Boxer

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Leken, klovnaktig personlighet kombinert med sterke beskytterinstinkter
• Middels stor til stor, atletisk bygning med kort, lettstelt pels
• Svært menneskeorientert, ofte kalt en «borrelåshund» som trives best tett på familien
• Energisk og kraftfull, men som regel mild og tålmodig med barn når den er godt trent
• Trenger konsekvent trening, daglig mosjon og mental stimulering for å være lykkelig og veloppdragen

Utseende og pels

Boxer er en iøynefallende, atletisk hund som ser kraftig ut, men likevel lett på foten. De fleste voksne Boxere er rundt 53–63 centimeter høye ved skulderen, der hannene som regel er større og mer muskuløse. Vekten ligger ofte mellom 25 og 32 kilo, avhengig av kjønn, bygning og generell kondisjon. En godt avlet Boxer skal se sterk og veltrent ut, ikke tung eller overvektig. Fra siden ser man en tydelig firkantet silhuett, med dyp brystkasse, sterk rygg og lett opptrukket buklinje som gir hunden et sportslig, alltid-klar-til-aksjon-preg.

Hodet er ett av de mest karakteristiske trekkene hos Boxeren. Det er bredt og i god proporsjon til kroppen, med tydelig stopp og den klassiske brede, butte snuten. Snuten skal verken være smal eller lang. Kjeven er kraftig, med et karakteristisk underbitt som bidrar til den særegne Boxer-mimikken. Når den er avslappet, har Boxeren ofte et nysgjerrig uttrykk med lett rynker i panne og rundt øynene, som om den funderer på hva du har tenkt å gjøre neste gang. Øynene er mørke, uttrykksfulle og fulle av personlighet.

Pelsen er kort, glatt og ligger tett inntil kroppen. Hos en sunn og godt ernært hund har den en lett glans. Vanlige farger er:

• Fawn i nyanser fra lys gulbrun til dyp rød
• Tigret, som er fawn med mørke striper i varierende intensitet
• Hvite tegninger, som kan finnes på bryst, hals, ansikt og ben

Hvite Boxere finnes og kan være flotte familiehunder. I mange klubber og avlsprogrammer brukes de likevel ikke i avl fordi store hvite partier kan være knyttet til økt risiko for døvhet. Boxere med kuperte ører eller stumphale kan fortsatt ses i enkelte land, men i mange områder er det nå krav om naturlige ører og full hale, noe som fremhever rasens livlige uttrykk og den pisklignende, logrende halen.

Pelsstellet hos Boxer er enkelt å håndtere. En rask ukentlig gjennomgang med en gummihanske eller en myk naturbørste holder som regel for å fjerne løse hår og bevare glansen. I røytesesongene vår og høst kan det lønne seg å børste litt oftere for å holde hårmengden nede på klær og møbler. En skånsom avtørking med en fuktig klut over kropp og ansikt fungerer fint mellom badene. Bading bør kun gjøres ved behov, med en mild hundesjampo, slik at de naturlige hudoljene ikke vaskes bort.

Hudfoldene rundt snuten trenger ekstra oppfølging. Der kan det samle seg fuktighet og matrester som kan gi irritasjon hvis det ikke holdes rent. Skånsom avtørking av ansiktet etter måltider og jevnlig sjekk av huden forebygger problemer. Klørne bør klippes jevnlig; Boxere er aktive hunder, men sliter ikke nødvendigvis ned klørne på mykt underlag. Riktig stell av ører, godt tannstell og regelmessige veterinærkontroller bidrar til at Boxeren både ser ut og føler seg på sitt beste.

Temperament og personlighet

Boxer omtales ofte som «hundeverdens Peter Pan», fordi den beholder sin lekenhet og ungdommelighet langt inn i voksen alder. Dette er en energisk, glad rase som trives best i tett samspill med menneskene sine. En godt sosialisert Boxer er vanligvis vennlig og utadvendt, med et sterkt ønske om å være med på familiens daglige gjøremål. Du vil sjelden finne en Boxer som er fornøyd med å ligge alene i et annet rom i lengre perioder; de fleste vil helst følge eieren fra oppgave til oppgave, alltid klare for en lekestund eller en kos.

