitetsfôrere for mental stimulering.

Økonomisk innebærer det å eie en Ragdoll de vanlige kostnadene ved å ha rasekatt – pluss noe ekstra. I tillegg til kjøpepris hos en seriøs oppdretter bør du beregne utgifter til:

• Høykvalitets kattefôr, som ofte blir en vesentlig løpende kostnad for en stor katt.
• Rutinemessig veterinærpleie som vaksiner, parasittkontroll og årlige helsesjekker.
• Sporadiske uforutsette veterinærutgifter ved sykdom eller skade.
• Dyreforsikring, som mange opplever som en trygghet.
• Utskifting av leker, klorestativ og senger etter hvert som de slites.

Totalkostnaden ved å leve med en Ragdoll kan over et år ligge på nivå med en liten hund, særlig om du velger premiumfôr og forsikring. Å planlegge økonomisk og sette av en buffer til veterinærutgifter og utstyr gir mindre stress og mer rom til å nyte samværet med katten.

Følelsesmessig bør du være forberedt på en katt som kan knytte seg svært sterkt til deg. Noen Ragdoll følger favorittpersonen sin tett, sover i samme rom og kan bli litt urolige hvis denne personen reiser bort. En kjent kattepasser, gjenstander med din lukt og så stabile rutiner som mulig kan hjelpe katten å håndtere kortvarige separasjoner.

For barnefamilier er Ragdoll sitt milde temperament en stor fordel, men det betyr også at barna må lære å behandle katten varsomt. Ingen trekking, jaging eller røff lek. Med god veiledning kan barn og Ragdoll utvikle nære, tillitsfulle forhold som varer i mange år.

Kort sagt: Å leve med en Ragdoll handler om å nyte rolig selskap, litt ekstra pels på møblene og en stille skygge som ofte dukker opp der du er. Med tid, omsorg og kjærlighet blir de en dypt kjær del av familien og gir en jevn, trygg tilstedeværelse i hverdagen.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er Ragdoll-katter virkelig så avslappede og «slappe» som folk sier?

Mange blir helt slappe når de blir løftet opp og er uvanlig rolige og tolerante for håndtering, og det er der navnet kommer fra. Men ikke alle individer vil være fullstendig «slappe», og kattunger er ofte mer aktive og mindre avslappede enn voksne. Det rolige lynnet deres er genetisk, men påvirkes også av sosialisering og miljø.

Kommer Ragdoll-katter godt overens med barn og andre kjæledyr?

De er som regel vennlige, tålmodige og menneskeorienterte, noe som ofte gjør dem til et godt valg for familier med hensynsfulle barn. De lever vanligvis godt sammen med andre sosiale katter og til og med rolige hunder, så lenge introduksjonen skjer gradvis. Den tillitsfulle naturen deres gjør at de er avhengige av mennesker for å styre røff lek og sørge for at samspillet foregår trygt.

Hvor mye stell trenger egentlig pelsen til en Ragdoll?

Den halv‑lange pelsen er silkemyk og mangler tett underull, så den floker seg mindre enn hos mange langhårede raser, men trenger likevel jevnlig stell. De fleste klarer seg godt med børsting to til tre ganger i uken, og daglig i perioder med røyting. Det er spesielt viktig å følge med bak ørene, under beina og rundt kragen for å forebygge floker og hårballer.

Er Ragdoll‑katter virkelig bare egnet som innekatter, og hvorfor anbefales dette?

De fleste oppdrettere og veterinærer anbefaler å holde dem innendørs på grunn av deres tillitsfulle, lite «gatevernsomme» temperament. De er mindre tilbøyelige til å flykte fra fare og kan gå bort til fremmede, trafikk eller aggressive dyr. Et liv innendørs med klatrestativ, leketid og utsikt fra vinduer passer som regel godt til deres rolige, menneskeorienterte natur.

Hvilke helseproblemer er ragdoll-katter spesielt utsatt for?

Rasen har økt risiko for hypertrofisk kardiomyopati, en form for hjertesykdom med kjente genetiske varianter. De kan også være utsatt for blæresteiner, tannsykdommer og, som mange store katter, belastning på leddene hvis de blir overvektige. Det er viktig å velge oppdrettere som tester for hjertesykdom og å sette opp jevnlige kontroller hos veterinær.

Hvor store blir ragdollkatter, og når slutter de å vokse?

De er en av de større katterasene, og mange hanner blir 7–9 kilo tunge, mens hunnene er noe lettere. Veksten er langsom og jevn, og de når ofte ikke full størrelse og fullt utviklet pels før de er 3–4 år gamle. Det er viktig å følge nøye med på vekten, slik at størrelsen ikke blir til overflødig fett.

Er ragdoll-katter allergivennlige eller bedre for folk med allergier?

De er ikke hypoallergene og produserer fortsatt proteinene som utløser katteallergi. Noen opplever at de reagerer litt mindre på denne rasen, ofte på grunn av jevnlig stell og at katten lever innendørs, men dette er svært individuelt. Alle med allergi bør tilbringe tid med voksne katter fra samme linje før de bestemmer seg.

Trenger Ragdolls mye mosjon, eller er de for late til å leke?

De er som regel rolige og avslappede, men de trenger likevel daglig, aktiv lek for å holde seg i form og mentalt stimulert. Korte, fokuserte økter med fiskestangleker, apportleker og muligheter til å klatre passer dem godt. Uten nok aktivitet kan de bli overvektige og vise tegn på kjedsomhet gjennom mye mjauing eller sterk oppmerksomhetssøking.

Hvor pratsomme er Ragdoll-katter, og hva slags personlighet kan jeg forvente?

De har som regel myke stemmer og er vanligvis mindre pratsomme enn mange andre raser, selv om det varierer fra individ til individ. De fleste er kjærlige, menneskeorienterte og har en tendens til å følge eierne sine fra rom til rom. De liker ofte å bli holdt eller sitte tett inntil, men noen foretrekker å holde seg i nærheten fremfor å sitte på fanget.

Når får Ragdoll-kattunger sin fulle farge og intense blå øyne?

Kattungene blir født nesten helt hvite, og point-fargen utvikler seg gradvis i løpet av de første månedene. Som regel kan du se mønsteret tydelig når de er 3–4 måneder gamle, men fargen fortsetter å bli dypere til de er rundt 2–3 år. Den blå øyenfargen viser seg tidlig, men dybde og klarhet kan bli tydeligere etter hvert som kattungen modnes.

Kilder

• The Governing Council of the Cat Fancy (GCCF)
• Fédération Internationale Féline (FIFe)
• The British Ragdoll Cat Club
• The International Cat Association (TICA)
• Nordic Ragdoll Club