I familien er Boxeren som regel kjærlig og svært lojal. Mange eiere opplever at Boxeren oppfører seg som en stor, mild klovn hjemme, ruller rundt på ryggen, «bokser» lekent med frambena og finner på tullete leker. De knytter seg ofte spesielt sterkt til barn, og når de er riktig trent og under tilsyn, kan de være tålmodige og tolerante lekekamerater. Den solide kroppsbygningen gjør at de tåler livlige hjem, men begeistringsnivået må ofte styres. Det er viktig å lære både hund og barn hvordan de skal omgås respektfullt, spesielt rundt mat, leker og høyenergisk lek.

Overfor fremmede kan Boxere variere. Noen er svært sosiale og utadvendte, mens andre er mer reserverte. Felles er ofte en tydelig årvåkenhet og sterk lojalitet. En typisk Boxer vil varsle når noen kommer til døren, og har en fysisk tilstedeværelse som kan virke avskrekkende ved behov. De fleste Boxere søker ikke konflikt, men vil som regel stå på sitt dersom de opplever at familien er truet. God tidlig sosialisering hjelper til med å kanalisere disse beskytterinstinktene på en rolig og kontrollert måte.

Sammen med andre hunder og dyr kan Boxere fungere svært godt, særlig hvis de vokser opp sammen og sosialiseres tidlig. Lekestilen deres er ofte fysisk, med bryting og «body slams», noe som kan bli overveldende for mer forsiktige eller sarte raser. Gode, kontrollerte introduksjoner, spesielt mellom hunder av samme kjønn, er viktige. Noen Boxere kan vise samekjønnsaggresjon etter hvert som de modnes, så eiere må være forberedt på å styre samspill, bruke bånd ved behov og trene inn sikker innkalling og god kontakt også i miljøer med mye forstyrrelser.

I hverdagen foretrekker Boxeren aktivt samvær fremfor et stille, lavmælt liv. De er følelsessterke hunder som reagerer tydelig på stress og ensomhet. Lange dager alene kan føre til kjedsomhet og frustrasjon, som igjen kan vise seg som destruktiv gnaging, overdreven bjeffing eller annen oppmerksomhetssøking. De tåler dårlig hard behandling eller kjefting og husker urettferdighet. På den positive siden: når de møtes med kjærlighet, tydelige grenser og konsekvente regler, er Boxere som regel hengivne, livsglade venner som kombinerer lekenhet med nok alvor til å vokte hjemmet og passe på familien.

Vanlige utfordringer med rasen er overdreven begeistring, hopping på folk, trekking i bånd og vansker med å holde roen i spennende situasjoner. Dette er ikke tegn på en «dårlig» hund, men uttrykk for en svært energisk, menneskefokusert rase som trenger veiledning. Med tålmodighet, jevnlig trening og forståelse for Boxerens emosjonelle natur kan disse utfordringene snus til styrker – samtidig som man bevarer livsgnisten som gjør rasen så høyt elsket.

Trening og mosjon

Å trene en Boxer kan være både givende og underholdende. Rasen er som regel intelligent, nysgjerrig og ivrig etter kontakt med mennesker. Samtidig har mange Boxere en dose selvstendighet og humor som kan gjøre treningsøktene uforutsigbare. De virker ofte som om de spør: «Hva får jeg igjen for dette?» – og kan gjøre øvelsen perfekt det ene øyeblikket for så å legge til sin egen lekne vri i det neste. Nøkkelen til god Boxer-trening er balanse: faste, rettferdige regler kombinert med positiv forsterkning og god variasjon.

Boxere responderer best på treningsmetoder som belønner ønsket atferd med godbiter, leker, ros og lek. Harde korrigeringer eller fysisk kraftbruk har lett for å stenge dem ned eller utløse motstand. De er følsomme hunder som raskt fanger opp stemningsleie og tonefall. Korte, konsentrerte økter fungerer som regel bedre enn lange, monotone repetisjoner. Fem–ti minutters godt planlagt trening flere ganger om dagen er ofte mer effektivt enn én lang økt. Ved å blande inn leker og små «konkurranser» i treningen, holder du motivasjonen oppe og gjør trening til en positiv vane i stedet for en plikt.

Grunnleggende lydighet er helt nødvendig for en Boxer, både på grunn av styrke og energinivå. Kommandoer som sitt, dekk, bli og «la være» er mer enn triks – de er verktøy for å ivareta sikkerheten til både hunden og omgivelsene. Gå pent i bånd og sikker innkalling er spesielt viktige. Mange eiere opplever at valpekurs og senere videregående lydighetskurs gir den strukturen og sosialiseringen unge Boxere trenger. Slike kurs gir også verdifull eksponering for ulike mennesker, hunder og miljøer, noe som gir mer balansert atferd senere i livet.

Mosjonsbehovet hos Boxer er forholdsvis høyt. Dette er ikke en rase som trives med en kort luftetur rundt kvartalet og deretter en dag på sofaen. De fleste voksne Boxere har godt av minst én til to timers fysisk aktivitet per dag, fordelt på flere økter. Aktiviteter som passer godt for Boxere, er for eksempel:

• Rask gange eller turer i variert terreng
• Løping løs i trygge, inngjerdede områder
• Hentleker eller dralek som gir mulighet for sprint og kraftbruk
• Canicross, jogging eller å løpe ved sykkel når hunden er fullvoksne og godt trent

På grunn av den korte snuten er Boxeren utsatt for overoppheting og pustevansker i sterk varme eller høy luftfuktighet. Aktivitet i varmt vær må planlegges nøye. Velg kjøligere tider på dagen, sørg for rikelig med vann, og følg med på tegn til ubehag som kraftig pesing, sikling eller plutselig tempo­fall.

Mental stimulering er minst like viktig som fysisk mosjon. En understimulert Boxer kan bli meget kreativ på uheldige måter, for eksempel ved å «omdesigne» hagen eller skoene dine. For å holde hodet i sving kan du vurdere:

• Lukteleker og nesearbeid
• Fôringsleker og aktivitets-/puzzle-leker
• Enkle agility- eller hinderløyper i hagen
• Triksetrening, som å snurre, bukke eller gå slalåm mellom beina

Mange Boxere gjør det svært bra i hundesporter som lydighet, agility, rallylydighet og til og med søk og redning når de trenes riktig. Deres atletiske kropp og vilje til å samarbeide med en trygg fører gjør dem til allsidige partnere. Nøkkelen er å introdusere nye aktiviteter gradvis, holde øktene morsomme og alltid avslutte med mestring. Med konsekvent trening og jevnlig mosjon modnes Boxeren til en veloppdragen, tilfreds følgesvenn som er lett å ha med både hjemme og offentlig.

Helse

Boxer er generelt en robust og atletisk rase, men den er også forbundet med flere helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere må ta på alvor. Kunnskap om vanlige sykdommer, evne til å oppdage tidlige tegn og samarbeid med seriøse oppdrettere og veterinærer øker sjansen for et langt og komfortabelt liv for hunden.

En av de største bekymringene i rasen er hjertesykdom. Boxere er kjent for å ha økt risiko for tilstander som aortastenose og Boxer-kardiomyopati, også kalt arytmogen høyre ventrikkel-kardiomyopati. Disse kan påvirke hjertets struktur og rytme, og kan i noen tilfeller føre til besvimelser eller, i alvorlige tilfeller, plutselig død. Seriøse oppdrettere undersøker ofte avlsdyr med hjertespesialist, inkludert ekkokardiografi og Holter-registrering. For eiere er regelmessige helsesjekker og rask oppfølging av symptomer som hosting, slapphet eller kollaps avgjørende.

Kreft er et annet stort tema hos Boxere. De ser ut til å ha høyere risiko enn mange andre raser for ulike svulster, blant annet mastcelletumorer, lymfom og enkelte hjerne- og beinkreftformer. Tidlig oppdagelse er kritisk. Eiere bør jevnlig kjenne gjennom hud og kropp etter kuler, fortykninger eller endringer i størrelse og form på eksisterende utvekster. Alt mistenkelig bør vurderes av veterinær så raskt som mulig. Et sunt kosthold, riktig kroppsvekt og å begrense eksponering for miljøgifter der det er mulig kan bidra noe, selv om genetikk spiller en stor rolle.

Boxere kan også få ortopediske problemer som hofteleddsdysplasi og spondylose. Ansvarlige oppdrettere røntger ofte hofter og rygg før avl. Å holde hunden slank, spesielt i vekstperioden, reduserer belastningen på ledd og rygg. Aktiviteter som gir kraftige støt mot unge ledd, som gjentatte høye hopp, bør begrenses til skjelettet er ferdig utviklet, vanligvis rundt 18-månedersalderen.

Den korte snuten gir også en viss grad av brachycephale trekk, som kan påvirke pust og varmeregulering. Selv om Boxere ikke er blant de mest ekstremt kortsnutede rasene, kan de likevel ha støyende pust, snorking og redusert varmetoleranse. Forsiktig tilrettelegging i varmt vær er viktig, og eiere bør unngå hard trening i varme eller høy luftfuktighet. I noen tilfeller kan veterinær anbefale kirurgisk korrigering av trange luftveier.

Andre helseaspekter omfatter:

• Hypotyreose, som kan gi vektøkning, slapphet og hudproblemer
• Allergier og hudlidelser, ofte med kløe, ørebetennelser eller utslett
• Degenerativ myelopati, en fremadskridende nevrologisk sykdom som rammer bakbeina hos eldre hunder

Ansvarlige oppdrettere deltar ofte i anbefalte helseprogrammer, som kan inkludere hjerteundersøkelser, hofterøntgen og genetiske tester der slike finnes. Fremtidige eiere bør føle seg trygge på å spørre oppdrettere om helsehistorikk i linjene, levetid på nære slektninger og eventuelle kjente problemer.

Forventet levetid hos Boxer er vanligvis rundt 9–12 år. Noen lever lengre, særlig når de er omhyggelig avlet og godt ivaretatt, men rasen regnes generelt ikke som langlivet sammenlignet med mange mindre raser. For å støtte Boxers helse gjennom livet bør eiere legge vekt på:

• Et balansert, fôr av høy kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå
• Regelmessig, tilpasset mosjon som bygger og bevarer muskulatur uten overbelastning
• Rutinemessig veterinæroppfølging, inkludert vaksiner, parasittbeskyttelse og tannkontroll
• Vektkontroll for å holde hunden slank og lett på leddene

Ved å være informert og ha et godt samarbeid med veterinær kan Boxereiere bedre hundens livskvalitet og få mange aktive, kjærlige år sammen.

Historie og opprinnelse

Boxerens historie går tilbake til Tyskland på slutten av 1800-tallet, selv om røttene strekker seg lenger tilbake i europeisk jakthistorie. Det er allment akseptert at Boxeren stammer fra en nå utdødd rase kalt Bullenbeisser, som ble brukt til jakt på storvilt som villsvin og bjørn. Bullenbeisseren selv stammet fra gamle mastifftyper som fulgte jegere og soldater rundt om i Europa. Over tid foredlet tyske oppdrettere disse sterke, modige hundene til mer smidige og allsidige brukshunder.

Ved å krysse Bullenbeisser med mindre, mer atletiske raser, blant annet tidlige varianter av engelsk bulldog, utviklet man en hund som kombinerte kraft med fart. Resultatet var en firkantet, muskuløs hund med karakteristisk hode og kraftig bitt egnet til å holde kontroll på store dyr. Navnet «Boxer» antas av mange å komme av hundens karakteristiske bruk av frambena i lek eller kamp, som om den bokser. Om dette er historisk korrekt eller mer en romantisk forklaring, kan diskuteres, men navnet passer godt til rasens livlige, «pawsende» lekestil.

Boxeren gikk etter hvert ut over rollen som jakthund og fikk plass i flere typer arbeid. Kombinasjonen av intelligens, lærevillighet og sterke vaktinstinkter gjorde dem velegnet til politi- og militærarbeid. Tidlig på 1900-tallet tjenestegjorde Boxere som sambandshunder, pakkbærere og vakthunder under begge verdenskriger. Evnen til å knytte seg sterkt til føreren og holde hodet kaldt under press viste seg svært verdifull. Disse erfaringene bidro til å gi Boxeren rykte som både pålitelig brukshund og trofast familiebeskytter.

I samme periode ble raseklubber dannet for å standardisere Boxerens utseende og mentalitet. Engasjerte oppdrettere arbeidet for å finpusse eksteriør og gemytt, og la vekt på hunder som ikke bare var modige og sterke, men også stabile, vennlige og egnet som familiehunder. Rasen spredte seg fra Tyskland til resten av Europa og deretter til Nord-Amerika, og ble populær både som utstillingshund og som følgesvenn. Rundt midten av 1900-tallet var Boxeren godt etablert i mange land og ble verdsatt som en allsidig brukshund og familiehund.

I dag er Boxeren først og fremst kjent som familiehund, selv om den fortsatt bærer med seg mange av sine bruksegenskaper. Den finnes i lydighets- og agilityringen, i tjeneste- og terapihundarbeid og i ulike hundesporter der energi og entusiasme kommer til sin rett. Mange politi- og militærenheter har gått over til andre raser, men enkelte Boxere brukes fortsatt i spesialroller, særlig der et vennlig og lite truende ytre er en fordel.

Til tross for endringer i arbeidsoppgaver er Boxerens kjerneegenskaper lette å kjenne igjen. Den er fortsatt atletisk, beskyttende og følelsesmessig nært knyttet til sine mennesker. Moderne avlsarbeid fokuserer på å bevare rasens helse og gemytt samtidig som man opprettholder det klassiske Boxer-preget. Enten man ser den i utstillingsringen, i full fart på et jorde eller sammenkrøllet på sofaen med familien, bærer Boxeren med seg en historie der styrke og mot går hånd i hånd med en overraskende leken og varm natur.

Å leve med rasen

Å leve med en Boxer er en gledelig, ofte hysterisk morsom opplevelse – men det passer ikke for alle. Rasen krever tid, engasjement og et reelt ønske om å dele hverdagen svært tett med en hund. Fremtidige eiere bør vurdere livssituasjonen sin nøye før de tar en Boxer i hus.

Noe av det første man legger merke til, er Boxerens behov for selskap. Disse hundene passer som regel dårlig i hjem der folk er borte store deler av dagen, hver dag. En ensom Boxer kan bli engstelig eller svært lei seg, noe som kan føre til gnaging, graving, mye lyd eller andre uønskede handlinger. De trives best i hjem der noen er til stede en god del av dagen, eller der man kan ordne med hundepass, hundebarnehage eller mulighet til å ha hunden med på jobb når det lar seg gjøre.

Energien hos en Boxer preger også familiens rutiner. Du må regne med å legge inn faste turer, lek og trening i timeplanen. Mange eiere opplever at Boxeren blir roligere og mer fornøyd når den har en tydelig struktur, med faste tider for aktivitet, måltider og hvile. Uten slik struktur kan hunden oppleves som «alltid på», på jakt etter noe å gjøre. Inngjerdet hage er svært nyttig for trygg løslek, men erstatter ikke daglige turer og mental stimulering.

Når det gjelder plass, kan Boxere tilpasse seg ulike bosituasjoner, inkludert leilighet, så lenge de får nok mosjon. Innendørs oppfører de seg ofte som store kosehunder, til tross for størrelsen. De liker å ligge tett inntil, lene seg mot deg eller sove med hodet i fanget ditt. Den korte pelsen gjør at de er mer følsomme for kulde enn enkelte andre raser, så de setter pris på en varm liggeplass, spesielt om vinteren. En god hundeseng med støttende polstring er viktig for leddkomfort, særlig når hunden blir eldre.

Nye eiere bør forberede seg på kostnader utover selve kjøpsprisen. Årlige utgifter omfatter gjerne:

• Fôr av god kvalitet tilpasset en middels til stor, aktiv rase
• Rutinemessige veterinærbesøk, vaksiner og parasittbehandling
• Forsikring eller egen spareordning til uforutsette veterinærutgifter
• Kurs og trening, spesielt de første ett til to årene
• Utstyr som bånd, sele, leker, senger og stelleutstyr

Boxere kan være svært sterke i bånd, så en godt tilpasset sele som gir både bevegelsesfrihet og god kontroll er ofte et bedre valg enn kun halsbånd. Holdbare leker er et must, siden mange Boxere er ivrige tyggere. Se etter solide gummileker, kraftige draleker og aktivitetsleker som tåler røff bruk. Myke bamser kan fortsatt være populære, men bør brukes under tilsyn – de kan fort bli ribbet for fyll.

Innendørs er det lurt å «valpesikre» grundig før Boxeren kommer i hus. Fjern eller sikre ting som kan tygges på eller svelges, som ledninger, sko, barnetøysleker og små gjenstander. Å lære inn klare grenser fra starten, for eksempel at hunden ikke får hoppe opp på kjøkkenbenken eller mase ved bordet, gjør hverdagen med en energisk unghund langt enklere. Konsekvens fra alle familiemedlemmer er avgjørende, så alle bør være enige om regler og følge dem.

Stellrutinen for Boxer er enkel, men viktig. Planlegg ukentlig børsting, regelmessig kloklipp og ørerens. Et enkelt hundestellsett med gummibørste, klotang eller klosliper og en mild ørerens dekker det meste. Hudfoldene i ansiktet bør sjekkes og renses ved behov. Mange Boxere sikler litt, særlig når de er oppspilte eller forventer mat, så det kan lønne seg å ha et eget «Boxer-håndkle» lett tilgjengelig.

Til slutt bør du tenke gjennom det emosjonelle ved å leve med en Boxer. Dette er ofte følsomme hunder som knytter seg dypt til menneskene sine. De reagerer gjerne på stemningen i hjemmet og forsøker ofte å trøste familiemedlemmer som er lei seg. Når de får tid, trening og kjærlighet, blir de en integrert del av familien – ikke bare et kjæledyr. For den som trives med en aktiv livsstil, mye latter og en hund som virkelig vil være delaktig i alt du gjør, kan Boxeren være et fantastisk valg. Det krever ekte innsats, men belønningen er en lojal, underholdende og kjærlig følgesvenn som setter varige spor i hjertene til dem den bor sammen med.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er boxere gode familiehunder, og hvordan er de sammen med barn?

Denne rasen er vanligvis kjærlig, leken og beskyttende overfor familien sin, og kommer ofte veldig godt overens med barn. På grunn av den sprelske energien og styrken kan de ved et uhell velte små barn, så tilsyn og tidlig trening er viktig. Med riktig sosialisering blir de som regel lojale følgesvenner som liker å være med på alle familiens aktiviteter.

Hvor mye mosjon trenger en Boxer hver dag?

Dette er en svært energisk brukshundrase som vanligvis trenger minst 60 til 90 minutter med fysisk aktivitet hver dag. Dette bør omfatte raske turer, lekeøkter og mentale utfordringer som trening eller nesearbeid. Uten nok aktivitet kan de bli urolige, ødeleggende eller veldig munnfikserte.

Hvilke helseproblemer er boxere utsatt for?

De har økt risiko for enkelte hjertesykdommer som kardiomyopati og aortastenose, samt kreftformer som mastcelletumorer og lymfom. Hofteleddsdysplasi, leddgikt, allergier og ulike hudproblemer er også relativt vanlige. Regelmessige veterinærkontroller, undersøkelser og det å holde hunden slank er spesielt viktig for denne rasen.

Er Boxer et godt valg for førstegangs hundeeiere?

De kan passe for dedikerte førstegangseiere som er forberedt på en sterk, energisk hund som trenger jevnlig trening og daglig mosjon. At de er intelligente og gjerne vil være til lags er en fordel, men stahet og stor entusiasme kan være krevende. Valpekurs og videre oppfølging med trening anbefales på det sterkeste.

Hvorfor har boxere et flattrykt ansikt, og gir det pusteproblemer?

De har en brachycefal hodeform med kort snute og bred skalle, noe som gir dem det karakteristiske «firkantede» ansiktet. Denne hodeformen kan bidra til snorkende eller anstrengt pust, dårlig toleranse for varme og hos noen hunder klinisk brachycefalt luftveissyndrom. Eiere bør unngå hard trening i varmt eller fuktig vær og følge nøye med på tegn til pustevansker.

Hvor lenge lever boxere vanligvis?

Gjennomsnittlig levealder er rundt 9 til 12 år. Genetikk, ansvarlig avl, kroppsvekt og forebyggende helseoppfølging har stor betydning. Regelmessige veterinærkontroller og tidlig oppdagelse av hjertesykdom eller kreft kan noen ganger forbedre både livskvalitet og levetid.

Sikler boxere mye, og er de rotete hunder?

Mange individer sikler, særlig etter at de har drukket, trent eller når de gleder seg til mat, på grunn av løse lepper og hengende kinn. De kan også være litt slurvete når de drikker og sprute både vann og spytt. Det kan være lurt å ha håndklær lett tilgjengelig og tørke rundt munnen jevnlig for å holde det mer ryddig.

Hva slags pelsstell trenger en Boxer?

De har en kort, glatt pels som røyter hele året, men som er lett å stelle med ukentlig børsting og et bad innimellom. Hudfoldene i ansiktet og leppene bør sjekkes og rengjøres forsiktig for å unngå fuktighetsrelaterte hudproblemer. Regelmessig klipp av klør, sjekk av ører og tannstell er fortsatt viktig, selv om selve pelsen er lettstelt.

Kan boxere bo i leilighet, eller trenger de et hus med hage?

De kan tilpasse seg livet i leilighet hvis de får nok mosjon og mental stimulering hver dag. En inngjerdet hage er en fordel, men ikke nødvendig, så lenge eierne sørger for flere daglige turer og aktiv lek. De er svært menneskeorienterte og bør bo inne sammen med familien, ikke utendørs eller i kennel.

Er boxere aggressive eller beskyttere av natur?

De er som regel selvsikre og årvåkne, med en naturlig tilbøyelighet til å være oppmerksomme og beskyttende overfor hjemmet og familien. Godt avlede og godt sosialiserte hunder er vanligvis vennlige og lekne, ikke aggressiv uten grunn. Tidlig eksponering for mange ulike mennesker og situasjoner, kombinert med tydelig trening, hjelper til med å kanalisere deres beskyttelsesinstinkt på en riktig måte.

Kilder

• The Boxer Club UK
• Boxer Klub e.V. Germany
• Svenska Boxerklubben (Swedish Boxer Club)